Granberget og Grytedalen | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Lillomarka Naturreservat (tur 1:) Granberget og Grytedalen

Denne turen går gjennom hele Lillomarka naturreservat på langs. Den går først opp på Granberget, som er en helt spesiell ås med praktfull gammelskog og flott utsikt. Deretter går den ned hele Grytedalen til sørenden av Store Gryta. Grytedalen er en vill kløft med to idylliske og bortgjemte små vann, og danner selve aksen i Lillomarka naturreservat. Her er det enda mer gammelskog, og skikkelig villmarksfølelse.

OPPDATERING: Jeg har revidert adkomsten til både Granberget og Grytedalen i september 2022. Grunnen er at jeg har funnet den smale stien opp til Granberget, og en bedre adkomst til Grytadalen.

Turen fra Snippen til Solemskogen er på ca 8,5 km.
Siden store deler av turen går i terreng uten sti må man regne god tid. Jeg brukte drøyt 3 timer fra Snippen til Solemskogen, og gikk rolig uten pauser.

Advarsel! Det er ikke sti gjennom Grytedalen. Her er det ganske steinete og ulendt. Denne delen av turen er for de som er spesielt interessert i villmark.
Turen fra Snippen og opp til Granberget går først på god sti, men opp på Granberget er det bare en smal stisom kan være vanskelig å finne. Her er det likevel lett å gå, så du kommer opp uten problemer.
Som nevnt i turbeskrivelsen går det an å gå hjem på blåmerket sti etter Granberget.

Kart: jeg anbefaler turkart over Lillomarka 1:22500 utgitt av Lillomarka orienteringslag. Et suverent kart. Det selges på alle hyttene i Lillomarka og hos Norli på Groud. Sikkert også i sentrum.

Jeg skal også lage et annet turforslag for Lillomarka naturreservat som går på blåmerkede eller godt oppgåtte stier. Det blir mindre eksotisk.

Til samleside for turforslag

Snippen-Gryta kart fra UT.no
Turen går nesten ikke på vei eller merket sti. Det er likevel lett å komme fram, fordi vi går på god sti i begynnelsen og langs bunnen av en dyp dal resten av veien. Jeg har tegnet blå X-er på kartet der du må konsentrere deg for å finne riktig vei. Kartet er hentet fra Ut.no. Der er blåmerkete stier røde, mens traseen vi følger er merket med blå, stiplet strek.
Grensa til Lillomarka naturreservat er merket med grønn strek.

Det er forholdsvis ulendt ned Grytedalen, så hvis du synes det høres slitsomt ut kan du fullføre turen på merket sti etter å ha besteget Granberget. Da tar du kan du ta blåstien sørover Fugleleiken til Kjelsås, eller den parallelle stien på den andre siden av dalen, over Holåsen og Grisputten til Solemskogen. For å komme ned i Grytedalen tar du blåstien som går på tvers mellom disse stiene. Den krysser dalen, slik at du får oppleve gammelskogen i liene her. Du kan lett ta en avstikker opp til den søndre Granbergputten.

Målet med turen denne dagen, i begynnelsen av juni 2021, var å ta naturopplevelsen helt ut og gå gjennom Grytedalen.
Jeg skal legge ut et annet turforslag siden, som foreslår tur på blåmerkede stier.

Grytedalen er nokså steinete, og krever godt fottøy. Jeg anbefaler lette fjellstøvler eller terrengsko med kraftige såler.
Turen anbefales ikke for skjøre ekteskap. Men vil du ha et skikkelig skogseventyr tar du turen!
IMG_0463
Turen begynner med at vi tar toget til Snippen. Det tar oss rett inn i hjertet av marka. Vi går av toget og gjennom tunellen, som er portalen til eventyret. Deretter tar vi til høyre i veikrysset, over bekken.
Det er en beverdam i Mobekken, rett fram. Den så forlatt ut i 2021, så vannstanden i dammen har sunket. Den er likevel verd et besøk.
Første bud for en fin tur er å unngå grusveiene. Jeg anbefaler derfor å ta første sti inn til høyre etter at veien har krysset Mobekken. Her står første X på kartet. Dette er en fint oppbygd hestevei som går over kollen, og krysser veien mot Sandermosen akkurat der stien går opp til Barlindåsen. Der går vi mot venstre ned til krysset, og så til høyre.
Etter en kilometer på fin, gjengrodd vei kommer en brå venstresving. Der står fire skilt på ei bjørk, ett av dem peker mot Hordahytta. Der tar vi stien til høyre. Her står det X på kartet.

