Sanatoriets stier i Grefsenåsen og ved Trollvann
Lengde: ca. 8 kmStartpunkt: Akebakkeskogen, Sanatoriet, Lofthus eller Trollvann
Grefsen Sanatorium var et tuberkulosesanatorium på Grefsen. Husene står der fortsatt, og er et viktig kulturminne i bydelen. En del av behandlingstilbudet var vandrestier i Grefsenåsen. Mange av disse stiene eksisterer fortsatt. På denne turen skal vi finne de stiene som er bevart. Slik får vi kombinert en skogtur med en dose kulturhistorie.
Til samleside for turforslag
Grefsen Folkesanatorium. Nasjonalbibliotekets bildebase.
På grunn av kulturhistorien blir det en del tekst og bilder her. Det kan du med fordel lese hjemme mens du gleder deg til turen. For å få plass til alt stoffet og noen av de fine bildene som ligger i våre historiske databaser har jeg laget to temasider i tillegg.
Temaside om Grefsen sanatorium.
Temaside om Trollvann og området rundt.
NB! I april 2024 kom min nyeste bok Veiviser for Lillomarka. Den inneholder 40 korte og lange turer i hele Lillomarka. Du finner den her.
Stiene på turen følger to sløyfer som danner et åttetall. De to sløyfene møtes ved Trollvann, så turen kan gås på mange måter. Det er noen bratte kneiker underveis, men alle stiene er gode og tydelige. Noen av dem er blåmerket, mens de fineste godbitene er umerket.
Sanatoriet var opprinnelig en badeanstalt kalt Kristiania Vandcuranstalt. Kuren gikk ut på iskalde bad og store mengder vann hver dag.
Vannkuranstalten ble anlagt i Grefsenkollen fordi det var en kilde der og på grunn av den friske lufta i høyden. Frisk luft og mosjon var fortsatt viktig da anstalten ble nedlagt i 1898, og omgjort til sanatorium for tuberkulosepasienter. Sanatoriet ble drevet helt til 1971. Nå er anlegget bevart som fortidsminne, mens parken og resten av området er bebygd med boliger.
Det ble opparbeidet et stort nett av turveier og stier i Grefsenåsen og åsene rundt, og disse var en populær del av kuren både for vanndrikkerne og de tuberkuløse som var friske nok til å gå. Mange av stiene fulgte etablerte ferdselsveier, og de fleste av disse er oppspist av veiutbygging siden.
På denne turen leter vi opp de stiene som er bevart.
Det ble laget et kart over turveiene, som er gjengitt på forsatsen i Anne Sætrens bok Solemskogen – skogbygda i storbyen.
De to kartene nedenfor er hentet derfra. Oppløsningen er ikke helt på topp, men traseene er lette å se. Det var plassert benker på de fineste utsiktspunktene. De var oppkalt etter borgerlige størrelser som Schjelderup og Aschehoug. Fint skulle det være!
Den sørlige delen av kartet.
Studerer vi den sørlige delen av kartet ser vi at flere av stiene er oppspist av asfaltveiene på Grefsen i dag. Andre stier er ødelagt av grusveiene i skogen. Stien som gikk rett mot øst i skogen sør for Grefsenkollen fulgte antakelig turveien fra Akebakkeskogen over Grefsenkleiva til Stig, men hvordan den kom ned i østenden er en gåte. Ved denne stien ble et utsiktspunkt kalt Den tarpeiske klippe (!) etter klippen i Roma. Det lå på en av knausene i skogkanten.
Etter at dette turforslaget ble publisert første gang, fikk jeg flere opplysninger fra Jahn Børe Jahnsen, som har vokst opp i Frennings vei. Etter hans vurdering var Den Tarpeiske Klippe sannsynligvis toppen av Ymers vei. Det kan stemme med kartet, og noen pent oppbygde stier som går sørover fra turveien gjennom hassehlskogen og krysser den lille dalen nedenfor veien. De ender blindt i en plen som tilhører husene i Ymers vei. Toppen av Ymers vei er nå dekket av prangende villaer, så den romerske tradisjonen holdes i hevd.
Han kunne også bekrefte beliggenheten til et utsiktstårn som ble bygd litt nærmere Sanatoriet rett sør for husene i Akebakkeskogen. Det lå rett bak blokkene med det pompøse men treffende navnet Grefsen Panorama.
