Bymiljøetatens forslag til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvann (Oslo skisenter), januar 2025
Bymiljøetaten i Oslo har fått Multiconsult til å lage et nytt forslag til reguleringsplan for Oslo. Dette er det tredje store forslaget i saken, som har pågått siden mars 2018.Lenke til saken i Saksinnsyn
Denne presentasjonen er laget av Magne Lindholm i februar 2025, for at naboer og brukere av Lillomarka lettere skal kunne sette seg inn i saken.
Den er skrevet ut fra et klart naturvernstandpunkt. Forfatteren har vært aktiv motstander av utbyggingsplanene i Grefsenåsen siden de ble lansert. Jeg er aktiv i både Lillomarkas venner og Naturvernforbundet. Jeg har forsøkt å være klar, men saklig.
Du finner en tidslinje for Grefsenkleiva nederst på siden.
De tidligere planene har jeg presentert her:
2020 2021 2023 Dokumentarkiv
Teksten er lang. Bruk innholdsfortegnelsen.
Hvorfor Grefsenåsen er viktig
Det er viktig å huske at Grefsenåsen er et av Oslos aller viktigste friluftsområder. Tar du fram kartet, ser du at åsen ligger som en halvøy av skog ut mot noen av Norges mest tettbygde områder. Skogen her brukes døgnet rundt, hele året, av mennesker i alle aldre. Skoler og barnehager besøker til åsen hver eneste dag. Her er utsikt, dramatisk terreng, gammel skog, muligheter for et utall aktiviteter, og ikke minst lett adgang til enkelt og variert friluftsliv for alle.Dette så bonden på Grefsen allerede i 1913, da han solgte åsen til kommunen. Han satte som betingelse at åsen skulle legges ut til folkepark.
Grefsenåsen kan derfor ikke behandles som en hvilken som helst annen tomtereserve. Ethvert større inngrep i dette uhyre verdifulle friluftsområdet må balanseres mot andre friluftsinteresser, særlig det enkle friluftslivet. Alpinbakker er store inngrep, som brukes bare noen få måneder i året.
Nytt planforslag i januar 2025
17.01.2025 la Plan- og bygningsetaten i Oslo ut et nytt forslag til reguleringsplan for Grefsenkleiva/Trollvannskleiva (Oslo skisenter) på kommunens side for saksinnsyn. Forslaget er lagt ut fordi det er oversendt fra Multiconsult, som utarbeider forslaget på oppdrag fra Byrådet og Bymiljetaten. Når saker sendes til eller fra en etat, skal de legges ut på Saksinnsyn.Hva skjer framover?
Forslaget skal nå kontrolleres av Plan- og bygningsetaten, som sjekker om alt er i orden. Deretter må det sikkert revideres en del, for det er en del rusk i dokumentene. Etter dette skal byrådet velge om de vil fremme forslaget politisk. Gjør de det, får vi en høringsrunde og til slutt politisk behandling og et vedtak i bystyret.Vi kan regne med at det nåværende Høyre/Venstre-byrådet vil fremme dette forslaget, eller noe som likner det. Saken har vært konfliktfylt og trukket ut i flere år, og byrådet har signalisert at de vil ha den avsluttet.
Etter at en reguleringsplan er vedtatt, må en utbygging av alpinanlegget prosjekteres, finansieres og gjennomføres. Siden forslaget til reguleringsplan legger opp til en storstilt oppfylling av den bratteste bakken i Grefsenkleiva, kan dette ta tid. Selv om det er politisk vilje til å drive prosjektet gjennom vil det fortsatt ta lang tid før vi ser en modernisering av anlegget i Grefsenkleiva/Trollvann.
Alle kan lese saksdokumentene på kommunens side for Saksinnsyn, der saken har nummer 201802070. Jeg oppfordrer naboer, organisasjoner og borettslag i området til å gå inn på Saksinnsyn og lese de sentrale dokumentene.
Lenke
Det nye forslaget til reguleringsforslag kalles Planforslaget i dokumentene. Jeg kaller det konsekvent Planforslaget 2025, for å skille det fra tidligere forslag og de to alternativene som ble kalt Planalternativ 1 og 2 i planforslaget fra 2021. Planforslaget 2025 er beskrevet i dokumentet Forslagsstillers planbeskrivelse, som ble lagt ut sammen med andre sakspapirer 17.01.2025.
Lenke
Anleggstrafikken og lokalmiljøet
Denne saken dreier seg om mer enn en alpinbakke. Beboere på Årvoll og nederst i Grefsenkollveien vil få en betydelig belastning fra anleggstrafikken hvis prosjektet som planen beskriver blir bygd. Også lokaltrafikken i området kan bli et problem hvis bruken av anlegget øker. Både private og styret i borettslagene bør derfor lese dokumentet Rapport anlegg (KU) nøye.
Lenke
Hvorfor skal kommunen utarbeide en reguleringsplan for Oslo skisenter?
Oslo skisenter ligger innenfor markagrensa, og er uregulert i dag. Alle tiltak innenfor grensa krever en reguleringsplan. Det er svært komplisert å vedlikeholde anlegget uten reguleringsplan, for man må søke dispensasjon for den minste ting. Alle er enige om at reguleringsplanen er nødvendig. Men man kan spørre om det er Oslo kommunes oppgave å lede og finansiere planarbeidet.
Utformingen av planen grunngis med at alpinanlegget er gammelt, med nedslitt utstyr. Særlig den gamle Grefsenkleiva har uheldig utforming. Disse premissene er alle enige i. Man kan likevel spørre hvorfor kommunen skal finansiere planarbeidet. Oslo skisenter er en privat bedrift, som leier arealet av kommunen.. Hvorfor har planene konsekvent gått ut på en stor utvidelse av anlegget helt siden planarbeidet begynte i 2018, og ikke en oppgradering av det nåværende tekniske anlegget?
Svaret på det siste står i Forslagstillers planbeskrivelse, gjemt bort på side 81:
• Det er stort behov for en modernisering og oppgradering av alpinanlegget. Det krever store investeringer. For å forsvare disse investeringene er det behov for økt besøk.
Kort om Planforslaget 2025
Planforslaget 2025 har en lang forhistorie. Et omfattende planforslag bla lagt ut 2. juli 2021. Det ble trukket til fordel for et redusert planforslag i 2023, som så ble trukket i april 2024. Begge disse planforslagene er grundig behandlet i egne artikler på denne siden. Her er hovedtrekkene i planen fra 2025. De utdypes lenger ned i teksten.
· Planforslaget 2025 er en stor forbedring i forhold til den store utbyggingsplanen som ble lansert 02.07.2021. Forbedringen kommer av at det er nedskalert, slik at det med to klare unntak holder seg innenfor dagens areal. Planforslaget 2025 er en noe utvidet utgave av det reduserte planforslaget som ble lansert av det rødgrønne byrådet i mai 2023, som Høyre/Venstre-byrådet trakk tilbake i april 2024.
· Den viktigste endringen i forhold til det rødgrønne forslaget er at heisen i Grefsenkleiva igjen er lagt gjennom den gamle skogen nordøst for kleiva, til toppen av åsen. Siden heisstasjonen flyttes sørover, blir inngrepet i skogen noe mindre enn foreslått i 2021.
· Siden planene er sterkt redusert i forhold til planen fra 2021, er denne planen egnet til å dempe noen av de sterkeste konfliktene. Men alle konflikter er ikke løst.
Positive trekk
· Bortsett fra en større oppfylling i Tilbringerbakken og en oppfylling til ny heisstasjon på toppen av åsen, holder forslaget seg innenfor nåværende areal.
· Adkomsten til Haralds hytte blir mer skjermet mot heistraseen.
· Den store nye nedfarten nord for varmestua i Grefsenkleiva er sløyfet.
· På Trollvannsiden blir det nesten ingen endringer. Her blir heisene som i dag. Trollvannskleiva jevnes ut.