IMG_0490


IMG_0492
Legg merke til det fine håndmalte skiltet på høyre hånd.
Det fører til speiderhytta Speiderbo, som vi skal passere siden.

Stien går ganske bratt oppover, og da er vi kommet inn i naturreservatet.

IMG_0495
På toppen av bakken ligger den trolske Jomfruputten.
Hva som skjedde med jomfrua er ikke kjent, men det er alltid noen som forteller en tragisk historie om mørke putter med slike navn.

IMG_0497
Vi avslutter verken livet eller turen her, men følger gode klopper over myra. Denne stien er den gamle snarveien til hytteområdet ved Kringletjernet, og mange har vedlikeholdt den.
Siden vi er inne i reservatet gjelder det å nyte skogen. Den ikke spesielt gammel, bare godt voksen. Her blir det finere for hvert tiår.

Granberget

Da jeg skrev den første versjonen av dette turforslaget sommeren 2021, hadde jeg ikke funnet stien opp til Granberget. Den fant jeg våren 2022, så her endrer jeg turbeskrivelsen litt.
Når du har gått opp de slake bakkene fra Jomfruputten flater terrenget litt ut. Her må du passe på, for akkurat der terrenget flater ut tar en ganske smal sti opp til høyre, mot Granberget. Du skal ikke gå videre på flata. Går du flatt, har du gått for langt.
Denne smale stien fører til den indre toppen av Granberget, åsens høyeste punkt (440 m). Den går videre til utsiktspunktet.
Selv om du ikke finner stien, er ikke det noe stort problem. Du kan gå overalt, i grønn, dyp mose i åpen skog.
Går du så langt på stien fra Jomfruputten at det begynner å gå nedover igjen, tar du til høyre, rett opp lia mot toppen. Der står det X i kartet. Jeg anbefaler nå at du prøver å finne stien før du kommer til denne X-en.

IMG_0511
Granberget er en del av indrefileten i Lillomarka.
Hele toppen er dekket av forholdsvis uberørt gammelskog. Her er kjempegraner, knudrete furuer, store mosetepper og dramatiske vindfall. Den gamle skogen er åpen og fin, og lett å gå i. Det er ingen vits i å binde seg til å gå på stier her.
Granberget er et platå med to topper. Den innerste har ingen utsikt. Fra denne toppen går et ganske tydelig tråkk til utsiktspunktet, som ligger på den vestlige kanten av berget.

IMG_0518
Her er det en fin leir- og rasteplass under en stor furu, med flotte svaberg man kan sitte på for å nyte utsikten og la tankene vandre. Dette stedet er kjennernes favoritt. Helge Haakenstad innleder sin store bok om Lillomarka med å skildre en tur hit. Det er ikke tilfeldig.
Fra toppen av Granberget har man flott utsikt over Barlindåsen, ut over Oslofjorden og mot Tryvannsåsen. Det sies at denne åsen ble brukt som utsiktspunkt av motstandsbevegelsen under krigen, for å overvåke skipstrafikken på fjorden. De må ha hatt en god kikkert. Men tyskerne var i hvert fall langt unna.

IMG_0505
På Granberget gjelder det å gå sakte, for å nyte den uberørte naturen.
Det beste er å gå i sikksakk og følge innskytelsene på tilbaketuren.