Stien opp Almedalen er blitt til grusveien veien Stig-Linderudkollen. Den østligste stien følger veien forbi Isdammen og kastesteinen til Hadelandsveien.
Over Grefsenåsen gikk det fire stier. Den vestligste (1) fulgte kjerreveien som gikk opp til Trollvann. Vi kan se rester av de øverste svingene i terrenget like før Trollvann. Resten ble ødelagt da man utvidet Grefsenkollveien og førte den helt opp til toppen.
Sti nummer 2 i åsen er fortsatt intakt, og den skal vi begynne med på denne turen.
Den øverste delen av sti nummer 3, som førte over toppen av Grefsenkollen, er bygd ned av akebakken og slalåmbakkene, men den nederste delen opp fra utsikten er fin å gå.
Sti nummer 4, som svinger litt østover og ender ved sørenden av Trollvann, er blåmerket i dag. Denne går vi på tilbaketuren.
Rundt Trollvann gikk det flere stier. Stien på østsida er delvis i behold og blåmerket, men ellers er de fleste av stiene her ødelagt av utbygging. Stien på vestsida av vannet er i god behold og ikke merket. Den er et viktig fortidsminne og en del av turen.
Begge sanatoriestiene som går inn i skogen nord for Trollvann er blåmerket, og går inn i vår tur. Disse to ser vi også på neste kart. Tverrstien mellom disse stiene er også blåmerket. Den går til venstre i stidelet litt nord for utedoen på Trollvann. På tverrstien har det vært fin utsikt, men den er gjengrodd i dag. Går du vekk fra stien ser du utsikten fortsatt. Tverrstien er fint opparbeidet fra Trollvann, men svært bratt i den vestlige enden. Det virker rart at man loste tuberkulosepasienter ned her.
Utsiktstårnet nedenfor Akebakken fotografert i 1906. Les mer her.
Her er del 2 av kartet, som viser det nordlige området inne ved Lachmannsfjell, Langvann og Kringla. Verken Solemskogen eller Linderudkollen var påtenkt. Stiene går på begge sider av Lachmannsfjell. Begge stiene er en del av turforslaget.
Legg merke til «Fiskerhytten» ved nordenden av Langvann. Den var nok en romantisk kulisse, for i dette vannet er det bare småabbor.
Nedenfor finner du det første av to moderne kart som beskriver turen.
Etter å ha sett på anlegget, går du opp veien til boligfeltet Akebakkeskogen. Akebakken er en grusvei som begynner i veikrysset og går opp gjennom feltet. Gå opp bakken, under brua og opp på veien. Gå tilbake over brua. Stien begynner på toppen av veien, rett ved siden av støttemuren på toppen.
Vi begynner beskrivelsen ved Akebakkeskogen. Stien er bratt og kronglete de første metrene, men snart går den opp lia i fine sløyfer.
Legg merke til vegetasjonen. Sørenden av Grefsenkollen består av kalkstein, og solvarmen skaper godt lokalklima. Her vokser det varmekjær løvskog, med mye hassel og innslag av eik. Eika går helt opp til toppen av Grefsenkollen her. På nordsida finnes ikke eik.
Det er mange stier her, men alle fører til toppen. Du følger en flombekk, som antakelig var med på å forsyne Vandkuranstalten med vann i sin tid.
Slutten av stien er også ganske bratt. Det er verd strevet, for nå kommer du opp til utsikt 1.
Dette utsiktspunktet har blitt et populært utfartsted, og mange overnatter med hengekøye her.
Det går en sti inn fra akebakken (grusveien som går opp fra Akebakkeskogen). Den er merket på kartet. Du kan gjerne gå den, men da går du glipp av den spesielle skogen.
Etter å ha nytt denne utsikten skal vi gå videre på vestsida av åsen. På det gamle kartet ser vi at det gikk to stier fra utsikten. Den ene er en bred sti som går rett oppover ryggen. Den er fin å gå, men den fører oss til parkeringsplassen på Grefsenkollen. Vi velger å holde til venstre i lia, gjennom furuskogen. Forsøk å holde høyden sånn omtrent. Noen syklister har malt gule merker på trærne her og der. Her er det luftig, og små tverrstier går ned til spesielle utsiktspunkter. Gå gjerne innom dem, men du skal rett fram og litt oppover.