Konfliktpunkter som står igjen
· Heisen går fortsatt gjennom den gamle skogen nordøst for Grefsenkleiva, selv om toppunktet flyttes sørover slik at det hogges mindre skog.
· Det planlegges fortsatt en gigantisk oppfylling av Grefsenkleiva.
· Anleggstrafikken vil berøre lokalmiljøet sterkt, med tungtrafikk i 52 uker. Oppfyllingen av Grefsenkleiva står nå igjen som en svært problematisk del av prosjektet.
· Det er ikke lagt opp til sikker krysning av Grefsenkleiva for turveien fra Akebakkeskogen. Den blir livsfarlig å bruke når alpinanlegget er åpent. Jfr. konflikten mellom langrennsløpere og alpinister ved Wyllerløypa. Her må man stille følgende krav: Det kan ikke bygges gjennomgående heis helt fra parkeringsplassen og opp uten at det bygges bro for turveien/skiløypa.
· Det blir lagt opp til helårsbruk av heisen, med tilrettelegging for downhillsykling i anlegget. Dette vil føre sykling i stor fart også gjennom skogen. Det sliter sterkt på skogbunnen, og skaper konflikter med annet friluftsliv om sommeren.
· Det er et åpent spørsmål hvordan et så stort anlegg skal finansieres. Oslo skisenter har neppe økonomi til å finansiere oppfyllingene. Stolheis og nytt anlegg for kunstsnø kommer i tillegg. En ny heis kan ikke bygges før anleggsarbeidet i Grefsenkleiva er ferdig. (Se rapporten Konsekvenser i Anleggsfase s. 30).
· Siden Planforslaget 2025 forutsetter en storstilt oppfylling i Grefsenkleiva, gir det ikke en rask oppgradering av det slitte heisanlegget i Oslo Skisenter. En vedtatt reguleringsplan kan derimot fungere som et verdipapir, som gjør det mulig å selge Oslo skisenter til en større aktør, som Skimore, som driver Tryvann. Skimore får da monopol i Oslo.
Plankart over forslaget fra januar 2025.
Anlegget holdes stort sett innenfor dagens rammer.
Tilbringerbakken utvides med fylling på siden.
Gjennomgående heis gjennom skogen til nytttoppunkt, som forskyves sørover på fylling.
Stor oppfylling i Grefsenkleiva.
Ingen sikring av turveien fra Akebakkeskogen.
Familiebakken og passasjen på toppen utvides ikke.
Små endringer ved Trollvann.
Redusert parkering.
Hovedpunkter i Planforslaget 2025
1. Areal:
· Planforslaget holder seg stort sett innenfor nåværende areal, med to viktige unntak:
· 1) Ved Tilbringerbakken (opp fra parkeringsplassen) blir det en stor oppfylling som skal gjøre den bredere.
· 2) På toppen av åsen blir det en stor fylling som basis for toppstasjonen for heisen. Mye av denne vil ligge i det åpne området der det er transportbånd i dag.
· Familiebakken og bakkene ved Trollvann utvides ikke.
· Det anlegges en liten tilførselsbakke ned fra parkeringsplassen ved Grefsenkollen restaurant. Denne har ikke vært omstridt.
2. Heisløsninger:
· Det planlegges en ny, fireseters stolheis fra parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva (Stig) og til toppen av åsen. Dette har to negative konsekvenser:
· En minst 30 meter bred heistrasé vil skjære gjennom en del av den gamle skogen nordøst for Grefsenkleiva. Siden toppunktet flyttes sørover blir inngrepet mindre enn planlagt i 2021. Adkomsten til Haralds hytte blir ikke direkte berørt.
· Direkte heis fra topp til bunn skaper en krysningskonflikt med turveien fra Akebakkeskogen.
Illustrasjon av toppstasjonen i Grefsenkleiva. Den legges på en fylling i den nåværende traseen sør for toppen, der transportbåndet går. Den blir ca 10 meter høy på det høyeste. Heisen vil fortsatt skjære en bit av skogen.
· Heisene i Trollvann blir som i dag.
3. Terrenginngrep:
· Grefsenkleiva fylles opp med en enorm fylling. Den skal forvandle sletta ovenfor varmestua til en bratt bakke, slik at det blir mulig å kjøre rett ned Tilbringerbakken. Anleggstrafikken blir en stor belastning for boligområdene på Årvoll.
· Toppunktet på heisen i Grefsenkleiva flyttes sørover ved hjelp av en stor fylling. Dette krever betydelig tilkjørt masse, via Grefsenkollveien.
· Tilbringerbakken utvides med fylling der det er en skogkledd bakke i dag. Krever betydelig tilkjørt masse, via Årvoll.
· Trollvannskleiva jevnes ut med lokale masser. Her blir det masseoverskudd.
4. Kryssende stier og veier:
· Det blir stor kollisjonsfare der turveien fra Akebakkeskogen krysser Grefsenkleiva, når alpinister fra to nedfarter skal krysse turveien. Dette er omtalt i dokumentet Risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS), men tiltakene som er foreslått her er helt utilstrekkelige. Det er ikke foreslått bro eller andre fysiske tiltak for å sikre gående eller skiløpere.
· Ingen tiltak for å sikre den blåmerket stien som krysser begge nedfartene i Grefsenkleiva. Den blir mye brukt også om vinteren.
· Stier og turveier blir stengt eller sterkt berørt i anleggsfasen i Grefsenkleiva.
5. Trafikk og parkering:
· Den nye parkeringsplassen ved Trollvann, som ble foreslått i 2021, sløyfes. Nåværende parkeringsplass utvides noe, med en fylling på totalt 900 m2 mot veien. Her hogges en trerekke.
· Antall parkeringsplasser ved Stig går ned fra 60 til 40. Her blir det snuplass for buss.
6. Anleggstrafikk:
· Oppfyllingen i Grefsenkleiva og Tilbringerbakken skaper enorm trafikk av tunge lastebiler gjennom boligområdene. På Årvollsiden vil det passere en stor lastebil hvert femte minutt, hele dagen hver arbeidsdag i 52 uker.
· På toppen ved Grefsenkollen blir det opptil 1420 billass (2840 passeringer). Belastningen blir størst nederst i Grefsenkollveien.
Gigantomanien har forsinket prosessen
Planene er som nevnt nedskalert i forhold til de store utbyggingsplanene som ble lansert i 2021. De skapte store konflikter i lokalmiljøet. Planene har nå nærmet seg miljøorganisasjonenes krav om en begrenset oppgradering innenfor rammene av dagens areal.
Bymiljøetaten har konsekvent nektet å trekke inn miljøorganisasjonene i planleggingsarbeidet, samtidig som de nødvendigvis har hatt nær kontakt med Oslo skisenter, som skal drive anlegget. Reguleringsplanene er så detaljerte at de minner om arkitekttegninger til et ferdig utredet prosjekt. I 2021 hadde Oslo kommune brukt 3, 3 millioner på konsulenter som i praksis prosjekterte et anlegg for det private Oslo skisenter. I dag er summen enda høyere. I denne saken har ikke Bymiljøetaten fungert som regulerende myndighet, men stilt som gratis utredningsorgan for en privat aktør som driver på kommunens grunn.
Miljøorganisasjonene har konsekvent vært holdt utenfor prosessen. Vi har vært henvist til å protestere mot ferdige, framlagte forslag, i stedet for å bli invitert til en fruktbar dialog om løsninger som tar hensyn til alle parter.
Et positivt unntak var et møte som byråd Anita Leirvik North (H) innkalte til 12.02.2024. Hun ville høre miljøbevegelsens syn på en heis gjennom skogen (som vi argumenterte mot). Dette møtet var likevel svært positivt, og ble holdt i en god tone. Det ble dessverre ikke fulgt opp. Sommeren 2024 avslo Bymiljøetaten en henvendelse fra Naturvernforbundet om å diskutere utbyggingsplanene.
