Tur rundt Store Gryta

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Rundt Store Gryta

Lillomarka Naturreservat er Lillomarkas største verneområde. Det er langt og smalt, med den trange, ville Grytedalen i sentrum. Dagens tur er en rundtur i den sørlige delen av naturreservatet.
Turen er litt av en villmarkstur, bare fem minutters gange fra bussholdeplassen på Solemskogen.
Lillomarka kan by på det også!

Vi skal rundt Store Gryta, som er et av Lillomarkas største vann.

NB! I april 2024 kom min nyeste bok Veiviser for Lillomarka. Den inneholder 40 korte og lange turer i hele Lillomarka. Du finner den her.

Til samleside for turforslag


Turen er bare drøyt tre kilometer, men det lønner seg å ta seg god tid. Går du til Solemskogen til fots får du en fin dagstur.
Siden terrenget er forholdsvis krevende og det er mye å se på, bør du beregne to timer på turen.
Det er ingen grunn til å forhaste seg når du går et sted du aldri har vært før.
Det lønner seg å ha godt fottøy, lette fjellstøvler eller solide terrengsko med kraftige såler.

Turen forlater alt som heter merkete løyper så fort som mulig. Her går vi virkelig utenfor allfarvei!

Turen begynner på bussholdeplassen på Solemskogen. Vi går ned Gryteveien, den bratte veien ned til venstre når vi kommer av bussen.
Etter å ha passert en klynge hus i Birger Aaneruds vei nede i bakken tar den kjørbare delen av veien slutt. Veien blir enda brattere, og likner mest på ei ur.
Asfaltrester viser at ura har vært bilvei en gang.

I bunnen av dalen står det flere løype- og stiskilt. Vi tar til høyre, bortover grusveien.

IMG_4772
Snart ser vi en åpen slette på en liten haug til venstre, med en fin bålplass. Her ligger en av de mange tuftene etter hus som sto her på Solemskogen.
Bak denne haugen går en fin, håndbygd vei over myra, som viser hvordan de første veiene på Solemskogen så ut.
Men hvis du er på jakt etter forlatte tufter og gamle veier har jeg et annet forslag:
Jeg har laget et eget turtips for Solemskogens bakli.

Fortsett langs veien, helt til den ender ved bredden av Store Gryta. Her er det tid for å stoppe opp.

IMG_4777
Store Gryta er et vakkert vann. På dette stedet har det ligget to hus som begge drev hytteutleie i stor stil.

Grytestua kart IMG_5107 Grytestua ruin

På en haug til venstre for veien lå Grytestua, høyt og fritt med utsikt over vannet.
Her hadde Martin Olafsen, som var ekspeditør ved Pellerin margarinfabrikk, tre parseller med strandlinje og båtrett. I 1907 hadde han bygd seg hovedhus, fem hytter til utleie, samt fjøs, privet, flaggstang, båt, stakittgjerde og «en del arrangements for friluftskafe», kan Anne Sæteren fortelle i sin bok om Solemskogen. Tilbudet var populært. I 1911 var anlegget på Grytestua utvidet til 11 bygninger.
Kommunen motarbeidet virksomheten av hensyn til drikkevannet. Etter årelang tautrekking kjøpte kjøpte kommunen eiendommen i 1912. Alt ble revet.
På bildene ovenfor ser vi kart over Grytestua til venstre, hentet fra Anne Sæterens bok. Til høyre ser vi ruinene etter hovedhuset på Grytestua, slik de ser ut i dag.

Vi går tilbake hundre meter, og ser at det tar av en liten vei over bekken og opp en bakke.

Trollhaugen
Vi går opp bakken og kommer til tuftene etter Trollhaugen. Her sto et stort hus med flere utleiehytter. Det ble bygd i 1922 og ble revet i 1962. Ved den gamle grunnmuren forteller et informasjonsskilt om stedet.