På grunn av kulturhistorien blir det en del tekst og bilder her. Det kan du med fordel lese hjemme mens du gleder deg til turen. For å få plass til alt stoffet og noen av de fine bildene som ligger i våre historiske databaser har jeg laget to temasider i tillegg.
Temaside om Grefsen sanatorium.
Temaside om Trollvann og området rundt.
NB! I april 2024 kom min nyeste bok Veiviser for Lillomarka. Den inneholder 40 korte og lange turer i hele Lillomarka. Du finner den her.
Stiene på turen følger to sløyfer som danner et åttetall. De to sløyfene møtes ved Trollvann, så turen kan gås på mange måter. Det er noen bratte kneiker underveis, men alle stiene er gode og tydelige. Noen av dem er blåmerket, mens de fineste godbitene er umerket.
Sanatoriet var opprinnelig en badeanstalt kalt Kristiania Vandcuranstalt. Kuren gikk ut på iskalde bad og store mengder vann hver dag.
Vannkuranstalten ble anlagt i Grefsenkollen fordi det var en kilde der og på grunn av den friske lufta i høyden. Frisk luft og mosjon var fortsatt viktig da anstalten ble nedlagt i 1898, og omgjort til sanatorium for tuberkulosepasienter. Sanatoriet ble drevet helt til 1971. Nå er anlegget bevart som fortidsminne, mens parken og resten av området er bebygd med boliger.
Det ble opparbeidet et stort nett av turveier og stier i Grefsenåsen og åsene rundt, og disse var en populær del av kuren både for vanndrikkerne og de tuberkuløse som var friske nok til å gå. Mange av stiene fulgte etablerte ferdselsveier, og de fleste av disse er oppspist av veiutbygging siden.
På denne turen leter vi opp de stiene som er bevart.
Det ble laget et kart over turveiene, som er gjengitt på forsatsen i Anne Sætrens bok Solemskogen – skogbygda i storbyen.
De to kartene nedenfor er hentet derfra. Oppløsningen er ikke helt på topp, men traseene er lette å se. Det var plassert benker på de fineste utsiktspunktene. De var oppkalt etter borgerlige størrelser som Schjelderup og Aschehoug. Fint skulle det være!
Den sørlige delen av kartet.
Studerer vi den sørlige delen av kartet ser vi at flere av stiene er oppspist av asfaltveiene på Grefsen i dag. Andre stier er ødelagt av grusveiene i skogen. Stien som gikk rett mot øst i skogen sør for Grefsenkollen fulgte antakelig turveien fra Akebakkeskogen over Grefsenkleiva til Stig, men hvordan den kom ned i østenden er en gåte. Ved denne stien ble et utsiktspunkt kalt Den tarpeiske klippe (!) etter klippen i Roma. Det lå på en av knausene i skogkanten.
Etter at dette turforslaget ble publisert første gang, fikk jeg flere opplysninger fra Jahn Børe Jahnsen, som har vokst opp i Frennings vei. Etter hans vurdering var Den Tarpeiske Klippe sannsynligvis toppen av Ymers vei. Det kan stemme med kartet, og noen pent oppbygde stier som går sørover fra turveien gjennom hassehlskogen og krysser den lille dalen nedenfor veien. De ender blindt i en plen som tilhører husene i Ymers vei. Toppen av Ymers vei er nå dekket av prangende villaer, så den romerske tradisjonen holdes i hevd.
Han kunne også bekrefte beliggenheten til et utsiktstårn som ble bygd litt nærmere Sanatoriet rett sør for husene i Akebakkeskogen. Det lå rett bak blokkene med det pompøse men treffende navnet Grefsen Panorama.
Stien opp Almedalen er blitt til grusveien veien Stig-Linderudkollen. Den østligste stien følger veien forbi Isdammen og kastesteinen til Hadelandsveien.
Over Grefsenåsen gikk det fire stier. Den vestligste (1) fulgte kjerreveien som gikk opp til Trollvann. Vi kan se rester av de øverste svingene i terrenget like før Trollvann. Resten ble ødelagt da man utvidet Grefsenkollveien og førte den helt opp til toppen.
Sti nummer 2 i åsen er fortsatt intakt, og den skal vi begynne med på denne turen.
