Røverkollen og Slattumsrøa naturreservater

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Tur gjennom Slattumsrøa og Røverkollen naturreservater

Fem vann, to naturreservater, utsikt, idyll, kløfter, gammelskog og kulturminner. Alt dette kan turen gjennom Røverkollen og Slattumsrøa naturreservater by på.

Lengde: Ca 9 kilometer. Det meste av turen går på sti, og avstikkeren til Seterhaugen tar litt ekstra tid. Beregn tid til å stoppe opp på fine steder, og gå sakte der du liker deg godt.

T-banen går rett til utgangspunktet.

Hvis du bor på Romsås eller Grorud ligger alt sammen rett utenfor stuedøra. Etter at Røverkollen naturreservat ble utvidet i 2019, ligger blokkbebyggelsen på Romsås kinn i kinn med et stort naturreservat!

Turen er en runde som begynner på Grorud senter. Det går an å starte mange steder. Badedammen, Romsås kirke og Skytta i Nittedal er fine alternative startpunkter.

Turen er like fin begge veier, og kan kortes inn eller varieres på et utall måter. I dette terrenget er det mange stier, og det er alltid kort vei hjem.

Som alltid anbefaler jeg Lillomarka orienteringslags kart over Lillomarka i 1: 22 500. Det er akkurat passe detaljert, er trykt på slitesterk plast og ble ajourført i 2021. Det kan kjøpes på stuene og i alle bokhandler nær Lillomarka, og i sentrumsbokmhandlere med godt kartutvalg. Hvis du vil navigere med mobil er UT-appen til god hjelp.

Til samleside for turforslag

Kart over Røverkollen
Kart Ravnkollen IMG_1813
Vi begynner med å ta T-banen på Grorud og gå opp til bussholdeplassen. Romsåsveien går rett fram. Vi passerer Rimi og Coop, og en sidevei inn til en industritomt.
Turen er merket med rød stiplet linje. Blåmerket sti har blå stripe.

skilt Grorud sti IMG_1761
Over Røverkollen
Rett etter sideveien går en blåmerket sti til venstre, inn i skogen. Vi svinger inn og forlater byen, biler og mas.

Steinbrudd graffiti IMG_1763
Stien går bratt oppover gjennom gamle steinbrudd. Ett er pyntet med fargerik grafitti. Dette skal være det gamle steinbruddet Larsentoppen.

En gang levde flere hundre mennesker av å bryte og hogge stein på Grorud. Steinen kalles grorudgranitt. Den er en variant av den røde, vulkanske steinsorten nordmarkitt, som vi finner i alle åsene i Nordmarka.

Grorudgranitten er solid, og lett å arbeide med fordi den sprekker i rette vinkler. Store deler av Oslo er bygd på grorudgranitt. Ser du en lyserød trapp, kantstein eller steinfasade i hovedstaden vet du at den kommer herfra.

Det vitenskapelige navnet på steinen er Grefsensyenitt. De ekte granittene inneholder mer kvarts enn syenittene.

Langs stupet Ravnkollen IMG_1764
Stien går ganske bratt oppover, og beveger seg bokstavelig talt på kanten av stupet. Her er det hogd stein overalt.

Benk stup Ravnkollen IMG_1766
Ytterst på stupet er det veldig fin utsikt, så her står det en benk. Men utsikten må nytes gjennom et gjerde! Så bratt er det.


steinbrytervei Ravnkollen IMG_1772
På Ravnkollen var det fullt av steinbrudd. For å frakte all steinen bygde steinhoggerne opp solide veier på kryss og tvers. I dag er de viktige fortidsminner.


Utsikt Ravnkollen IMG_1769
På toppen av Ravnkollen er det flott utsikt over Groruddalen, byen og fjorden. Utsiktspunktet er et populært utfartssted for lokalbefolkningen.

I 1997 ble det lansert planer om å bygge lavblokker og rekkehus her, for å få et mer «variert» boligmiljø på Romsås. Noen ønsket rett og slett å tilby noen litt mer snobbete hus enn blokkleilighetene til OBOS, med privatisert utsikt og kveldssol.