Hvis idrettsavdelingen i Bymiljøetaten hadde lagt opp til samarbeid med miljøorganisasjonene da saken ble åpnet i 2018, kunne vi funnet en løsning som likner det forslaget som nå ligger på bordet (januar 2025), for mange år siden. Da kunne det nedslitte anlegget til Oslo skisenter kunne vært ferdig oppgradert for lengst.
Gigantomanien har dessverre forsinket en nødvendig teknisk oppgradering med flere år, og skapt konflikter i lokalmiljøet.
Det er fortsatt viktige konfliktpunkter igjen i saken. Årsaken til de fleste problemene som gjenstår finner vi i den enorme fyllinga i Grefsenkleiva, som ligger igjen fra de storslåtte planene Bymiljøetaten hadde lagt opp til i 2021. Hvis Byrådet hadde gått inn for en teknisk oppgradering av det nåværende anlegget, med utgangspunkt i dagens heistrasé og med en fornuftig justering av bakkeprofilene, vil alle problemer være løst for mange år siden. Planforslaget 2025 har landet på en slik løsning på Trollvannsiden. Det lar seg gjøre også i Grefsenkleiva. Vi får håpe byrådet velger et seriøst samarbeid med miljøbevegelsen i den siste fasen av en lang og konfliktfylt sak.
Hvordan få oversikt over saken?
Det kan virke som en uoverkommelig oppgave å sette seg inn i de mange dokumentene i saken. Jeg har derfor laget en beskrivelse av de viktigste.
Begynn med dokumentet Forslagsstillers planbeskrivelse, som ligger øverst i dokumentbunken som ble lagt ut 17.05. 2025. Den erstatter alle eldre forslag som ligger ute i Saksinnsyn. Det beskriver forslaget i sin helhet.
Naboer, borettslag og alle som er interessert i lokalmiljøet bør lese rapporten Anlegg.
Jeg vil også anbefale rapporten Illustrasjonsplan, som inneholder et oppdatert utvalg illustrasjoner i PDF-format.
Lenke
I tillegg til planbeskrivelsen inneholder sakspapirene en mengde andre dokumenter. De fleste av disse er tematiske Konsekvensutredninger (KU). De beskriver viktige områder som trafikk, naturmangfold, kulturminner, konsekvenser i anleggsperioden osv. De er stort sett kopier av konsekvensutredningene som ble laget til forslaget fra 2021. Alle har fått ny dato, justert forord og sammendrag, men innholdet er nesten identisk med det fra 2021. I praksis er de fleste av dem utdatert og lite relevante. Noen få av rapportene er oppdatert, og har med viktige nye opplysninger. Rapporten Anlegg beskriver trafikkbelastningen for boligområdene i anleggsperioden, også for Planforslaget 2025. Den må leses.
Konsekvensutredningene kan virke svært forvirrende, siden de er skrevet for å vurdere to forkastete utbyggingsalternativer fra 2021. Disse alternativene kalles Planalternativ 1 og 2. De må ikke forveksles med Planforslaget 2025, som er nevnt noen få steder i noen av konsekvensutredningene. I saksdokumentene fra 2025 kalles de Planforslaget, uten årstall.
Konsekvensene av Planforslaget 2025 er bare diskutert i Forslagsstillers planbeskrivelse på side 48-93. Her er beskrivelsene summariske. Et sammendrag på 44 sider tilfredsstiller neppe de formelle kravene til seriøse konsekvensutredninger. Siden Planforslaget 2025 er sterkt redusert siden 2021, er konsekvensene gjennomgående mindre enn i konsekvensutredningene. Bare heistraseen gjennom skogen, med en fylling på toppen, oppfyllingen i Grefsenkleiva og den farlige krysningen av turveien fra Akebakkeskogen representerer alvorlige inngrep i forhold til dagens situasjon.
I det følgende presenterer jeg de ulike dokumentene som ble lagt ut 17.01. 2025. Her legger jeg også inn kritiske kommentarer. Noen av punktene som er gjengitt ovenfor blir gjentatt, for å tegne hele bildet.
Forslagsstillers planbeskrivelse – detaljert gjennomgang
Lenke
Dette er det viktigste dokumentet i bunken som ble lagt ut 17.01.2015. Det er det eneste dokumentet som gir en samlet beskrivelse av planforslaget i 2025. I planbeskrivelsen kalles det Planforslaget.
På side 6-12 står det detaljerte kartskisser. De viktigste er gjengitt på denne sida.
På side 19-47 står en rekke illustrasjoner som beskriver detaljene i planen. Disse er av varierende kvalitet, men gir et godt inntrykk ved nærmere studium. På slutten av dette avsnittet står det terrengsnitt som forteller hvordan oppfyllingene blir. Snittlinjene henviser til kartskissene på side 6-12.
Familiebakken – endres ikke
Bakken skulle utvides i 2021. Den skal ikke utvides i 2025.
Tilbringerbakken – oppfylling
Utvides nordøstover i nederste del. Her blir en stor fylling ut mot veien. All skogen hogges. Skråninga skal gro igjen.Parkeringsplassen og nedre del av Tilbringerbakken. Bakken jevnes ut og fylles ut mot nord. Skogen blir hogd. Grønt areal skal gro igjen. Bekken åpnes langs parkeringsplassen. I bekken lages det dammer som skal samle opp slam fra anleggsarbeidet.
Grefsenkleiva – enorm oppfylling
Planene for selve Grefsenkleiva (den bratteste nedfarten) er dramatiske. Denne delen av prosjektet er beholdt fra planen i 2021. Siden resten av prosjektet er nedskalert, står den nå fram som et påfallende stort anlegg. Terrengendringene begrunnes det med at bakken er sideskjev, slik at en justering vil føre til at behovet for kunstsnø blir mindre. Det stemmer at bakken vender litt feil vei, men når man ser nærmere på planene ser man at snøbehovet er et vikarierende argument.Planforslaget fra 2021 opererte med to gigantiske oppfyllinger: Oppfylling av sletta i nåværende trasé, som skulle føre rett ned i en helt ny nedfart i stupet nord for varmestua. Den nye nedfarten nord for varmestua er nå droppet.
Midtre og øvre del av Grefsenkleiva. Hele sletta fylles opp med tilkjørte masser, for å skape en sammenhengende bakke. Fyllinga på toppen trekker heisstasjonen mot sør. Heistraseen går gjennom skogen, men nærmere kleiva enn i forslaget fra 2021. Deler av sletta blir en skrå fylling som skal gro igjen (grønt felt). Turveien kysser der nedfartene møtes. Varmestua blir stående. Familiebakken blir som i dag.
Formålet med fyllinga som er planlagt i Grefsenkleiva er å lede alpinistene ned i en sammenhengende bakke som går rett over i Tilbringerbakken. Det bratte fallet nederst i Grefsenkleiva vender bort fra Tilbringerbakken. Skjevhetene som rettes opp med snø i dag kan rettes opp med moderat terrengarbeid. Formålet med den store fyllinga er et annet, nemlig å kople Grefsenkleiva til Tilbringerbakken i et jevnt fall. Da må hele bakken legges om og skifte retning.
For å oppnå dette må man fylle opp sletta i en høyde på opptil 8 meter i et langt strekk. Ifølge tidligere uttalelser fra idrettskretsen er formålet med dette enorme inngrepet å legge til rette for storslalåmtrening i Grefsenkleiva. Storslalåmrenn kan det ikke bli snakk om, for bakken har for lite fall.
Illustrasjon av Grefsenkleiva i oppfylt tilstand. Sletta er borte, og bakken går rett over i Tilbringerbakken. Turveien vil krysse der de to nedfartene møtes. På grunn av perspektivet virker Tilbringerbakken uforholdsmessig stor på bildet. Den er heller ikke særlig bratt. Det viktigste fallet ligger øverst i Grefsenkleiva og på fyllinga som fjerner sletta. Planen krever en enorm oppfylling.