Den øverste delen av sti nummer 3, som førte over toppen av Grefsenkollen, er bygd ned av akebakken og slalåmbakkene, men den nederste delen opp fra utsikten er fin å gå.
Sti nummer 4, som svinger litt østover og ender ved sørenden av Trollvann, er blåmerket i dag. Denne går vi på tilbaketuren.
Rundt Trollvann gikk det flere stier. Stien på østsida er delvis i behold og blåmerket, men ellers er de fleste av stiene her ødelagt av utbygging. Stien på vestsida av vannet er i god behold og ikke merket. Den er et viktig fortidsminne og en del av turen.
Begge sanatoriestiene som går inn i skogen nord for Trollvann er blåmerket, og går inn i vår tur. Disse to ser vi også på neste kart. Tverrstien mellom disse stiene er også blåmerket. Den går til venstre i stidelet litt nord for utedoen på Trollvann. På tverrstien har det vært fin utsikt, men den er gjengrodd i dag. Går du vekk fra stien ser du utsikten fortsatt. Tverrstien er fint opparbeidet fra Trollvann, men svært bratt i den vestlige enden. Det virker rart at man loste tuberkulosepasienter ned her.
Utsiktstårnet nedenfor Akebakken fotografert i 1906. Les mer her.
Her er del 2 av kartet, som viser det nordlige området inne ved Lachmannsfjell, Langvann og Kringla. Verken Solemskogen eller Linderudkollen var påtenkt. Stiene går på begge sider av Lachmannsfjell. Begge stiene er en del av turforslaget.
Legg merke til «Fiskerhytten» ved nordenden av Langvann. Den var nok en romantisk kulisse, for i dette vannet er det bare småabbor.
Turen begynner
Ta buss 56 til Akebakken eller Sanatoriet.Nedenfor finner du det første av to moderne kart som beskriver turen.
Start ved Sanatoriet
Har du god tid og interesse for kulturminner bør du begynne med å ta en liten tur innom sanatoriet, og se på det gamle anlegget. Det ligger i Kjelsåsveien, ned en liten stikkvei ved bussholdeplassen Sanatoriet. Les mer om sanatoriet her.Etter å ha sett på anlegget, går du opp veien til boligfeltet Akebakkeskogen. Akebakken er en grusvei som begynner i veikrysset og går opp gjennom feltet. Gå opp bakken, under brua og opp på veien. Gå tilbake over brua. Stien begynner på toppen av veien, rett ved siden av støttemuren på toppen.
Start i Akebakkeskogen
Ta bussen til Akebakken, Gå til toppen av veien Akebakkeskogen, som går mellom bebyggelsen og skogen. Ikke gå helt til bommen, men stopp på toppen rett før brua der akebakken går ned til snuplassen. Ved siden av en støttemur begynner stien.Start i Kildeveien
Buss 33 eller 25 til Lofthus. Gå opp den blåmerkede stien hundre meter inn i Kildeveien og følg den. Da kan du gå hele turbeskrivelsen baklengs, eller veksle retning ved Trollvann. Begge deler er fint. Men vær nøye hvis du kommer sørover langs Grefsenkollveien og skal finne stien til utsikt 2. Det kan være kronglete å finne riktig sti.Start på Trollvann
Ta buss 56 B til Trollvann. Da begynner du midt i åttetallet, og går turen på din egen måte.Vi begynner beskrivelsen ved Akebakkeskogen. Stien er bratt og kronglete de første metrene, men snart går den opp lia i fine sløyfer.
Legg merke til vegetasjonen. Sørenden av Grefsenkollen består av kalkstein, og solvarmen skaper godt lokalklima. Her vokser det varmekjær løvskog, med mye hassel og innslag av eik. Eika går helt opp til toppen av Grefsenkollen her. På nordsida finnes ikke eik.
Det er mange stier her, men alle fører til toppen. Du følger en flombekk, som antakelig var med på å forsyne Vandkuranstalten med vann i sin tid.
Slutten av stien er også ganske bratt. Det er verd strevet, for nå kommer du opp til utsikt 1.
Dette utsiktspunktet har blitt et populært utfartsted, og mange overnatter med hengekøye her.
Det går en sti inn fra akebakken (grusveien som går opp fra Akebakkeskogen). Den er merket på kartet. Du kan gjerne gå den, men da går du glipp av den spesielle skogen.