IMG_0520
Plutselig kan du støte på ei lita myr med et vindfall. Menneskenes verden er langt unna.

Den greieste veien ned fra Granberget der du kom opp. Ta en runde over åsen, men ikke gå for langt mot sør. Da kan det bli bratt når du skal ned på stien.

Vel nede på stien fra Jomfruputten passerer vi steinura og et lite søkk. Dette er toppen av Grytedalen! Stien følger vi et lite stykke videre til den treffer skiløypa fra Nordre Langvann. Hundre meter lenger fram treffer den blåstien og skiløypa mellom Sinober og Kjelsås.

IMG_0523
Her står det skilt som peker i mange retninger. Vi er på allfarveien, men den skal vi ikke følge.

Grytedalen

Følger vi blåstien hundre meter til høyre kommer vi til ei dump, der et vannsig markerer den øverste delen av Grytebekken.
IMG_0527
Hvordan kommer man ned i Grytedalen?
Grytedalen er vanskelig å komme ned i, for den er omgitt av bratte fjellsider.
Når du nærmer deg nordfra, slik vi gjør på denne turen, gjelder det å komme ned i dalen før sidene blir altfor bratte.
Det nytter dessverre ikke å følge det siget som krysser blåstien og skiløypa. (se bildet) Det aller øverste strekket, nedenfor stikrysset, er blautmyr omgitt av små, bratte skrenter. Her er det ingen vits i å gå.

Noen hundre meter lenger ned er dalen tørrere, og det ur på begge sider, Her er det forholdsvis lett å gå ned på begge sidene hvis man er forsiktig.
I den første versjonen av dette turforslaget foreslo jeg å gå ned i dalen her, fra nordøstlig side. Da går man til speiderhytta Speiderbo, og tar til høyre og ned dalen.

Problemet er bare at det er grov ur i bunnen av dalen. Det er lett å gli på mosen, falle mellom steinene og skade seg.
I tillegg blir det flere og fler vindfall hver vinter. De gjør det svært vanskelig å forsere ura i bunnen av dalen. Det er ekstra ille seint på sommeren, når vegetasjonen er høy og det er vondt å se.

Jeg har derfor lett etter en bedre nedgang, og den er her:
Kryss dalen ved å gå blåstien i retning Kjelsås, over siget på bildet, og følg blåstien ca 200 meter videre. Blåstien skiller lag med skiløypa, men snart møtes de igjen.
Der blåstien smelter sammen med skiløypa igjen skal du ta av ned til venstre.

Der du tar av stien Grytedalen IMG_1736
Her tar du av til venstre, ned mot Grytedalen.
Terrenget ned mot Grytedalen er lettgått, åpen gammelskog. Gå på skrå nedover til venstre, og følg med i terrenget. Går du får mye til høyre (sørover) vil du gå deg fast i et stup.

Nedstigning Grytedalen IMG_1737
Har du gått riktig, kommer du til en liten knaus der du kan småklatre ned i dalen på den ene eller andre sida. Nordsida er best.

Nå har du kommet ned i Grytedalen, og har sluppet unna både blautmyra og den grove ura. Her blir dalbunnen brattere og terrenget tørrere.


IMG_0528
Vel nede i Grytedalen begynner eventyret. Eller problemene, etter som man ser det. I dalbunnen ligger vindfall og brukne topper tett i tett, og den kalde snøvinteren 2021 har bidratt med sitt. Biologene liker død ved i skogen, og kan lete etter sopp her i mange år.
Når dalen begynner å bikke nedover for alvor begynner det fineste partiet, med gammelskog og fine åpne partier.

IMG_0532
En gang gikk det skiløype gjennom Grytedalen. Vi støter stadig på oppsprukne rødmerker, og kan ane en gate gjennom skogen. Håvard Pedersen gikk mange turer med motorsag i denne løypa da han var skogoppsynsmann i Lillomarka. Ingen gjør slikt i dag.
Skogen er grov i disse liene, og det er få spor etter ferdsel. Her får man den gode villmarksfølelsen, selv om vi bare er noen hundre meter fra merkete stier.
Den øvre delen av Grytedalen er grensa mellom Oslo og Nittedal. Oslo i vest, Nittedal i øst.