Det er verd å merke seg at de bratte, rette bakkene i både Grefsenkleiva og Trollvannskleiva blir lite brukt i dag, når det ikke er renn. Undertegnede passerer begge bakkene flere ganger i uka. De aller fleste barn og unge som bruker Oslo skisenter leker seg med kuler, hopp og installasjoner i Familiebakken. I Barnebakken ved Trollvann er det stor aktivitet med skikurs hver dag. De bratte nedoverbakkene ser ikke ut til å være populære blant barn og ungdom. Spørsmålet er om det er verd investeringen å bygge en slik bakke i Oslo skisenter. Ifølge Oslo skikrets skal det drives storslalåmtrening her. Men fallet er for lite for storslalåmrenn, og dette er et marginalt særbehov som betyr lite for ungdom i Groruddalen.
Heisen er planlagt gjennom skogen, men toppstasjonen blir flyttet sørover, på en ganske stor fylling. Høyden på fyllinga blir ca. 10 meter på det høyeste.
Fordelen med å trekke toppunktet sørover er at det meste av fyllinga kommer i bakken der det er transportbånd i dag. Heisen trekkes vekk fra adkomsten til Haralds hytte, og man sparer ganske mye skog.
På toppen av Grefsenkleiva skal det bygges to hus: En toppstasjon for heisen (100 m2) og et nytt hus i toppen av Grefsenkleiva (maks 100 m2), til «opphold og rekreasjon». De blir uten vann og avløp. Jeg ser for meg kiosk og varmestue. Huset er også omtalt som «lagerbygg» (s 36).
Planene for oppfylling av Grefsenkleiva står igjen som det mest omfattende inngrepet. Det har de største konsekvensene.
· Behovet for en bratt, lang bakke er diskutabelt. Den viktigste målgruppa for anlegget er barn og ungdom, som foretrekker kulekjøring og hopp i Familiebakken.
· Anleggsfasen vil bli en enorm belastning for lokalmiljøet, særlig på Årvoll.
· Det er uklart hvordan et så stort anlegg skal finansieres. Heiser og nytt snøproduksjonsanlegg kommer i tillegg. Det er tidligere foreslått at Oslo skisenter skal motta betaling for at kommunens mange tunellprosjekter skal deponere masser i kleiva. Problemet er at de fleste av disse anleggene er kommunale. Skal Oslo kommune betale en privat aktør for å få lov til å dumpe kommunale overskuddsmasser på Oslo kommunes egen eiendom, innenfor markagrensa? Det går ikke an.
· Anleggsfasen vil ta flere år. Tilkjøring av masse krever 52 uker med sammenhengende tungtrafikk gjennom boligområdene på Årvoll. Se avsnittet om Anleggsfasen.
· Det er slett ikke sikkert at Grefsenkleiva blir fylt opp, siden dette krever en enorm investering.
· Hvis Grefsenkleiva ikke fylles opp er det ingen vits i å stå over sletta for å kjøre ned den slake Tilbringerbakken. Da forsvinner også behovet for gjennomgående heis fra parkeringsplassen til toppen av åsen. Begge nedfartene stopper opp ved bunnen av dagens heis. Heistraseen kan derfor bli som i dag. Dette løser konflikten med turveien fra Akebakkeskogen.
· Ny heis og nytt snøproduksjonsanlegg kan ikke bygges før oppfyllinga er ferdig. (Se rapporten om Anlegg). Heisen er det siste leddet i prosjektet, som har mange usikre forutsetninger.
· Den beste og sikreste løsningen for å oppgradere Grefsenkleiva er derfor å beholde dagens heistrasé, justere bakken i Grefsenkleiva med lokale masser eller mindre mengder tilkjørte masser, og oppgradere heisene teknisk. Da kan Grefsenkleiva moderniseres svært raskt.
· Noe slikt forslag er ikke utredet.
Toppområdet – toppunktet flyttes
Her blir den største endringen etableringen av toppstasjon for den nye stolheisen i Grefsenkleiva. Denne skal legges på en fylling. Dette gjør det mulig å trekke heisen lenger ut mot Grefsenkleiva og spare viktige deler av skogen. Adkomsten til Haralds hytte blir ikke lenger direkte berørt av heistraseeen. Heisen vil likevel skjære en god bit av den gamle skogen som ligger inntil Grefsenkleiva.
I toppområdet blir det stor fylling rundt den nye toppstasjonen.
Passasjen blir som i dag, med langt mindre terrenginngrep enn i 2021.
Liten nedfart fra Grefsenkollen restaurant, med enkel heis eller transportbånd.
Mellom den nye toppstasjonen og toppen av Trollvannsbakken blir det ingen vesentlige endringer. Det bygges en mindre nedfart fra parkeringsplassen ved Grefsenkollen restaurant, med transportbånd eller tallerkenheis. Man kan spørre om ikke adkomsten kan sikres ved å snølegge og preparere grusveien som går inn fra den store parkeringsplassen lenger ned. Ingen parkerer ved restauranten. Men denne lille bakken er ikke omstridt, siden den bare berører en stripe plantet skog.
Trollvannsiden – små endringer
Arealet for alpinanlegget utvides ikke.Terrenget justeres i Trollvannskleiva og litt nederst i Barnebakken.
I Trollvannskleiva fjernes masse i toppen, som legges opp i nedre del. Her blir det masseoverskudd. Det kan skape behov for mellomlagring, siden denne massen skal brukes på toppen av Grefsenkleiva, og utbyggingen skal skje i etapper.
Trollvannsbakkene blir omtrent som i dag, men Trollvannskleiva jevnes ut.
Heisene blir som i dag.
Noen av bygningene bygges om. Parkeringsplassen utvides litt mot veien.
Siden Trollvannskleiva blir jevnet ut, blir det noen mindre fyllinger mot lia ned mot Trollvann. Dette kan skade den verneverdige gamle skogen.
Den nye lagerhallen blir stående, toalettbygg utvides, det planlegges et tilbygg til Trollvannstua. Disse vil ikke endre områdets karakter. Heishus, pumpehus og tidtakerbu i Trollvannskleiva blir utvidet.
I 2021 var det tegnet inn en turvei i brattbakken vest for Barnebakken. Den ville gi enorme skjæringer i terrenget, og er tatt ut av planene.
Parkeringsplassen på Trollvann utvides med 560 m2 ut mot Grefsenkollveien. Det krever en utfylling på totalt 900 m2. Dette er en beskjeden utvidelse, men den ligger innenfor markagrensa og er i strid med markalovens intensjon. Eksisterende p-plass er på 3600 m2.
Konsekvensutredningen av Planforslaget 2025
Som nevnt er det ikke utarbeidet nye konsekvensutredninger for Planforslaget 2025. Rapportene med de tematiske konsekvensutredningene er med visse unntak kopier av rapportene som ble levert i 2021. De har fått ny dato, lett justerte forord og sammendrag. Innholdet er stort sett identisk med det som ble skrevet i 2021. Noen punkter er oppdatert her og der. Problemet med disse rapportene er at de diskuterer to planalternativer fra 2021, som ikke lenger er en del av Planforslaget 2025. Planforslaget 2025 er ikke nevnt i de fleste konsekvensutredningene (!).Dette er dårlig saksforberedelse, og vil forvirre både politikere og publikum.
Det eneste stedet konsekvensene av Planforslaget 2025 er behandlet systematisk, er på side 48-92 i dokumentet Forslagsstillers planbeskrivelse fra 2025. Her opereres det med fire ulike planalternativer. De er:
Planforslaget: Dette er forslaget som BYM lanserte i januar 2025, som jeg kaller Planforslaget 2025.
Planalternativ 1: Dette er et planalternativ BYM lanserte 02.07. 2021. I konsekvensutredningene ble det framstilt som det beste, og i praksis det eneste aktuelle. Alternativet er nå forkastet.