Etter å ha nytt denne utsikten skal vi gå videre på vestsida av åsen. På det gamle kartet ser vi at det gikk to stier fra utsikten. Den ene er en bred sti som går rett oppover ryggen. Den er fin å gå, men den fører oss til parkeringsplassen på Grefsenkollen. Vi velger å holde til venstre i lia, gjennom furuskogen. Forsøk å holde høyden sånn omtrent. Noen syklister har malt gule merker på trærne her og der. Her er det luftig, og små tverrstier går ned til spesielle utsiktspunkter. Gå gjerne innom dem, men du skal rett fram og litt oppover.
Snart kommer du til utsikt 2. Dette er det flotteste utsiktspunktet på Grefsenkollen. Her hoppes det med paraglider og soves i hengekøye. Et godt sted for en hvil.
Du kan se flere bilder herfra i billedkarusellen på denne sida.
Rundt år 1900 var skogen på Grefsenkollen uthogd, så utsikten må ha vært fin. Den uthogde skogen kan nok ha vært en grunn til at Iver Bredo Olsen ville selge åsen. Vi får være glad han ikke solgte den til private boligtomter.
Fra utsikt 2 går det brede stier opp til parkeringsplassen, men vi skal ikke dit. Gå rett fram, inn i det lille dalsøkket.
Vi følger en av de gamle sanatoriestiene i slak unnabakke gjennom lia. Nå har den virkelige utforskingen av kulturminnene begynt. Veien er fint oppbygd mange steder.
Her har noen bygd opp en privat utsiktsplattform.
I fuktige partier har man lagt så mye stein at det likner brolegging.
Stien ender litt kronglete, på grunn av vindfall og veien til Grefsenkollen, som har spist opp sanatoriestien. Ta en passende sti ned på asfaltveien.
Hvis du går turen motsatt vei kommer du nedover Grefsenkollveien.
Da er sanatoriestien vanskelig å finne på grunn av alle tverrstiene.
Det er grunnen til at jeg anbefaler nybegynnere å gå opp fra Akebakkeskogen.
Slik finner du den riktige stien hvis du står på asfaltveien:
Nedenfor Grefsenkollveien går det en villavei som heter Trollfaret. Når du står på høyde med de innerste husene i Trollfaret går det en stor tverrsti opp til venstre. Her i lia er det mange store stier som kutter svingene. Denne stien starter i et slitt svaberg, som du ser på bildet.
IKKE ta denne tverrstien, men gå inn den lille stien som ligger ca 5 meter nedenfor.
Den fører deg opp til sanatoriestien.
Nå er det på tide å se på kartet igjen. Vi har kommet fram til asfaltveien nede til venstre i kartet. Hvis du vil fortsette rett nordover kan du gå Grefsenkollveien opp til den første store svingen, og gå inn skogsveien som er stengt med en bom. Denne veien går opp til et privat hus høyt oppe i lia. Her begynner blåstien på vestsida av Lachmannsfjell.
Hvis du heller vil gå innom Trollvann kan du ta en av tverrstiene rett opp lia. På Trollvann kan du lete etter gamle veier og hoppbakker, eller ta et bad før du stikker til skogs igjen.
Her finner du en egen side om Trollvann.
Vi fortsetter nordover.
Du går opp til den store svingen, og inn grusveien til venstre, som er stengt med bom.
Når du har gått knapt to hundre meter på grusveien, rundet en sving og passert et myrsøkk, går det en blåmerket sti inn til vestre.
Dette er vår neste sanatoriesti. Den er fint bygd opp i det bratte terrenget. En gang var arbeidskraft billig.
Noen steder ligger stien som ei hylle i grov ur. Slike stier er det ikke mange av i marka.
Denne stien er enda mer eksponert enn stien på Grefsenkollen. Mye av utsikten har dessverre grodd igjen, men stopp opp nå og da og se ut over Maridalsvannet. Det er ikke rart de satte opp benker her.
Den blåmerka stien svinger inn i skogen, og dreier skarpt til høyre før den går ned en bratt kneik til nordenden av Langvann.
Du kan se flere bilder herfra i billedkarusellen på denne sida.
Rundt år 1900 var skogen på Grefsenkollen uthogd, så utsikten må ha vært fin. Den uthogde skogen kan nok ha vært en grunn til at Iver Bredo Olsen ville selge åsen. Vi får være glad han ikke solgte den til private boligtomter.