De første planene ble avverget, men ble vekket til live igjen i 2012. Da reagerte folk på Romsås kraftig, og etablerte Beboeraksjonen Bevar skogen på Romsås og Ravnkollen. Aksjonistene ville beholde nærskogen og utsikten som et fellesgode. De vant, og noen år seinere ble den nordlige delen av Ravnkollen forvandlet fra utbyggingstomt til naturreservat.

Verneprosessen hadde ikke gått fort. Røverkollen naturreservat er resultatet av en seig kamp mot hogst og utbygging, som begynte med en miljøkarlegging i 1982 og varte i 37 år. Lillomarkas Venner passet nøye på skogsområdet, og ga aldri opp. Reservatet ble utvidet fra det lille, svært spesielle området Svartberget, som ble vernet i 1993, til det nåværende området i juni 2019. Røverkollen naturreservat omfatter hele den sørlige og vestlige delen av Røverkollen, og går helt ned til turveien langs Steinbruvann.

Naturreservat Ravnkollen IMG_1774
Etter hvert som vi beveger oss langs toppen av Ravnkollen svinner suset fra Trondheimsveien, og vi kommer inn i naturreservatet.

Jordsmonnet er tynt her. Skogen er preget av furu, som tåler tørke godt.

Polert svaberg Ravnkollen
Terrenget er formet av is. Isen slipte overflaten til den var blank som et speil. Det ser vi til høyre. Til venstre ser vi at frost, snø, is og menneskers trafikk har slitt ned overflaten noen millimeter. Det har tatt 10 000 år. Grorudgranitt er harde saker.

Stien flater ut og kommer ned til parkeringsplassen bak Romsås kirke. De radikale arkitektene som tegnet bydelen klarte ikke å forestille seg at OBOS-medlemmer ønsket seg kirke, så kirketomta måtte legges til etter at planen var ferdig. Derfor ligger kirken utenfor ringveien. Den første kirken var en midlertidig trekirke, som brant i 1986. Den nye kirken er bygd i grorudgranitt, og sto ferdig i 1995.

Fra Romsås kirke til Romstjern
Etter at vi har passert kirken skal vi forlate de blåmerkete stiene, så her gjelder det å være nøye med stivalget. Den blåmerkete stien til venstre fører oss rett ned til demningen på Steinbruvann, så den tar vi ikke. Vi runder kirken, og går gjennom et lite skogholt. Da står vi på turveien ned mot Steinbruvann. Den er en grusvei med lysmaster, og lett å kjenne igjen. Her vil du se skiltene til den blåmerka stien som går til toppen av Røverkollen. Går du opp denne stien, tar du turen motsatt vei. Det er ikke noe problem, for det er lett å skifte retning når du kommer til Romstjern. Sjekk kartene.

Vi velger å gå turveien ned til venstre, i retning Steinbruvann. Etter noen få hundre meter må vi passe på: I den første store svingen veien tar til venstre forlater vi veien, og går til høyre inn en nokså liten sti. Denne stien samler snart flere stier og blir bred og fin i det den går opp noen markerte svaberg. Denne stien skal vi følge gjennom lia mellom Romsås og Steinbruvann. Jeg har merket den med rød, stiplet linje på kartet.

Furuskog Romsås IMG_1782
Stien går gjennom et vakkert, åpent skoglandskap, dominert av furuskog.

Leirplass Romsås IMG_1777
Flere steder støter vi på avrundete koller dominert av store svaberg. Her er det fine leirplasser.

Sprekker Romsås IMG_1781
På Røverkollen må man passe på hvor man trår. Grorudgranitten sprekker i rette vinkler, og dermed har det oppstått dype, loddrette sprekker i svabergene mange steder. Pass på så du ikke setter foten nedi. Ellers er det enkelt å gå her.

Skiløype romsås IMG_1779
Et stykke følger vi en nedlagt skiløype som gikk oppe i åsen fra Romsås kirke til Romstjern. Det er synd at naturløyper som denne ikke blir brukt og vedlikeholdt lenger. Er det mye snø en vinter er det en god ide å ta på seg brede ski og prøve dem ut.

