Grefsen Sanatorium
Grefsen sanatorium ble grunnlagt som Grefsen Vandcuranstalt i 1858. Her fulgte man den «Prietznitzke Koldvannsmethode». Pasientene skulle kureres for diverse lidelser ved å drikke enorme mengder kildevann og ta iskalde bad. Dette holdt de på med i seks uker. Noen ble bedre, andre var som før, men særlig de som hadde gikt ble verre.Vandcuranstalten ble lagt til Grefsen fordi det var en kilde i den lille dalen der sanatoriet fortsatt ligger. Nedenfor lå det flere dammer, som antakelig var isdammer. Bak anstalten ble det anlagt en stor park.
Les mer om Vandkuranstalten her.
NB! I april 2024 kom min nyeste bok Veiviser for Lillomarka. Den inneholder 40 korte og lange turer i hele Lillomarka. Du finner den her.
Til samleside for turforslag
Grefsen Vandcuranstalt (Grefsen Bad). Nasjonalbibliotekets bildebase.
Denne siden bygger i stor grad på historielagets publikasjoner. En spesiell takk til dem!
Denne siden bygger i stor grad på historielagets publikasjoner. En spesiell takk til dem!
Beliggenheten var ypperlig, med fin utsikt. En viktig del av kuren var å gå turer i Grefsenåsen. Det ble anlagt stier, og etter hvert ble det tegnet et kart over stiene. Det er dette kartet som gjør det mulig å følge stinettet i dag. Kartet er gjengitt i Anne Sætrens bok Solemskogen, skogbygda i storbyen.
Du finner kartet her.
På denne siden finner du et detaljert turforslag hvor vi følger de gamle sanatoriestiene.
Vandkuranstalten ble stort sett brukt av de høyere klasser i Christiania. Suksessen varte til slutten av 1800-tallet, men da ble badet utkonkurrert av andre kursteder. Legekunsten hadde også gjort store framskritt. I 1882 oppdaget den tyske legen Robert Koch tuberkelbasillen, og påviste at infeksjonssykdommer kunne stamme fra bakterier. I 1898 overtok dr. John Mjøen vandcuranstalten, og omgjorde den til tuberkulosesanatorium. Tida rundt århundreskiftet var perioden da tuberkuloseloven ble vedtatt, og det ble opprettet tuberkulosesanatorier over hele landet.
Dr. Mjøen var en driftig herre. I 1903 sluttet han på sanatoriet, og åpnet et konkurrerende sanatorium, Grefsen nye sanatorium, rett på den andre siden av Kjelsåsveien. Begge sanatoriene var privat drevet, og konkurrerte i en årrekke. De var lette å forveksle. Fra 1909 het det gamle sanatoriet Grefsen Folkesanatorium, og ble drevet av Kristiania Sanitetsforening. Den store trebygningen til Grefsen nye sanatorium ble revet i 1983, og tomta bebygd med villaer og rekkehus. Mjøens villa ligger der fortsatt, i Kjelsåsveien 50. I dag er bygningene til Grefsen Folkesanatorium bevart som Sanatoriet. Det er et viktig fortidsminne.
Du finner kartet her.
På denne siden finner du et detaljert turforslag hvor vi følger de gamle sanatoriestiene.
Vandkuranstalten ble stort sett brukt av de høyere klasser i Christiania. Suksessen varte til slutten av 1800-tallet, men da ble badet utkonkurrert av andre kursteder. Legekunsten hadde også gjort store framskritt. I 1882 oppdaget den tyske legen Robert Koch tuberkelbasillen, og påviste at infeksjonssykdommer kunne stamme fra bakterier. I 1898 overtok dr. John Mjøen vandcuranstalten, og omgjorde den til tuberkulosesanatorium. Tida rundt århundreskiftet var perioden da tuberkuloseloven ble vedtatt, og det ble opprettet tuberkulosesanatorier over hele landet.
Dr. Mjøen var en driftig herre. I 1903 sluttet han på sanatoriet, og åpnet et konkurrerende sanatorium, Grefsen nye sanatorium, rett på den andre siden av Kjelsåsveien. Begge sanatoriene var privat drevet, og konkurrerte i en årrekke. De var lette å forveksle. Fra 1909 het det gamle sanatoriet Grefsen Folkesanatorium, og ble drevet av Kristiania Sanitetsforening. Den store trebygningen til Grefsen nye sanatorium ble revet i 1983, og tomta bebygd med villaer og rekkehus. Mjøens villa ligger der fortsatt, i Kjelsåsveien 50. I dag er bygningene til Grefsen Folkesanatorium bevart som Sanatoriet. Det er et viktig fortidsminne.
Postkort med bilde av inngangen til Mjøens konkurrerende Grefsen nye Sanatorium. Fint skulle det være.
Her konkurrerte man om velstående pasienter de første åra.
