Slåttemyra – orkideenes naturreservat | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Slåttemyra – orkideenes naturreservat


Til samleside for turforslag

NB! I april 2024 kom min nyeste bok Veiviser for Lillomarka. Den inneholder 40 korte og lange turer i hele Lillomarka. Du finner den her.

Slåttmyra naturreservat ligger helt nord i Lillomarka, like øst for Movann. Lokalt heter myra Slåttemyra med e, så vi skriver navnet slik her. Myra er en rikmyr på kalkrik grunn. Det er en sjelden myrtype i dag, siden de fleste slike myrer er dyrket opp for lengst. Slåttemyra ble slått av plassene Laskerud og Sørli fram til slutten av krigen, og kyrne trakk til myra for å beite når de gikk i skogen. Myra ble bare slått de årene det var for lite høy på småbruket, så slåtten foregikk stort sett hvert annet eller tredje år.
Kombinasjonen av kalkholdig grunn, slått og beite gjennom hundre år førte til at Slåttmyra har en unik flora. Særlig er orkideblomstringen rik. Myra ble foreslått som verneområde i forbindelse med landsplanen for myrreservater i 1970. I 1981 ble 115 mål av Slåttemyra vernet, med det offisielle navnet Slåttmyra naturreservat.
Orkideblomstringen er på sitt flotteste i månedsskiftet juni/juli. Da bør du besøke denne botaniske perlen.
Etterpå kan du gå en lang, fin skogstur gjennom Lillomarka til byen eller ned til Nittedal.

Husk at Slåttemyra er ei myr, og at det er liten vits i å besøke naturreservatet hvis du ikke går ut i myra for å se blomstene på nært hold.
Myra er halvblaut, med mye vegetasjon. Det går noen få stier over myra, men du må være forberedt på å gå utenom dem.
Velg fottøy etter forholdene.
Er det vått i terrenget bør du ha gummistøvler. Det går an å bruke Goretex-sko hvis det er forholdsvis tørt i skogen, og du går forsiktig.
Med vanlige joggesko blir du våt på beina.
Er været fint gjør det ingen ting om du blir litt våt. Du kan du gå deg tørr igjen hvis du tar turen gjennom Lillomarka.

Slåttmyra kart
Det er lett å komme til Slåttemyra.

Fra Sørli i Nittedal er det drøyt to kilometer.
Du starter ved parkeringsplassen i Sørliveien. Fortsett veien forbi Skistua og bommen, og gå videre opp til brua over jernbanen. Etter brua tar du første vei til venstre på nordsida av jernbanen. Rett etter at veien svinger vekk fra jernbanen tar du av trillestien til venstre, i retning Movatn. Når stien treffer veien tar du den til venstre over jernbanen igjen, og etter noen hundre meter er du framme.

Kommer du fra Oslo tar du toget til Movatn stasjon. Derfra er det ca. to kilometer på grusvei.
Fra stasjonen på Movatn følger du stien nordover langs toglinja, til du kommer inn på veien langs Nordre Movatn. Hvis du foretrekker å gå på merket sti de første to hundre meterne kan du ta omveien over toglinja, følge den blåmerkete stien over myrdraget og ta veien til venstre gjennom undergangen under toglinja. Følg veien videre langs Nordre Movann til veikrysset. Der deler veien seg i tre: sørover til Burås, nordover mot Tømte, og rett fram – til Slåttemyra.
Vi følger veien rett fram, østover langs toglinja. Etter en stund svinger krapt mot sør og går i bro over toglinja. Litt etter står du på Slåttemyra.

DSC01162
Følg stien inn til en liten haug, hvor det står en informasjonstavle. Der har du god oversikt over myra.
Du kan gå hvor som helst på myra, men trø varsomt og husk at alle blomster er fredet her.

Informasjonstavle Slåttmyra-kopi jpeg
Informasjonstavla i digital versjon. Klikk på bildet eller denne lenka for å laste ned pdf. Stor versjon (11,3 MB)

Slåttemyra består av to myrer. Informasjonstavla står ved den nordlige delen, som ligger helt inntil jernbanen.
I månedsskiftet mai/juni er myra full av orkideer. Da arrangerer Maridalens venner turer til myra, ledet av eksperter som kjenner myra. Følg med på nettsidene deres, så kan du også bli med!

DSC01169
Det er funnet tretten ulike orkidearter og hybrider på Slåttemyra.
Maridalens venner har en egen side som forteller om alle orkideene på Slåttemyra.

DSC01150
Deler av myra er som en eng av ballblom. Den dominerer langs bekken som slynger seg gjennom myra.

DSC01175
Den store marihandfamilien er spesielt mangfoldig, for de ulike artene dyrker et frisinnet kjærlighetsliv og blander seg mer enn gjerne med fjerne slektninger. Jeg skal ikke forsøke å skille dem her. Men det er mange av dem i slutten av juni.
Blomstene er like fascinerende selv om du ikke kjenner navnet.
Men det gjelder å bøye seg ned for å se dem på nært hold!

DSC01111 2
Det er strengt forbudt å plukke blomster på Slåttemyra! En av grunnene er blomster som denne vakre varianten av marihand. Den er en svært sjelden hybrid, antakelig den som kalles Fløyelsmarihånd på Maridalens venners orkideside.
Da jeg besøkte myra i slutten av juni 2020 møtte jeg en entusiast som hadde avbrutt ferien og reist hit lastet med tungt fotoutstyr for å ta bilder av denne ene blomsten. Legg merke til skyggen.
Ordet hadde gått internt i orkidemiljøet, og han trengte bilder til en planlagt bok om norske orkideer. Han fant den spesielle hybriden, for funnstedet var nøyaktig beskrevet av andre orkideentusiaster.