Vi følger kursen rett nordover slik at vi holder høyden. Hvis vi velger en av de mange stiene til venstre ender vi på turveien langs Steinbruvann.

Skogen her i lia er velvoksen, men ikke av den aller eldste. Den vil vokse seg finere og mer variert hvert år. Siden lia er naturreservat får den sjansen til det.

Etter hvert begynner vi å gå nedover. En dal med små stup tvinger stien ned til Steinbruvann. Det går stier lenger opp i lia, men for å finne dem måtte vi holdt til høyre i et stidele ved noen myrer vi passerte på høyre hånd, eller gått inn en sti høyere opp ved kirken. Det kan du prøve neste gang du går her.

Steinbruvann oversikt IMG_1786

Steinbruvann
Vi kommer ned til turveien langs Steinbruvann, omtrent på midten av vannet. På gamle kart var vannet mye mindre, og det har blitt demmet opp flere ganger. Dagens størrelse henger sammen med den store demningen i sørenden, som ble bygd i 1935.

Lokalt blir vannet kalt Stemmer’n. Forholdet mellom navnevariantene er et mysterium. Hvis det folkelige navnet er det opprinnelige betyr det «vannet som er demmet opp». Betydningen er bevart i det gamle uttrykket «å stemme blod», som var kunsten å stoppe blødningen fra et sår. Navnet kan være preget av tysk påvirkning. Zu stemmen betyr å holde i mot på tysk. På 1700-tallet ble det drevet gruvedrift i noen små skjerp i bekkedalen nedenfor, og gruvearbeidet ble ledet av tyske fagfolk. De første oppdemmingen kan ha hatt med disse skjerpene å gjøre, eller med vannbehovet til møller eller sagbruk.

En variant av navnet kan ha vært Stemmerudvannet, noe som forutsetter en glemt plass med rud-navn. De danske embedsmennene som skulle skrive navn på kart i gamle dager skjønte seg ikke på norske dialekter, så de kan ha døpt Stemmer’n eller Stemmervannet om til Stenbrovandet, som står på gamle kart. Det er fornorsket til Steinbruvann i moderne tid.

Det offisielle navnet kan også være riktig, og vise til ei bru. Den kom plutselig til syne i form av en gammel steindemning tvers over den øvre delen da vannet ble tappet ned i 2013. Den forsvant igjen da vannet ble fullt igjen, men ligger fortsatt i dypet. Hvis navnet opprinnelig inneholder ordet bru er Stemmer´n en forvanskning.

Etter å ha sett hva danske embedsmenn har vært i stand til å gjøre med norske navn er jeg tilbøyelig til å mene at den folkelige formen Stemmer’n eller Stemmervannet er den originale. Det er ingen sterk tradisjon for å kalle demninger for bruer. De kalles som regel «dammen» i Oslomarka. Men det finnes ikke noe sikkert svar på navnespørsmålet.

Den gamle demningen som skjulte seg under vannet kan stamme fra 1700-tallet. Bekken har det svært spesielle navnet Støytrenna Det kan henge sammen med at vannet i bekken var regulert.
Da industrien ble etablert på Grorud 1800-tallet ble Steinbruvannet demmet kraftig opp for å sikre vanntilgangen i Alna, og vannet nærmet seg den størrelsen det har i dag. Da ble deler av Bergensveien oversvømmet.

aker vannverk Steinbruvann IMG_1787
Steinbruvann ble regulert til drikkevann sammen med Alunsjøen og Breisjøen i 1936, og da fikk vannet den størrelsen det har i dag. Årstallet til den moderne demningen står hogd inn over døra i det flotte steinhuset på demningen. Steinhoggerne kunne ikke forutses at Aker kommune skulle slås sammen med Oslo i 1948.

Steinbruvann var et populært badevann, og for å gi lokalbefolkningen muligheten til å bade demmet vannverket opp badedammen rett nedenfor. I 1971 ble Steinbruvann frigitt igjen. Demningen ble rehabilitert i 2013.