Planalternativ 2: Et planalternativ som BYM lanserte sammen med Planalternativ 1. Planalternativ 2 var ifølge etaten basert på Naturvernforbundets forslag til heisløsning, hvor heisen gikk i slalåmbakken, for å spare skogen. Samtidig var det lagt inn en kjempefylling på toppen, som Naturvernforbundet slett ikke hadde foreslått. Dette forslaget var så dårlig at det virker som om det ble laget for å få Planalternativ 1 til å virke som det eneste aktuelle. Alternativet ble ikke støttet av noen, og er nå forkastet.
Nullalternativ (dagens situasjon)/Alternativ 0: Et slikt alternativ må alltid være med. Nullalternativet er nevnt sporadisk, dårlig utredet og ikke seriøst vurdert.
Konsekvensene av Planforslaget 2025 er i praksis bare utredet i et samlekapittel på 44 sider. Deler av forslaget likner på Planalternativ 1. Derfor er konklusjonene fra de foreldete konsekvensutredningene beholdt.
Det er visse unntak fra dette. I rapportene Anleggsfasen, Naturverdier og Friluftsliv kan vi finne ny informasjon Det gjelder særlig rapporten Anleggsfasen, som er fullt oppdatert.
Her følger en kort presentasjon av sentrale avsnitt om konsekvensene av Planforslaget 2025, i dokumentet Forslagsstillers planbeskrivelse fra 2025. Tallene refererer til nummeret på kapitlene.
2.4.4.Friluftsliv, barn og unge s 54-60
Når det gjelder barn og unges behov, påpeker planbeskrivelsen at det er langt færre barn og unge som står slalåm i Groruddalen enn på vestkanten. Utbygging av Oslo skisenter skal visstnok bøte på det. Planbeskrivelsen bygger på en enkel teori om at det er tilgangen til anlegg som styrer bruken. Den overser fullstendig kostnadene ved alpinsporten og de sosiale og økonomiske forskjellene på Groruddalen og vestkanten. Resonnementet virker svært mangelfullt.Drøftingen av planalternativenes påvirkning av friluftslivet er summarisk. Vurderingen av skogen som heisen vil krysse gjennom er feilaktig. Det står:
«Skogen som må fjernes i heistrassen i Grefsenkleiva er lite i bruk som turområde siden det her er svært bratt.» De har ikke fått med seg at stien til Haralds hytte går gjennom denne skogen, og at trafikken her er svært stor.
Konflikten om turveien fra Akebakkeskogen, hvor det blir en livsfarlig kryssing av alpinbakken hvis det bygges gjennomgående heis, er avvist med at «det må iverksettes tiltak». Deretter henvises det til ROS-analysen (egen rapport). I ROS-rapporten står noen få setninger om varsling og merking, inne i en tabell.
Drøftingen av krysningsproblematikken er under enhver kritikk.
Verdikart for friluftsliv. Som vi ser har veiene høyere verdi enn skogen, siden verdien øker med grad av tilrettelegging. Parkeringsplassen nedenfor Grefsenkollen restaurant har høyeste verdi.
Verdikartet for friluftsliv (s 58) er absurd. Tilrettelegging tillagt høyest verdi, uansett hvilken type tilrettelegging det dreier seg om. Alpinanlegget og grusveier (turveier) får dermed høyeste verdi, og verdsettes høyere enn stiene. Parkeringsplassen ved Grefsenkollen restaurant har høyeste verdi, og verdsettes altså høyere enn skogen!
Det enkle friluftslivet er tydelig nedprioritert. Dette gjør konsekvensutredningen for friluftsliv mangelfull og misvisende.
2.4.5 Naturmangfold (s 60-64)
Avsnittet åpner med setningen «Planområdet har begrensete naturverdier». Det stemmer bedre etter at planene er redusert, siden det meste av planområdet nå er et utbygd alpinanlegg. Avsnittet er oppdatert med nyere undersøkelser gjort av Biofokus. Disse viser noe flere naturverdier i skogen nordøst for Grefsenkleiva, og gir argumenter for at heis gjennom skogen er problematisk.Drøftingen av den gamle skogen nordøst for Grefsenkleiva, som blir beskåret av alle heisalternativer, er mangelfull.
På s 60-61 står det:
«Rundt anlegget er det barskog. Til tross for at det tidligere har vært mye hogst her, er det noe gammel barskog øst for Grefsenkleiva. Her finnes gran og furu med store dimensjoner, og det er registrert ca. 350 år gamle furuer. Her er det avgrenset to naturtyper, NM2 og NM3. Noen mindre løvskoger er også avgrenset som egne naturtyper (NM3 og NM7)»
Problemet med den gamle skogen i området er omgått ved å bare omtale naturtypen «gamle trær» som gammel skog. «Gamle trær» er en naturtype krever et avgrenset område med et visst antall gamle trær pr dekar. Det betyr ikke at skogen rundt denne naturtypen, hvor de gamle trærne står mer spredt, ikke er gammel. Hele området er avmerket som naturskog på Miljødirektoratets nye naturskogskart. Siden skogen her er plukkhogd, er det fullt av gamle trær her (over 140 år), noe som gir skogen et samlet preg av å være gammel, verdifull skog. Den må behandles som en helhet. Dette omtales som «resterende skogsområder uten spesielle verdier» (s 63). Dette er grovt misvisende. Bare 4 % av skogen i Norge er eldre enn 140 år, og mye av denne gamle skogen er fjellskog. Her står den i et svært populært friluftsområde.
Det nye planforslaget reduserer inngrepet i skogen, og det må regnes som positivt. En 30 meter bred heistrase er likevel et betydelig inngrep. Her må man også ta hensyn til at skogen kan «rakne» på grunn av vindfelling når det hogges i kanten.
Det er planlagt store fyllinger både i midtre del av Grefsenkleiva og i Tilbringerbakken. I begge disse fyllingene er det fare for invasjon av fremmede arter. Dette har skjedd overalt hvor det har vært fylt opp med tilkjørte masser, som i Huken, Lillomarka arena og ved skytebanen på Årvoll. Problemet med fremmede arter er ikke godt nok belyst.
Konklusjonen i rapporten er at: Planalternativ 0, ingen endring, er best for naturmangfoldet. Planforslaget er en forbedring i forhold til de forlatte planalternativene 1 og 2, men både heistraseen, heisstasjonen og oppfyllingsplanene i Grefsenkleiva er fortsatt problematiske.
2.4.7. Kulturarv (s 67-70)
Planforslaget påvirker de historiske stiene i området. Både Sanatoriestien som krysser begge Grefsenkleivene og fortsetter langs Trollvann, og adkomsten til Haralds hytte vil påvirkes av terrengarbeider. Overgangsløsninger er fullt mulige ved å bruke hodet.Ved startbua i Trollvannskleiva er det dyrkingsspor etter en gammel åker fra tidlig middelalder. Den stopper planene om å flytte heisen hit. Begge de tidligere planforslagene ville utradert fortidsminnet. Nå blir det bevart.
Adkomsten til Haralds hytte, med stien gjennom den spesielle geologiske formasjonen, ville blitt sterkt påvirket av heistraseen i Planforslag 1. Ved å flytte toppen på heisen sørover blir denne adkomsten skjermet i større grad, siden heistraseen ikke lenger berører den geologiske formasjonen. Det er en forbedring. Første del av adkomsten vil like fullt skje under heistraseen, hvor skogen må fjernes.
To tufter fra uteliggerhytter som ville blitt slettet i Planforslag 1 er nå uberørt.
Unnarennet på Skeidbakken, som ender i parkeringsplassen, vil bli beskåret nederst fordi parkeringsplassen skal justeres. Dette er nytt, og gir noe miljøskade. Det berører ikke hovedkonfliktene i saken.