Her forlater vi den slagne landevei, og begynner på den villmarkspregete delen av turen.
Vi tar stien rett fram fra ruinene, og sørger for å ikke ta stien mot venstre. Den er veldig bratt og kronglete, og ender på veien nede ved vannkanten.

IMG_4779
Grensa til Lillomarka naturreservat går akkurat i enden av Store Gryta. Skogens ensomhet omslutter oss med en gang. Her er det ikke stor trafikk, stien er smal og terrenget er bratt. Men stien er grei å gå og enkel å finne.
Den virker vedlikeholdt, men terrenget heller så mye at vi må jobbe litt underveis.

IMG_4805
Lia ned mot Store Gryta er noe for seg selv. Vi passerer tre store urer med kjempestore stein. Stien går nokså nær vannet.
Stien gjennom ura er delvis jevnet ut, så noen steder ser den ut som en vei. Når ura blir for grov må vi klyve mellom steinene.

IMG_4790
Bildene er tatt om formiddagen. Vi befinner oss definitivt på skyggesida.
Ta en titt opp i lia nå og da. Her er det virkelig bratt. Vi går i et stort naturens rom.


IMG_4781
Mange av steinene i ura ser ut som om de er malt med rød maling. Dette er ikke lav, men en trådformet, encellet grønnalge som opptrer i kolonier. Den beskytter seg mot solskinnet med rød farge.
Det er det samme fenomenet vi kan se når snøflekker får et rødskjær om sommeren.
Grønnalgen heter fiolstein (Trentepohlia iolithus). Når det er varmt og fuktig skal den lukte som fioler. Den som går her en fuktig sommerkveld får kjenne etter.

IMG_4786
En stein der fiolstein og kartlav lever side om side.

IMG_4794
På det smaleste punktet i Store Gryta ligger en odde med et stort svaberg på vestsida. På toppen er en fin leirplass.
Det er lett å lengte dit når man går i skyggen, en solfylt formiddag om høsten.

IMG_4797
Rett overfor svaberget ligger det også en fin liten leirplass. Her er det fint å raste, litt seinere på dagen enn da jeg var der.

IMG_4801
I Store Gryta ligger det en nydelig liten øy. Den troner som et skip på vannet.
Dit kommer ingen. Det er ingen båt i vannet, og siden bading er forbudt er det heller ikke lov å svømme ut til øya.

Vi fortsetter innover mot nordenden av vannet. Hvis vannstanden er høy, som det var da jeg gikk turen, er stien oversvømmet noen få steder. Da må vi ta en liten omvei gjennom ur og krattskog. Slikt hører med på en villmarkstur.
I nordenden av vannet slynger Grytebekken seg gjennom en ganske lang myr. Her er det vanskelig å komme over hvis det ikke er veldig tørt. Vi følger derfor stien langs myra.
Da jeg gikk her i oktober 2020 var det nedbørsrekord. Det var umulig å gå på stien, som går i myrkanten. Det bar opp i ur og kratt igjen. Men det gikk fort over.

Bekken er lett å komme over i de første strykene ovenfor myra. Her støter vi på en sti som kommer ned dalen, og som går ned lia fra Grisputten.
Stien er en luresti som går fra den blåmerka stien ved Grisputten ned til østsiden av Store Gryta.
Den tar av ned lia når du er midt på putten.
I Grytedalen følger den en gammel driftsvei som må ha vært brukt til tømmerdrift.

IMG_4812
Stien kjenner vi igjen på noen mørkeblå, vertikale merker på ei gran på vestsida av bekken. De samme merkene har vært malt på et tre der stien tar av ved Grisputten, men de er visstnok fjernet.
Merkene er ikke malt av Turistforeningen, men av anonyme entusiaster. Stien gjør det lett å krysse Grytedalen, noe som åpner for flere fine ruter gjennom Lillomarka naturreservat.

Hvis du vil se noe interessant kan du gjøre en liten avstikker fra turen rundt Store Gryta, og følge lurestien innover Grytedalen, på østsida av bekken.
Stien går langs bekken et stykke, før den tar til høyre opp lia mot Grisputten.