Turveien langs vannet er grensa for naturreservatet. Vi går ikke ned til demningen denne gang, men følger turveien nordover til Gamle Bergensvei, og tar den til høyre. Da forlater vi Røverkollen naturreservat.

Gamle Bergensvei var i sin tid hovedveien fra Christiania til Bergen. Veien til Bergen gikk over Hadeland, og videre opp Valdres over Filefjell. Veien ble bygd i 1793, og hadde status som kongevei i fjorten år. I 1807 ble kongeveien over Krokskogen til Ringerike åpnet, og veien til Bergen lagt om. Da veien over Gjelleråsen ble åpnet ble Gamle Bergensvei nedlagt. Nå er den turvei og lysløype.

Romsmåsan 2020 IMG_5063

Slattumsrøa naturreservat
Nordøst for veien ligger Slattumsrøa naturreservat, som ble opprettet i 2008. Som i de fleste andre verneprosessene i Lillomarka ble også Slattumsrøa vernet etter en protest mot en hogstplan. Turen går gjennom området som utløste verneprosessen.

Nordøst for veien ligger den store myra Romsmåsan. Den ble grøftet på 1960-tallet, og grodde igjen med skog. Den ble restaurert i 2018. Skogen er hogd og grøftene er fylt igjen for å forhøye vannstanden til det gamle nivået. Myra skal gro igjen på naturlig vis. Slik øker det biologiske mangfoldet, landskapet blir åpnere og mer variert, og myra lagrer store mengder karbon. På de litt tørrere partiene vokser det nå mengder av små furuplanter.

Hvis du vil studere hvordan en slik restaurering utvikler seg fra år til år, er det fint å stikke innom Romsmåsan med jevne mellomrom.

Kart Slattumsrøa

Kart over Slattumsrøa
Nå går turen inn i Slattumsrøa naturreservat. Ruta er merket med rød, stiplet linje. Vi tar første blåmerkete sti inn til venstre, litt før vi kommer til det vakre vannet Romstjern. Stien følger en gjengrodd anleggsvei, som ble anlagt for å bygge en såkalt atthaldsdam da Romstjern ble demmet opp. Atthaldsdammer skal sikre at ikke vannet renner over på lave partier.

Romstjern IMG_1706

Romstjern
Romstjernet ligger helt inntil veien. Det er mange fine bade- og rasteplasser rundt vannet, og de er mer skjermet enn på Steinbruvann. Det er en tilrettelagt leirplass (med tilkjørt ved!) ved demningen. Vi gikk inn i skogen før vi kom dit. Dette bildet er tatt på atthaldsdammen.

Vi forlater Romstjern, går opp bakken og inn i den flotte gammelskogen som ligger mellom Romstjern og tjernet Lusevasan.

Gammelskog Slattumsrøa IMG_1702
I 2004 foreslo eierne å hogge dette skogspartiet med flott gammel skog. Det ble stoppet, og hele området ble undersøkt nøye av biologer. Etter kompliserte forhandlinger ble området som nå kalles Slattumsrøa vernet som naturreservat.

Dette bildet er tatt nedover stien. I dag går vi oppover denne bakken. I en slik skog er det ingen grunn til å forhaste seg, så vi tar en avstikker for å besøke Lusevasan og Seterhaugen.

Lusevasan IMG_1644

Lusevasan
Stien gjennom gammelskogen passerer en bekkedal, hvor bekken fra Lusevasan kommer ned fra øst. Vi forlater blåstien før vi når toppen, og følger bekkedraget mot øst. Vi kommer snart til enden av Lusevasan, et avlangt tjern under en høy åskam.

Åskammen heter Seterhaugen. Her lå den gamle Slattumsetra. Slattum er en gammel storgård i Nittedal, så her er vi langt inne i Nittedalskauen. Halve Lillomarka ligger i Nittedal. Grensa går på toppen av Røverkollen.