IMG_0546
Dalen flater ut, og på bunnen åpner det seg et innbydende myrparti. Her fløy tiuren opp da jeg gikk her.
Det lønner seg å gå litt opp i lia for å unngå myra.

IMG_0540
Her har en kjempe falt, etter at stokkmauren gnagde vekk det indre av stammen.

IMG_0545
Når stammene faller vokser de treboende soppene, og det biologiske mangfoldet øker. Her er noen imponerende kjuker.

IMG_0563
Vi kommer snart til den nordre Granbergputten. I månedsskiftet mai/juni er vannet dekket av granpollen.

IMG_0561
På østsida av putten ligger ei svær ur med enorme steiner. Her gjelder det å gå forsiktig, men ura er stø og en naturopplevelse i seg selv. Fra toppen av ura får vi et flott overblikk over putten og terrenget. For å komme videre er det best å gå ut av ura nede ved vannet.
Vi begynte å gå på østsida av dalen, og er nødt til å fortsette med det helt til vi har passert begge puttene. Det er nemlig blautmyr mellom nordre og søndre Granbergputt, og vanskelig å komme over.

IMG_0570
Søndre Granbergputt er et idyllisk lite tjern. Her går det en svak sti langs land på østsida. Hvis du går på vestsida må du gå litt høyere i terrenget, for her er det en del knauser.
Sør i den søndre Granbergputten er det også grov ur. Den er lett å krysse nesten helt nede ved vannet.

IMG_0572
Her gikk en gang skiløypa.
Sør for putten finner vi en tydelig sti, som følger den gamle skiløypa. Men det er vanskelig å gå på ski her på grunn av alle vindfallene.

Snart passerer vi den blåmerka stien som går mellom Veitjern og Vennervann/Grisputten. Den anbefales hvis du har lyst til å gå tur her i mer regulerte former. Det er fint krysse Grytedalen på blåstien, og ta en liten rundtur i dalen før man går tilbake til stien igjen.

IMG_0566
Lia her i Grytedalen er full av fantastisk gammelskog med enorme dimensjoner. Det bratte terrenget var så utilgjengelig at denne skogteigen var beskyttet mot hogst i lang tid. Denne gamle skogen er hovedgrunnen til at det er naturreservat her.

På 1990-tallet hadde skogeieren planer om å hogge skogen, men etter at Lillomarkas venner protesterte fikk man ordnet et makeskifte mellom skogeieren og Nittedal kommune, slik at skogen i lia i Grytedalen ble vernet, og skogeieren fikk en teig øst for Sørskogen.
Noen år seinere kom det et forslag om å hogge gammelskogen ved Nordre Langvann, og Lillomarkas venner protesterte mot det også. Denne skogen ble også reddet ved et makeskifte. Oslo kommune hadde allerede vernet Slengfehøgda, og dermed hadde man tre verneområder med ulik status like inntil hverandre. Disse ble lagt sammen, Granberget ble lagt til og Lillomarka naturreservat var et faktum.
Etter en lang, kronglete prosess gjennom tre tiår fikk vi endelig til et felles, varig vern av dette sentrale skogsområdet i Lillomarka. Det er det vi nyter på denne turen.
Siden vi er på villmarkstur krysser vi stien og følger bekken ned i dalen. Bekken forsvinner i ura, men den klukker under steinene. Her er det et tråkk som fra tid til annen kan likne en sti.

IMG_0576
Fortsatt ser vi slitte rødmerker på granleggene.

IMG_0580
I bunnen av dalen er det områder med fruktbar, fuktig jord, dekket av høgstaudegranskog og storbregnegranskog. Her blir vegetasjonen frodig og høy i løpet av sommeren.
I den næringsrike jorda langs bekken vokser strutseving, som er en spiselig bregne, og tyrihjelm, en staselig blomsterplante man absolutt ikke bør putte i munnen.