Planforslaget 2025 tar mer hensyn til kulturminnene enn planene fra 2021. Det er en konsekvens av at arealet er mindre.
2.4.9. Trafikk og parkering (s 70-75)
Det blir en liten utvidelse av parkeringsplassen ved Trollvann. Antallet parkeringsplasser er redusert i forhold til Planforslag 1 og 2. Ved Trollvann er det lagt opp til en liten økning opp til 150 plasser. En ny p-plass på 3 dekar er sløyfet, mens den gamle utvides mot veien. Parkeringsplassene ved Grefsenkollen har i dag 270 plasser. Dette endres ikke.Parkeringsplassen på Trollvann blir utvidet ut mot veien. Det krever en ganske høy fylling, og felling av trerekka mot veien. Den planlagte nye parkeringsplassen i skogen sør for den gamle er skrinlagt.
Kollektivtilbudet er dårlig ved både Grefsenkleiva (et stykke å gå fra buss 31 og 25) og Trollvann (buss 56 B i helgene). Ruter har ingen planer om å bedre tilbudet.
Det blir strengere regulering av parkering nedenfor Grefsenkleiva. Antall parkeringsplasser går ned, men det blir snuplass for buss.Bekken åpnes langs parkeringsplassen.
Planforslaget legger opp til noe færre parkeringsplasser i bunnen av Grefsenkleiva. Her blir det plass til 35-40 biler, men plass til at busser kan snu.
Særlig ved Grefsenkleiva er det stor fare for villparkering i boligområdet på dager med stor trafikk. Det er ingen mulighet til å øke parkeringskapasiteten her. Nabolaget bør derfor ikke ønske seg stor utvidelse av kapasiteten i Grefsenkleiva.
Trafikkøkningen til Grefsenkleiva må ses i sammenheng med trafikkøkning som kommer når Østreheimsveien 28 (Ridesentertomta) blir utbygd. Det er foreslått å stenge Østreheimsveien med bom, for å tvinge trafikken til Årvollveien. Se kart s 74 (gjengitt nedenfor).
Det må regnes som positivt at ny parkeringsplass på Trollvann er droppet. På Årvoll vil økende trafikk fort skape store problemer.
2.4.11. Anleggsfasen (s 78)
Dette punktet i Forslagsstillers planbeskrivelse fra 2025 bør leses i sammenheng med den mer detaljerte spesialrapporten om Anleggsfasen, som også er oppdatert i 2025. Spesialrapporten er mer detaljert, og viktig for å forstå omfanget av oppfyllingen i Grefsenkleiva. Derfor trekker jeg inn tabeller fra rapporten i dette avsnittet.Det er behov for 125 800 m3 til å fylle ut og jevne ut Grefsenkleiva etter Planforslaget 2025. Dette er mindre enn halvparten av gigantprosjektet i Planalternativ 2, men fortsatt et stort problem både for friluftsliv og boligområdet.
Fra Forslagsstillers planbeskrivelse s.78.
Planforslaget 2025 krever mindre tilkjørt masse enn de forlatte planalternativeene 1 og 2, men det er fortsatt et samlet massebehov på 125 800 m3. Det meste må kjøres inn fra Årvoll.
Økt trafikk vil føre til kaos i Østreheimsveien, som er foreslått stengt med en skrå bom ved Stølsveien. Begge veiene deles i to. Kartet er utarbeidet i forbindelse med Ridesentertomta i Østreheimsveien 28. Hvis det skal kjøres masse til Grefsenkleiva vil anleggstrafikken gå langs den blå stripa kontinuerlig, hele dagen, i 52 uker.Illustrasjon fra Forslagsstilllers planbeskrivelse.
Massene som skal kjøres til toppen av Grefsenkollen må gå gjennom boligområdene i Grefsenkollveien på nedre Grefsen. Her skal det passere mellom 850 og 1420 biler. Det er masseoverskudd i Trollvannskleiva, som kan brukes lokalt.
Dette viser at oppfyllingsplanene for Grefsenkleiva vil påføre nabolaget svært stor ulempe.
Se flere tall og tabeller i omtalen av rapporten Konsekvensutredning anleggsfase
2.1.12. Oppsummering av konsekvensutredningene i planbeskrivelsen (2025 -versjonen)
Den nokså summariske drøftingen av konsekvenser i Forslagsstillers planbeskrivelse (fra 2025) er oppsummert i dokumentet.Siden tilrettelegging tillegges størst vekt, og alt friluftsliv blir slått sammen til en samlet vurdering, oppveier fordelen for slalåmanlegget alle ulemper for det øvrige friluftslivet. Konklusjonen blir derfor at summen av forslagene er positive for friluftslivet.
Slik kan man ikke tenke om friluftsliv. Konsekvenser på ulike områder kan ikke summeres som gjennomsnittet av en serie tall. Det er nødvendig å skille mellom friluftsliv til ulike årstider, ulike typer (enkelt friluftsliv eller utstyrsbasert friluftsliv som krever anlegg og utstyr som heiser og terrengsykkel?). Deretter må man prioritere mellom dem.
I 2020 utarbeidet Statsforvalteren et forslag til vern av skogen i Grefsenåsen. Området skal vernes som friluftsområde etter markaloven. Som vi ser har Statsforvalteren forstått verdien av den gamle skogen i det spennende terrenget i Grefsenåsen. På grunn av utbyggingsplanene er grensa mot Grefsenkleiva ikke endelig fastsatt, og derfor går grensa et stykke inn i skogen. Saken er stilt i bero til arbeidet med reguleringsplanen er ferdig. Da vil den endelige grensa trekkes, og skogen blir vernet.
For naturmangfold, landskapsbilde og naturarv er konsekvensene negative. Planforslaget er mindre negativt enn planalternativ 1 og 2, som begge er forkastet.
En stolheis åpner for sommeraktiviteter. Det vil si terrengsykling i åsen (s 81/83). Slik sykling vil spre seg i skogen i store deler av Grefsenåsen, skape frykt, slite på skogbunnen og bli sjenerende for all annen bruk av skogen i sommerhalvåret.
Konsekvensutredningene – enkeltrapporter
I de neste avsnittene kommenterer jeg kort de viktigste enkeltrapportene, som er klassiske konsekvensutredninger viet til hvert sitt tema. Problemet er at de fleste av disse rapportene er gjenopptrykk av konsekvensutredningene fra 2. juli 2021. Alle har fått ett eller flere nye avsnitt i forordet, og lett justerte sammendrag. Ellers er innholdet gjennomgående det samme som i 2021, med noen få unntak.Konsekvensutredningene behandler ikke Planforslaget (2025). De fleste rapportene har følgende setning i sammendraget: Konsekvenser av planforslaget er belyst i planbeskrivelsen, og omtales ikke her. Hovedteksten i de aller fleste konsekvensutredningene er altså utdatert, og behandler ikke det forslaget som er lagt fram.
I noen av rapportene finner man relevant, oppdatert informasjon. Det viktigste eksemplet er Anlegg/Anleggsfasen. Det står også viktige nye opplysninger i rapportene om Naturverdier og Friluftsliv.
Rapportene ligger under tittelen 209 17.01.2025 Planmateriale i Saksinnsyn.
Nedenfor står korte og noen lengre kommentarer til de enkelte rapportene.