For å komme opp på Seterhaugen følger vi en god sti i siksak opp bakken, til venstre for vannet. Like før terrenget flater ut på toppen deler den seg i to. Vi skal både til høyre og til venstre, og går til høyre først.

Lusvasan ovenfra IMG_1657
Det første målet er kanten av åskammen over Lusevasan. Her er det høyt og fritt. Vannet blinker langt nede.

Lusevasan Gapahuk IMG_1658
Litt lenger inn på kanten av Seterhaugen har noen laget en svær gapahuk. Et flott tilfluktsted, godt unna den slagne landevei. Men i reservatet er et slikt sted neppe lovlig. Heldigvis har brukene holdt god orden.


Slattumsetra IMG_1667

Slattumsetra
Litt lenger inn på Seterhaugen lå den gamle Slattumsetra. Den enkleste måten å finne den på er å gå tilbake og ta stien som gikk til venstre mot toppen av Seterhaugen. Du kan også gå rett opp gjennom skauen, for du ser fort den lille hytta.

Slattumsetra ble nedlagt tidlig på 1800-tallet. I dag står det ei bittelita hytte på den gamle vollen, som er helt gjengrodd med stor skog. Hytta disponeres av 1. Slattum speidertropp. De har stelt pent med den.

På Seterhaugen går det fint an å gå og utforske terrenget. Vandrer du på kryss og tvers finner du snart en sti som fører til en av blåstiene som går rundt haugen på tre kanter. Men vi går tilbake igjen den veien vi kom, finner igjen blåstien og følger den rett nordover.

Snart har vi forlatt naturreservatet, og i samme øyeblikk endrer skogen karakter. Årsaken er enkel. Siden naturreservater blir opprettet på biologisk grunnlag, er det nesten umulig å verne skog som er hogd i nyere tid. De verneverdige artene finner vi bare i den gamle skogen. Men det er fint å gå her, for skogen vokser på tørre rabber som er åpne og lyse.

Lomtjern IMG_1698

Lomtjern
I et stort stikryss tar vi til høyre. Denne blåmerkete stien fører oss til Lomtjern, som vi passerer i nordenden. Lomtjern er et idyllisk lite skogsvann, omgitt av furuskog og myrpartier. Etter å ha nytt synet vandrer vi videre mot øst.

Bleiktjern odden IMG_1694

Bleiktjern
Etter et par hundre meter kommer skimter vi enda et idyllisk tjern, Bleiktjern. Her går stien sør for vannet, på litt avstand. Akkurat der blåstien passerer bekken står det et gammelt skilt fra en naturbarnehage. Der tar vi av fra blåstien og går til venstre, nordover langs østre bredd.

En god sti ender i en stor, flat odde med et svaberg som ligger som en brygge ut i vannet. Dette er en flott leirplass, og det perfekte sted for en rast.

Bleiktjern odden  skilt IMG_1689
På odden i Bleiktjern står tre løypeskilt. Her møtes tre naturløyper, som er flotte å gå når det er nok snø. Halve Bleiktjern ligger inne i naturreservatet, så denne idyllen er vernet.

Etter rasten på Bleiktjern følger vi den umerkete stien videre nordover langs vannet, helt til den møter en stor, god sti som tar av vinkelrett til høyre. Denne følger vi østover ca. to hundre meter. Da kommer vi til et nytt løypekryss med tydelige stier. Vi tar til høyre i rett vinkel en gang til, slik at vi går sørover inn i en liten dal. Sjekk kartet, denne stien er ikke merket.

skaret Lusevasan 2 IMG_1684

Kløfta ved Lusevasan
Dalen utvikler seg til en dyp kløft med bratte, blankskurte fjellsider. Kontrasten til idyllen ved Bleiktjern er stor.

skaret Lusevasan 1 IMG_1683
Stien i bunnen av kløfta er lett å gå, men det er umulig å komme opp på sidene. Her gjelder det å gå langsomt, og la det dramatiske landskapet sige godt inn.