IMG_0581
Den gamle skiløypa går opp fra dalen der bekken fra Vennervann kommer ned. Den ender på Grisputten.
Kommunegrensa følger bekken opp til putten.

IMG_0584
I bunnen av dalen er det påfallende flatt noen steder. Det ser ut til at det har vært opparbeidet en vintervei her.
Dalbunnen var det eneste stedet det var mulig å frakte tømmer om vinteren.

IMG_0585
Det er lenge siden noen kjørte tømmerlass her.

IMG_0586
Dalsidene er bratte, med store svaberg.

IMG_0591
Plutselig dukker det opp et lønnetre midt i dalen, med lysende grønne blader. Vi nærmer oss lavlandet.

IMG_0596
Enda en kjempe har falt.

Etter at vi har gått ned det meste av dalen møter vi ei flat myr dekket av skog. Den kan være litt kronglete å passere med joggesko, men det gjelder å hoppe mellom gamle stammer i myra. Ved sørenden av myra møter vi en god sti som går på tvers av dalen. Dette er en «luresti» som binder sammen nordenden av Store Gryta med blåstien ved Grisputten.
Denne stien åpner for mange flotte turvarianter, og er fin å gå.
Bruker du denne delen av Lillomarka bør du absolutt lære deg denne stien.

IMG_0600
Stien passerer ei stor rotvelte ved en klopp. Denne rotvelta er verd et studium. Det er nemlig avtrykk etter kloppen UNDER rotvelta! Det betyr at kloppen er svært gammel. Det svære treet må ha vokst over kloppen i minst hundre år, til det blåste over ende for noen år siden. Da kom kloppen fram igjen. Dette er altså restene etter en eldgammel hestevei som har gått fra Store Gryta og opp i åsen. Vi kan tydelig se restene etter denne gamle veien både i lia på østsida og ned mot Store Gryta. Dette stedet er også beskrevet i turforslaget rundt Store Gryta.

Hvis du har lyst på enda mer strabaser kan du forlate turforslaget vårt her, gå til venstre for bekken og ta stien på østsida av Store Gryta. Det er litt kronglete i starten, men snart finner du en sti langs vannet. Denne stien er mer strevsom enn stien på østsida, som vi skal følge i dag.

Vi velger den lette vei og krysser bekken nedenfor rotvelta. Stien går på vestsiden av myra nord for Store Gryta, og leder oss til enden av vannet. Stien passerer et lite bjørkeholt og kommer opp på hovedstien, som går fra vannet og opp på åsen.

IMG_0601
Stien er merket med uoffisielle blåmerker der den tar av fra hovedstien langs vannet. Denne stien er så viktig at noen har merket den uavhengig av Turistforeningen. Her står det X på kartet.
Stien langs Store Gryta er ikke merket på noen måte, men den er bred og fin og lett å gå. Nå er den tunge delen av turen slutt.

IMG_0602
Midt på Store Gryta ligger en fantastisk leirplass på toppen av et stort svaberg. Siden vannet er drikkevann er stedet bare for korte raster.

IMG_0604
På veien langs Store Gryta ser vi over mot de store urene på østsida av vannet. Her går det også an å gå.

Ved enden av Store Gryta er klopper over bekken. Hvis det er mye vann i bekken lønner det seg å holde høyden, og krysse bekken lenger ned der det er bro til skiløypa.
Nå er vi på Solemskogen, og velger den veien vi vil hjem.

Solemskogen er fullt av kulturminner og verd sin egen tur. Den tar vi en annen dag.

Bildene er tatt 3. juni 2021. Lagt ut 15. juni 2021, revidert samme dag. Adkomsten til Granberget er endret i september 2022.

Til samleside for turforslag





Granberget og Grytedalen | Magne Lindholms hjemmeside