Konsekvensutredning landskapsbilde
Datert 16.12.2024. Rapporten er nesten identisk med den tilsvarende rapporten datert 01.07.2021, som beskriver konsekvensene av Planforslag 1 og 2. som begge er forlatt. Planforslaget fra januar 2025 er ikke kommentert.Konsekvensutredning kulturarv
Datert 16.12.2024. Rapporten er nesten identisk med den tilsvarende rapporten datert 01.07.2021, som beskriver konsekvensene av Planforslag 1 og 2. som begge er forlatt. Planforslaget fra januar 2025 er ikke kommentert.Konsekvensutredning anleggsfase
Datert 16.12.2024. Denne utredningen er ganske grundig revidert, og behandler konsekvenser av Planforslaget 2025 pluss de foreldete alternativene Planforslag 1 og 2. Nødvendig lesning hvis man skal forstå konsekvensene for lokalmiljøet i anleggsfasen. Se avsnittet om Anleggsfasen i Forslagsstillers tiltaksbeskrivelse, som bygger på rapporten Anlegg.Lenke til rapporten
Kunstsnøanlegget er beskrevet på side 19 og 20. Dette er det eneste stedet som beskriver denne viktige installasjonen. Det legges opp til frostfritt anlegg. Det vil kreve mye sprengning i bratt terreng, siden det er lite løsmasser i området. Et ikke frostfritt anlegg som tappes etter bruk blir derfor skissert som et alternativ. Erfaringen fra skianlegget på Linderudkollen viser at frostfritt kunstsnøanlegg på berggrunn krever enorme anleggsarbeider.
Rapporten viser at utbyggingen vil skje i etapper. Etappene vil påvirke trafikken i nærområdet, og bør studeres av naboer og borettslag på Årvollsiden. Massebehovene blir beregnet, og trafikkbelastningen for nærmiljøet både på Grefsen og Årvollsiden er kalkulert for hver etappe.
Belastningen blir definitivt størst på Årvollsiden.
I rapporten Anlegg finner vi flere tabeller som gir et detaljert bilde av massetransporten, med beregning av transportbehovet. Antall biler er avhengig av biltype. Vanlige lastebiler tar 9m3 pr lass, stor lastebil med henger tar 15 m3 pr lass. Vær klar over at antall bilpasseringer i boligområdet blir dobbelt så stort som antall biler, siden bilene skal returnere.
Det vil kreve 2853 lastebiler for fyllingen i Grefsenkleiva nedre (Tilbringerbakken) og 12230 biler for Grefsenkleiva midtre (oppfyllingen av sletta). Hvis det kjøres en bil hvert 10. minutt i fulle arbeidsdager vil dette ta 12 uker for Tilbringerbakken og 40 uker for Grefsenkleiva midtre. Til sammen 52 uker. All trafikken må gå gjennom boligområdet i Årvollveien og Stølsvegen.
Siden bilene returnerer, må biltallet dobles. Det vil passere en lastebil hvert 5. minutt.
Bruker man biler med henger, som tar 15 tonn, blir antallet lavere.
Nedenfor følger tabeller som deler opp trafikkbelastningen etter faser. Grefsenkleiva nedre er kanten av Tilbringerbakken. Grefsenkleiva midtre er fyllinga i sletta i Grefsenkleiva.
Grefsenkleiva midtre:
På dette punktet er ikke Planforslaget 2025 endret nevneverdig fra planene fra 2021.
På grunn av de omfattende terrengarbeidene er det «ikke hensiktsmessig» å ruste opp heisen i Grefsenkleiva før de store terrengarbeidene er gjennomført. (s 30).
Ikke noe sted er det drøftet hvordan dette enorme prosjektet skal finansieres.
Grefsenkleiva øvre (ved toppen av heisen)
Her går prosjektet ut på å jevne ut bakken, og fylle opp litt i skogkanten. Heisen skal få en toppstasjon som flyttes stykke sørover i forhold til nåværende toppunkt. Oppfylling til heisens toppstasjon krever totalt 12800 m3, 1420 biler. Det kan foregå fra Grefsenkollveien eller fordeles mellom Grefsenkollveien og Årvoll. (s 36).
Konsekvenser for trafikk i boligområdene (s 37-61).
Analysen av anleggsperioden viser at det er store problemer med å finne en god vei for tungtransporten, både på Årvollsiden og i Grefsenkollveien. På Årvollsiden vil trafikken gå opp Årvollveien, som er skolevei, og svinge inn til Grefsenkleiva gjennom den trange boligveien Østreheimsveien. På Grefsen er problemene størst nederst i Grefsenveien, alternativt Lettvintveien.
Rapporten gir en detaljert beskrivelse av de problematiske trafikkforholdene.
Konsekvenser for friluftsliv og vinteraktivitet i anleggsperioden
I anleggsfasen vil det bli store ringvirkninger. Disse vil spre seg over mange år. Arbeidene i Grefsenkleiva og Trollvannskleiva vil neppe foregå samtidig. Arbeidene i Grefsenkleiva vil ta lengst tid
.
· Turveien som krysser Grefsenkleiva ved varmestua stenges.
· Blåmerket sti som krysser begge kleivene i Grefsenkleiva blir stengt
· Lysløypa fra parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva vil fungere som sti i anleggsfasen.
· Parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva vil bli helt eller delvis stengt
· Parkeringsplassen på Trollvann vil få begrenset kapasitet
· Trollvannsbakkene vil ikke kunne brukes under anleggsperioden.
Tilkjøring av masser vil svekke naturmangfoldet, fordi det kan føre til spredning av fremmede arter. Det skal stilles krav om rene masser, men dette er vanskelig å følge opp i praksis.
Sammenstilling av konsekvensutredningene.
Denne sammenstillingen er en nesten eksakt kopi av den tilsvarende rapporten datert 1. juli 2021. Kosmetiske endringer i forord og konklusjon. Planforslaget 2025 er ikke kommentert.Ilustrasjonsplan
Rapporten er en oppdatert samling illustrasjoner til Planforslaget 2025. Svært informativ, men for å forstå illustrasjonene bør man lese Forslagsstillers planbeskrivelse.
Lenke
Konsekvensutredning naturmangfold (Natur (KU)
Rapporten er stort sett en kopi av den tilsvarende rapporten datert 1. juli 2021. Rapporten er likevel oppdatert på en del interessante punkter. Den har fått med seg de siste registreringene av naturtyper fra Biofokus, og har en bedre drøfting av naturverdiene i noen avsnitt. Det meste handler likevel om planalternativ 1 og 2, som er forlatt.Lenke
Punktet Viktige naturtyper (s 25-35) er betraktelig utvidet. Her har man lagt inn informasjon fra nye undersøkelser gjort av Biofokus. Flere naturtyper er, og beskrivelsene er mer detaljert. Det er også kommet inn et detaljert kart over naturtypene (s 27).
Den nye informasjonen er viktig for vurderingen av heistraseen gjennom skogen, og viser at skogen er verdifull. Den er også viktig for en samlet vurdering av Grefsenåsen som område. Se også verdsettingen av de samme områdene på side 38-53.
Overvann og smeltevann
Rapporten er en kopi av den tilsvarende rapporten datert 10. juni 2020. Bare innledningen er lett revidert. De to planalternativene som vurderes er ikke lenger aktuelle, men avrenningsproblemene er uendret i det nye planforslaget.Rapporten nevner ikke at NVE har behandlet og gitt konsesjon til en begrenset nedtapping av Trollvann for snøproduksjon 01.11.2023. Denne konsesjonen legger rammene for hvor stort anlegget i Oslo skisenter kan være. Beregningene av vann- og snøbehov på s 17 er interessante, men tabellen virker noe foreldet.
Konsekvenser for friluftsliv, inkludert barn og unges interesser
Utbyggingen av Oslo Skisenter blir begrunnet med hensynet til barn og unges behov, så denne rapporten er en av de viktigste politisk sett. Den er en justert kopi av den tidligere rapporten datert 1.juli 2021, og diskuterer ikke Planforslaget 2025. Rapporten er likevel oppdatert på noen få, viktige punkter. Noen få kart er flyttet i en omredigering, uten at dette endrer innholdet vesentlig.Lenke
Det er lagt inn et nytt kart fra Naturbase som viser kartlagte friluftsområder i Grefsenåsen. Disse er beskrevet i en egen tabell (s 27-28.)