IMG_4480
Rett før stien tar opp lia krysser den under en svær rotvelt, der ei kjempegran har gått over ende. Under rotvelten er det en fin klopp, nesten ei bru av fint lagte tømmerstokker. Ser du nøyere etter vil du oppdage at det er merker etter stokkene under rotvelten. Det digre treet har stått oppå kloppen!
Treet må ha vokst i minst hundre år for å bli så stort. Den kloppen vi står på må altså være mye eldre. Først har noen lagt kloppen for å lage vei. Så har de sluttet å bruke veien, og grana kunne slå rot. Deretter har den vokst til ei kjempegran. Så kom en høststorm, veltet grana og blottla kloppen under rota.

Det går et historiens sus gjennom skogen når man står her og tolker granrotas tause budskap.

Herfra kan du altså gå opp til Grisputten, og ta runden hjem over Slengfehøgda. Da går du en enda lenger tur i naturreservatet.
Se bilder fra området her.

Hvis du vil tilbake til Solemskogen snur du ved vindfallet, går tilbake igjen og krysser bekken. Følg stien sørover langs myra.
I et skogholt med unge bjørketrær kommer vi opp på hovedstien som går langs vestsiden av Store Gryta.
Tar du den til høyre vil du se at den fortsetter nordover og innover, før den ganske snart svinger opp på åsen vest for Grytedalen. Den treffer den blåmerka stien som går øst/vest sør for Veitjern.
Vi skal hjem igjen og tar til venstre, sørover langs vannet.

IMG_4813
Går du turen rundt Store Gryta den andre veien er det viktig å være oppmerksom akkurat her. Lurestien kan være vanskelig å finne.
Den er merket med blå merker på noen stammer i bjørkeholtet, akkurat når du er på høyde med nordenden av vannet.

Det er stor forskjell på de to sidene av Store Gryta. Østsida er bratt og vill, og ligger i dyp skygge til et stykke ut på ettermiddagen.

IMG_4823
Vestsida er vennlig og åpen, med småkupert terreng og myk, god sti. Her er det mange fine rasteplasser, og en avstikker til odden med det store svaberget er obligatorisk. Her tar vi en pause.

DSC00380
Ved siden av svaberget er det en fin, sørvendt hvileplass helt nede ved vannet. Dette bildet er fra en dag tidlig i mai.

I sørenden av Store Gryta er terrenget ganske bratt igjen. Følger du hovedstien langs vannet er det vanligvis greit å komme fram. Det er noen våte partier der som kan være litt kronglete når vannstanden er høy.

IMG_4824
Ved utløpet må du gå over noen glatte stokker for å krysse bekken.
Synes du det er ubehagelig å balansere over stokkene, er det like greit å holde seg høyt i terrenget og ikke gå ned til vannet det siste stykket.
Ikke forsøk å gå ned svabergene ved utløpet. De er veldig bratte.

Følg i stedet en av de mange stiene som går rett fram på toppen av svabergene ved utløpet, fem-ti meter høyere enn vannet. Da kommer du snart til den blåmerka stien som går fra Solemskogen til Fjellvang/Sinober, forbi tjernet Lille Gryta som ligger rett oppe i åsen. Går du ned til venstre langs blåstien passerer du bekken på ei solid bru. Deretter kan du gå opp til Solemskogen igjen, eller ta til høyre i bunnen av dalen, og følge den blåmerka stien ned bakken, til Monsetangen og Kjelsås.
Da kommer du inn på Solemskogturen, som er beskrevet her.

Turen kan selvfølgelig gås begge veier. Jeg ville vurdert retningen ut fra tida på dagen, altså hvor sola står. De fleste vil nok ha den beste opplevelsen hvis de tar den krevende delen på østsida først, og nyter sola på hjemveien.

Turforslaget er lagt ut i oktober 2020. Revidert om partiet i nordenden 1. november.

Til samleside for turforslag

Tur rundt Store Gryta