Fra utsikt 2 går det brede stier opp til parkeringsplassen, men vi skal ikke dit. Gå rett fram, inn i det lille dalsøkket.
Vi følger en av de gamle sanatoriestiene i slak unnabakke gjennom lia. Nå har den virkelige utforskingen av kulturminnene begynt. Veien er fint oppbygd mange steder.
Her har noen bygd opp en privat utsiktsplattform.
Det er ulovlig, men utsikten er upåklagelig.
I fuktige partier har man lagt så mye stein at det likner brolegging.
Stien ender litt kronglete, på grunn av vindfall og veien til Grefsenkollen, som har spist opp sanatoriestien. Ta en passende sti ned på asfaltveien.
Hvis du går turen motsatt vei kommer du nedover Grefsenkollveien.
Da er sanatoriestien vanskelig å finne på grunn av alle tverrstiene.
Det er grunnen til at jeg anbefaler nybegynnere å gå opp fra Akebakkeskogen.
Slik finner du den riktige stien hvis du står på asfaltveien:
Nedenfor Grefsenkollveien går det en villavei som heter Trollfaret. Når du står på høyde med de innerste husene i Trollfaret går det en stor tverrsti opp til venstre. Her i lia er det mange store stier som kutter svingene. Denne stien starter i et slitt svaberg, som du ser på bildet.
IKKE ta denne tverrstien, men gå inn den lille stien som ligger ca 5 meter nedenfor.
Den fører deg opp til sanatoriestien.
Nå er det på tide å se på kartet igjen. Vi har kommet fram til asfaltveien nede til venstre i kartet. Hvis du vil fortsette rett nordover kan du gå Grefsenkollveien opp til den første store svingen, og gå inn skogsveien som er stengt med en bom. Denne veien går opp til et privat hus høyt oppe i lia. Her begynner blåstien på vestsida av Lachmannsfjell.
Hvis du heller vil gå innom Trollvann kan du ta en av tverrstiene rett opp lia. På Trollvann kan du lete etter gamle veier og hoppbakker, eller ta et bad før du stikker til skogs igjen.
Her finner du en egen side om Trollvann.
Vi fortsetter nordover.
Du går opp til den store svingen, og inn grusveien til venstre, som er stengt med bom.
Når du har gått knapt to hundre meter på grusveien, rundet en sving og passert et myrsøkk, går det en blåmerket sti inn til vestre.
Dette er vår neste sanatoriesti. Den er fint bygd opp i det bratte terrenget. En gang var arbeidskraft billig.
Noen steder ligger stien som ei hylle i grov ur. Slike stier er det ikke mange av i marka.
Denne stien er enda mer eksponert enn stien på Grefsenkollen. Mye av utsikten har dessverre grodd igjen, men stopp opp nå og da og se ut over Maridalsvannet. Det er ikke rart de satte opp benker her.
Den blåmerka stien svinger inn i skogen, og dreier skarpt til høyre før den går ned en bratt kneik til nordenden av Langvann.
Fra nordenden av Langvann.
På det gamle kartet står det avmerket en fiskerhytte her. Den er borte, men stedet er idyllisk.
Hvis du har lyst på en kaffe og en bolle, ligger Linderudkollen rett over åsen.
Men husk for all del å gå tilbake til Langvann igjen! Stien langs vestsiden av Langvann er en godbit.
Når du er ved Langvann, bør du oppleve den idylliske veien ned til Kringla. Den er rødmerket, fordi det en gang gikk skiløype her.
Veien følger bekken fra Langvann gjennom stor skog. Den ender ved Solemskogveien, hvor du også kan starte denne turen.
På den andre siden av asfaltveien går veien ned til Langsetløkka. Rett nedenfor bommen går det av en sti til høyre. Følger du den hundre meter, finner du jettegryta på Solemskogen. Stien er merket med et skilt.
Og så går vi opp til Langvann igjen. En slik vei tåler at vi går den to ganger.
På vei sørover langs vestsida av Langvann følger vi en pent opparbeidet sti, som går helt i vannkanten. Terrenget er bratt og kronglete, men stien er lett å gå. Stien er helt sikkert bygd for sanatoriepasientene. Tømmerhoggerne kjørte tømmeret på isen. Det går stier på begge sider av Langvann, men den på østsida er ikke forseggjort på denne måten.