Når vi kommer ut av dalen går vi ned en liten bakke, og plutselig befinner vi oss i nordenden av Lusevasan. Her møter vi igjen den blåstien vi forlot ved Bleiktjern. Vi tar blåstien til venstre, runder nordenden av Lusevasan og går sørover. Her er det et nytt stikryss, hvor vi tar til høyre langs vannet for ikke å ende på Skytta. Stien leder oss ned til Gamle Bergensvei, og her forlater vi Slattumsrøa naturreservat.

På den andre siden av Gamle Bergensvei går det en blåsti opp til toppen av Røverkollen. Den går i pen stigning i fin furuskog oppover mot toppen av Røverkollen. Her er det ikke naturreservat, for her ble det hogd for ikke så mange års siden.

Røverkollen er en gammel vardeås med fri sikt til Vardåsen i Asker og Varingskollen i Nittedal. Det høye tårnet på toppen er fullt av antenner, og ved siden står et utsiktstårn. Her kan vi nyte utsikten over hele den nordlige delen av Lillomarka, bebyggelsen på Skytta i Nittedal, Romeriksåsene og de høyeste åsene i Nordmarka i det fjerne. Mot Groruddalen og byen er utsikten dekket av skog.

Røverkollen er et gammelt turmål, og ble i sin tid kalt «de fattiges Finse». Hit kunne alle komme seg på fine søndager i mars og april. Navnet Røverkollen er ganske nytt, og skal stamme fra en historie om noen røvere som ble fanget her. Historien lar seg ikke bekrefte. Opprinnelig het åsen Romskollen, etter Rommen gård i Groruddalen.

 Røverkollen røys sol IMG_1707

Røverkollen
Fra tårnet på Røverkollen tar vi den blåmerkete stien sørover. Her går vi gjennom den sørlige delen av Røverkollen Naturreservat. Midt i furuskogen på toppen støter vi på fire enorme steinrøyser. Ingen vet nøyaktig hvilken funksjon de hadde, eller hvor gamle de er. De fleste regner med at det dreier seg om gravrøyser fra bronsealderen. Flere av røysene ble ødelagt da de bygde vardeanlegg her i gamle dager. I dag har de status som vernete fortidsminner.

Blåstien i lia ned mot Romsås kirke har flere fine utsiktspunkter. Nede til venstre, sørøst for stien ligger Svartberget, et unikt område med store svaberg hvor det renner kalkholdig sigevann over grorudgranitten. Grorudgranitten er en sur bergart, men siden det renner næringsrikt vann i fjellsprekkene er blomstringen fantastisk i siste halvdel av juni. Særlig er det mange orkideer her. Turforslaget Blomstertur til Svartberget på Romsås beskriver dette området. Vår tur går ikke innom Svartberget, men det er ingen stor omvei hvis du har lyst til å se det.

DSC01098
Fra Svartberget

På grunn av den spesielle kombinasjonen av geologi og botanikk ble Svartberget vernet under navnet Røverkollen naturreservat i 1993. Det lille reservatet ble utvidet i 2019.

Blåstien bringer oss ned til Romsås kirke. Her kan vi velge flere alternativer for hjemturen. En god ide er å gå turveiene og stiene gjennom friområdet Emanuelfjell, som ligger midt inne i bebyggelsen. Hele området er bilfritt, for all trafikk blir ledet ut på ringveien som omgir området.

Romsås T-bane
Hvis vi går sørover gjennom bebyggelsen avslutter vi turen på Romsås T-banestasjon, hvor vi har sjansen til å se åsen fra innsiden. Arkitekt Håkon Mjelva lot veggene av grorudgranitt stå ubehandlet.
Man kan mene mye om Mjelvas modernistiske arkitektur, for han sto blant annet bak Ammerudblokkene. Under bakken traff han i hvert fall blink. Riksantikvaren har kåret Romsås T-banestasjon til den mest verdifulle i Oslo.

Det er ingen tvil om at Romsås er Oslos best planlagte drabantby. Midt i skogen. Som skapt for den som liker friluftsliv.

Til samleside for turforslag

Turforslaget er lagt ut i slutten av september 2021.
Røverkollen og Slattumsrøa naturreservater