Den enslige blomsten var omgitt av en nedtråkket sti i graset, i respektfull avstand. Her hadde det vært stor trafikk av orkideentusiaster de siste dagene.
Min nye venn fotografen rigget opp utstyret, og jobbet bortimot en time for å få perfekte bilder (som selvfølgelig ble bedre enn mine, tatt med et lite turkamera).
Da vi gikk lot vi selvfølgelig blomsten stå til neste beundrer, og frøsetting i løpet av høsten.

DSC01113
Problemet med vernevedtaket i 1981 var at det ikke fulgte slått eller husdyr med. Slåttemyra fortsatte å gro igjen med kratt og småskog. Blomsterprakten som skulle vernes forsvant bit etter bit. På slutten av 1990-tallet var gjengroingen kommet så langt at det ble reist spørsmål om man ikke like godt kunne oppheve fredningen
Når vi i dag kan nyte synet av orkideer og ballblom på Slåttemyra skyldes det botanikeren Tor Øystein Olsen, som er drivende kraft i Maridalens Venner. Han kartla utviklingen på myra, og fikk utarbeidet en skjøtselsplan. I 1997 startet arbeidet med å restaurere myra og vedlikeholde den. Trær og buskas ble fjernet, og myra blir slått og raket annethvert år. Mye av dette arbeidet skjer på dugnad.

Resultatet er at vi møter Slåttemyra i sin gamle prakt. På Maridalens Venners nettsider ligger en mengde stoff om Slåttemyra, historien, botanikken, restaureringen og skjøtselen. Nesten alt det jeg som står her er hentet fra hjemmesidene til Maridalens venner. Besøk deres sider! De inneholder også mye annet stoff om Lillomarka.

Epipactis_palustris_-_Soo-neiuvaip_Niitvälja
På Slåttemyra vokser den svært sjeldne orkideen Myrflangre, som er en av landets vakreste.
Den blomstrer i månedskiftet juli/august, og da jeg var der og tok bilder hadde den ikke begynt å blomstre ennå.
Bildet er hentet fra Wikipedia.

DSC01185
Litt sør for veien og informasjonsplakaten ligger den sørlige delen av Slåttemyra. Den virker mer øde, med fine små hauger med store furuer. Her er det også flott orkideblomstring.
Selv om den sørlige myra ser ganske øde ut, er det noen merkelige sandhauger her. Det står også et stålrør plassert i myra, tilsynelatende uten grunn. Det står midt i bildet, til venstre for furua.
Sandhaugene og røret har en forhistorie.

Opplandsveien fra Historien om Nordmarka

Slåttemyra skulle nemlig ikke bli naturreservat. Myra skulle fylles opp for å bli parkeringsplass ved siden av en firefelts motorvei!
Bildet er fra Tallak Molands bok Historien om Nordmarka, og hentet fra forslaget fra 1965. Slåttemyra ligger ved sirkelen midt mellom Movatn og Rotnes.

Sandhaugene er rester etter grunnundersøkelser som ble gjort på 1960-tallet. I 1965 foreslo en komité som besto av ordførerne i Nittedal, Lunner, Jevnaker, Brandbu og Gran å bygge en firefelts motorvei fra Store Ringvei over Kjelsås, forbi Maridalsvannet, Movatn, Nittedal og Rotnes til Åneby i Nittedal. Også OBOS var med på planen, for de ville bygge på Harestua. Veien skulle stort sett følge jernbanetraseen. På Slåttemyra skulle det opparbeides utfartsparkering for å lette adgangen til marka. Sandhaugene ble lagt ut for å teste bæreevnen til myra.
Veien ble kalt Opplandsvegen, skulle bygges av et privat selskap og finansieres med bompenger. Planen ble stoppet blant annet fordi den lå for nær Maridalsvannet.

DSC01185 2
I dag står noen grushauger og et rustent stålrør igjen blant orkideene dypt inne i skogen, og vitner om en planlagt miljøkatastrofe som ble avverget av hensyn til drikkevannet.

På Slåttemyra kan du bruke hele dagen, eller en times tid.

Det er fint å innlede en langtur gjennom Lillomarka med en tur innom Slåttemyra.

Sti fra Slåttemyra
For å komme inn på det blåmerkete stinettet har du to alternativer.
Det korteste er å gå en umerket sti fra enden av grusveien og opp til blåstien mellom Sørli og Sinober. Den er tegnet inn på Ut.no, og strekningen er bare noen hundre meter. Etter å ha kost deg med boller på Sinober kan du velge en av de mange stiene som fører til Oslo eller Nittedal.
Hvis du er usikker på den umerkete stien kan du følge grusveien en drøy kilometer tilbake mot Movatn stasjon. Når du kommer til krysset ved Nordre Movann går du opp veien til venstre, mot Burås. På Burås møter du blåstien og følger den til Sinober.

Kartet er fra UT.no- De røde linjene er blåmerkete stier. Veiene er grå, tynne linjer.

Turforslaget er lagt ut 26.06.2021. Bildene er tatt i slutten av juni 2020.

Til samleside for turforslag
Slåttemyra – orkideenes naturreservat | Magne Lindholms hjemmeside