Ved sørenden av Langvann går vi opp en liten skråbakke og kommer inn på blåstien. Den tar vi til høyre, går over åsen og ender bak utedoen på Trollvann.
Trollvann
Hele området rundt Trollvann er fullt av spor fra lokal kulturhistorie fra de siste hundre åras friluftsliv. Da Aker og Kristiania kommune kjøpte Grefsenkollen i 1913 for å legge åsen ut til folkepark, var vannet et vanskelig tilgjengelig myrtjern. Siden er det demmet opp og renset opp i flere omganger. Våren 1970 forsvant hele Trollvann, fordi vannverket boret en tunell fra Maridalsvannet til Årvollåsen, som traff en sprekk under vannet. I 1975 ble vannet tettet, men anleggsarbeidet førte til at hele området ble forandret.Den gamle Trollvannsbakken er verd et besøk. Den ligger inne i skogen, i den bratte lia til høyre for slalåmbakkene. Her ligger det to hopp, over et stupbratt unnarenn.
Du kan lese mer om Trollvann, de gamle veiene og Trollvannsbakken her.
Når vi har sett oss om på Trollvann, er det på tide å gå videre. Vi går inn i bunnen av Trollvannskleiva (bakken nærmest vannet) ved det røde huset i bunnen av bakken, og følger en bred sti inn i skogen. Her åpenbarer det seg enda en solid, oppbygd tursti. Vi blir igjen hensatt til gamle dager, og priser oss lykkelige over at vi ikke har tuberkulose.
Det er litt uklart når denne stien ble bygd. Den står på sanatoriets kart, og var en del av sanatoriets stinett. Men da Grefsenkollen ble lagt ut til folkepark ble stinettet rundt vannet oppgradert.
Uansett kan vi glede oss over en uvanlig fint oppbygd sti, og oppleve et snev av storskog tett innpå Trollvanns maskinkulturlandskap.
Ved demningen møter vi blåstien og en gammel skiløype. Vi følger blåstien opp bakken, og når vi skal ned igjen følger den en påfallende bred sti ned en trolsk dal. Denne bakken kalles Ormebakken.
Ingen vet hvorfor det er laget en så bred vei i ura her, men dette var en av de gamle sanatoriestiene i følge kartet.
Legg merke til den grove dimensjonen på granene. Liene her på østsiden av Grefsenkollen er verneverdig eventyrskog.
Vi går i et svært gammelt kulturlandskap. Tidligere skogoppsynsmann Håvard Pedersen har nylig oppdaget en gammel kullgrop midt i stien nederst i Ormebakken, omtrent der fotografen står.
Når du har gått ned Ormebakken går stien noen meter opp igjen. På den lille toppen går det en bred sti til høyre, opp i den bratte lia. Den fører til Harald Grandes enkle bolig.
Har du ikke vært ved dette fortidsminnet før, har du sjansen nå.
Her er et bilde av hytta før den ble restaurert.
Les mer om Harald Grandes bolig her.
Når du er ved Haralds bolig må du ta deg tid til å studere fjellformasjonen som hytta ligger i. Det finnes ikke maken i området.
Formasjonen er ei spylerenne skapt av isen under siste istid. Det ser man på de glatte veggene ved hytta. Overhenget består av knallhard rombeporfyr, en sjelden bergart som finnes i et tynt lag på toppen av Grefsenkollen, og ellers på Krokskogen og i Vestmarka. Under rombeporfyren er det et lag av mykere sandstein, som isen har gravd bort. Derfor blir det et overheng her.
Det går sti gjennom hele fjellformasjonen. Den fører opp til Grefsenkleiva.
Du kan gå ned kleiva og finne igjen stien der den krysser slalåmbakken.
Går du ned igjen i skogen der du kom fra følger du blåstien, krysser begge slalåmbakkene og ender til slutt i akebakken.
Den følger du tilbake til Akebakkeskogen, hvor vi startet.
Alle bilder er tatt av Magne Lindholm, bortsett fra historiske kart og bilder.
Turforslaget er lagt ut i juni 2020.
Til temaside om Sanatoriet
Til temaside om Trollvann
Til samleside for turforslag
Sanatoriestiene i Grefsenåsen