Her konkurrerte man om velstående pasienter de første åra.
Grefsen Folkesanatorium. Foto: Wilse. Nasjonalbibliotekets bildebase.
Legg merke til alle de overbygde verandaene som vender mot sør. Her lå tuberkulosepasientene og kuret i timevis hver dag.
I flere år ble pasienter og besøkende fraktet med en dampdrevet vogn fra byen og opp til sanatoriet. Den bråkte forferdelig, og gikk under navnet Tarmristeren.
Kristiania Sanitetsforening drev Grefsen Folkesanatorium som barnesanatorium fram til 1971. Det hersket streng disiplin, og her var mange tragiske skjebner.
Noen erindringer om barnas liv på sanatoriet står i denne artikkelen.
Skal man sette seg inn i tuberkulosens historie, og sykdommens virkning på det norske samfunn, kommer man ikke utenom forfatteren Dag Skogheim (1928-2015). Dag lå på sanatorium i hele ungdommen, og var pasient på Grefsen Folkesanatorium i to omganger. Han har beskrevet tuberkulosen i en rekke bøker. Dokumentarbøkene Tæring, Sanatorieliv og Rødt blod på hvit rose er svært lesverdige. De er delvis selvbiografiske, og formidler et vell av informasjon om både sykdommen, behandlingen og ikke minst hvordan det var å leve (eller dø) som pasient.
Dag Skogheim er intervjuet her.
Sanatorieliv kan du kjøpe her.
Dag Skogheim skrev en artikkel om sanatoriene med den talende tittelen «Frisk luft og diett. Norske Tuberkulosesanatorier» i Fortidsminnesforeningens årbok 2000. Den setter Grefsen sanatorium inn i en internasjonal, faglig sammenheng, og kan leses her.
Dag Skogheim har også skrevet historieboka om Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL): Gå foran, vis vei! Den første delen av boka gir en gripende innføring i tuberkulosens historie. Boka ligger her.
BCG-vaksinen, obligatoriske pirquetprøver, skjermbildefotografering og nye legemidler tok knekken på tuberkulosen i Norge etter krigen. Dermed var et stort folkehelseproblem historie. I 1971 ble Grefsen Folkesanatorium nedlagt, og husene ble brukt som pasienthotell for Aker Sykehus. På 1980-tallet ble området kjøpt av et entreprenørfirma, som bygget boliger i hele den tidligere parken. Siden ble Disen skole bygd der vanndammene lå, innerst i Damveien. Selve hovedanlegget er vernet.
Legg merke til alle de overbygde verandaene som vender mot sør. Her lå tuberkulosepasientene og kuret i timevis hver dag.
I flere år ble pasienter og besøkende fraktet med en dampdrevet vogn fra byen og opp til sanatoriet. Den bråkte forferdelig, og gikk under navnet Tarmristeren.
Kristiania Sanitetsforening drev Grefsen Folkesanatorium som barnesanatorium fram til 1971. Det hersket streng disiplin, og her var mange tragiske skjebner.
Noen erindringer om barnas liv på sanatoriet står i denne artikkelen.
Skal man sette seg inn i tuberkulosens historie, og sykdommens virkning på det norske samfunn, kommer man ikke utenom forfatteren Dag Skogheim (1928-2015). Dag lå på sanatorium i hele ungdommen, og var pasient på Grefsen Folkesanatorium i to omganger. Han har beskrevet tuberkulosen i en rekke bøker. Dokumentarbøkene Tæring, Sanatorieliv og Rødt blod på hvit rose er svært lesverdige. De er delvis selvbiografiske, og formidler et vell av informasjon om både sykdommen, behandlingen og ikke minst hvordan det var å leve (eller dø) som pasient.
Dag Skogheim er intervjuet her.
Sanatorieliv kan du kjøpe her.
Dag Skogheim skrev en artikkel om sanatoriene med den talende tittelen «Frisk luft og diett. Norske Tuberkulosesanatorier» i Fortidsminnesforeningens årbok 2000. Den setter Grefsen sanatorium inn i en internasjonal, faglig sammenheng, og kan leses her.
Dag Skogheim har også skrevet historieboka om Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL): Gå foran, vis vei! Den første delen av boka gir en gripende innføring i tuberkulosens historie. Boka ligger her.
BCG-vaksinen, obligatoriske pirquetprøver, skjermbildefotografering og nye legemidler tok knekken på tuberkulosen i Norge etter krigen. Dermed var et stort folkehelseproblem historie. I 1971 ble Grefsen Folkesanatorium nedlagt, og husene ble brukt som pasienthotell for Aker Sykehus. På 1980-tallet ble området kjøpt av et entreprenørfirma, som bygget boliger i hele den tidligere parken. Siden ble Disen skole bygd der vanndammene lå, innerst i Damveien. Selve hovedanlegget er vernet.
Sanatoriet