Det er lagt inn tre oppdaterte kart fra 2024, som viser «Strava Heat Map», det vil si Stravabrukeres bruk av området (s. 30-32). Det viser stor aktivitet på sykkel til Grefsenkollen, og stor bruk av turveien Akebakkeskogen -Grefsenkleiva om vinteren.
4.2 Inndeling i områder og verdisetting (s 33-57) Dette er utredningens viktigste avsnitt. Tekstene som vurderer de ulike områdene i Grefsenåsen virker fornuftig og har med mange dimensjoner. Men verdisettingen er svært skjev, siden den prioriterer tilrettelegging. Konsekvensen er at veiene, alpinanlegget og Grefsenkollen restaurant (med parkeringsplassen) har fått verdien Svært stor verdi, mens skogen rundt har fått verdien Stor verdi.
Dette er absurd.
Rapporten har den fyldigste beskrivelsen av konsekvensen for turveien for Akebakken i hele materialet, på s 53 i en omtale av planalternativ 1. Problemet blir det samme for Planforslaget 2025: (Sitat):
«5.9 Delområde F8 Turvei/skiløype Akebakkeskogen/Årvoll–Linderudkollen
Turveien som starter ved Akebakkeskogen vil opprettholdes. Den krysser Grefsenkleiva i dag i det litt flate området mellom Grefsenkleiva/Familiebakken og tilbringerbakken. Det vil den også gjøre i ny situasjon, men da vil nedfarten både fra Grefsenkleiva og Familiebakken gå helt ned i bunn av kleiva. Dette betyr at hastigheten til alpinistene blir langt større enn i dag. Grefsenkleiva vil også breddeutvides her slik at en lengre del av skiløypa må krysse bakken. For skiløpere og andre som vil benytte turveien/skiløypa når bakken er i bruk vil dette medføre en sikkerhetsrisiko. Her må det derfor iverksettes tiltak. Dette er nærmere beskrevet i ROS-analysen (Multiconsult, 2020c).»
Her snakkes konflikten med turveien bort. Det henvises til ROS-analysen, som skriver kort om behovet for varsling.
Støy fra snøproduksjon
Rapporten er identisk med rapporten fra 2021. Det er samme støynivå fra Planalternativ 1 og 2 og Planforslaget 2025.Områdestabilitet
Det er ingen problemer med områdestabilitet. Rapportene er identiske.Trafikk
Rapporten er i hovedsak identisk med rapporten datert 06.08.2020, med noen justeringer. Planbeskrivelsen for 2025 er mer oppdatert. Det er interessant å se at forventet antall brukere av anlegget etter utbygging er noe nedjustert. Kalkylene er likevel bygd på en fordobling av antallet, opp til 2000 brukere pr dag på store utfartsdager, slik de var i 2020.
Lenke
Det er laget tre scenarioer for liten, middels og stor trafikk i anlegget. Det er viktig å være klar over at disse anslagene er rene gjetninger, oppgitt av Peer Bakke, som eier Oslo skisenter (s 19). De bygger ikke på brukerstatistikk.
Rapporten er oppdatert med flere tall for trafikkbelastning. Nyere tall er innhentet for Årvollveien og Østreheimsveien (s 11.) De er innhentet i forbindelse med utbyggingsplanene for Ridesentertomta i Østreheimsveien 28. Disse bør være interessert for alle beboere i området. Tallene for Grefsenkollveien er gamle.
Antall parkeringsplasser i Planforslaget 2025 er redusert til 460 plasser, fordelt på 150 ved Trollvann, 270 ved Grefsenkollen og 40 nederst i Grefsenkleiva.
I 2020 var totalen 590 plasser, fordelt på 260 ved Trollvann (100 på ny parkeringsplass), 270 ved Grefsenkollen og 60 nederst i Grefsenkleiva.
Økt trafikk til Grefsenkleiva kan føre til villparkering i boligområdene på Årvoll. Østreheimsveien kan bli stengt/enveiskjørt. Se diskusjonen i planbeskrivelsen for detaljert kart.
Ved Grefsenkleiva reduseres antall parkeringsplasser fra 60 til 40. Det skal settes av plasser til handicappede og til sykler.
Avsnittene om kollektivtrafikk og trafikkulykker er utvidet og mer detaljert. Det er ingen konkrete planer om bedre kollektivløsninger, verken ved Trollvann eller Grefsenkollen.
Arkeologisk rapport
Fortida har ikke endret seg siden 2020. Rapporten er identisk med Byantikvarens rapport fra 2020.Reguleringsbestemmelser
Dette er en 10 siders lang liste som beskriver alle mulige detaljer i reguleringsplanen. Den er uferdig, og vil bli revidert i den videre prosessen. Alle som vil sette seg skikkelig inn i reguleringsplanen må lese denne.Det er svært viktig å være oppmerksom på rekkefølgekravene. Dette er krav som må være oppfylt før man går videre med neste trinn i en utbygging. Krav som ikke formuleres som rekkefølgekrav blir som regel ikke fulgt opp. Bestemmelsesormådene er områder der de enkelte bestemmelsene gjelder. Ulike områder kan ha forskjellige bestemmelser. Her må man lese nøye. NB!Les nyeste versjon av dokumentet.
Plankart
Et oppdatert oversiktskart over planområdet. Det står mer detaljerte kart i planbeskrivelsen.Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Rapporten er tilnærmet identisk med den gamle ROS-rapporten (ROS = Risiko- og sårbarhetsanalyse) datert 1. juli 2021. ROS-analysen peker på fem uønskede hendelser som krever tiltak:• Sammenstøt mellom personer eller med preppemaskin der langrennsløype/turvei krysser
Grefsenkleiva
• Fall fra stolheis, både gjenstander og personer
• Ulykker i forbindelse med anleggstrafikk
• Forurensning i forbindelse med anleggsaktivitet
• Lokalskred/steinsprang/erosjon
De tre siste henger sammen med trafikk i anleggsperioden. Behovet for massetransport i anleggsperioden er justert ned i tråd med tallene i Planforslaget 2025 (s 11.)
Lenke
Den viktigste typen uønskete hendelser er kollisjon mellom turgjengere/langrennsløpere og alpinister der turveien fra Akebakkeskogen krysser alpinbakken. Denne faren øker sterkt ved gjennomgående heis fra bunnen av bakken, siden samtlige alpinister fra to nedfarter krysser turveien/skiløypa i stor fart. Flertallet av disse vil være barn og unge med liten erfaring.
Kollisjonsfaren er behandlet på side 20/21.Behandlingen er lemfeldig. Kalkylene dreier seg om faren for alpinisten, ikke for de som blir påkjørt. Tallene for sannsynlighet er tatt fra slalåmbakker, og ikke krysningspunkter Det er heller ikke trukket inn at kollisjonsfaren vil skape angst, slik at færre bruker turveien.
Tiltakene som blir foreslått er svært mangelfulle:
· Gode rutiner for drift.
· Etablere sluser som gir kortere bredde på alpintraseen i krysningspunktet.
· Vakter ved renn og treninger.
· Skilting.
· Sikre god sikt.
· God belysning i krysningspunkt.
· Informasjon og opplysning til brukere av alpinanlegget
Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc.:
· Krav til skilting av løypen som krysser alpinbakken.
· Alpinbakken er åpen på kveldstid. Krav til god belysning i krysningspunkt
ROS-analysen er mangelfull tar ikke problemene med krysningsproblematikken alvorlig.
Oppsummering av forhåndsuttalelser
Dette er en sammenstilling av høringsuttalelsene fra 2019. De hadde liten innflytelse på Bymiljøetatens arbeid med saken. Se kritikk her.Rapporten er foreldet, for det nye forslaget må legges ut på ny høring hvis det fremmes av Byrådet.
Komplettvurdering av planforslaget
En stor, foreldet tabell fra 2020.Tidslinje for Grefsenkleiva/ Trollvannskleiva, Oslo skisenter
Datoene er skrevet som år-måned-dagSakspapirene i kommunens side for Saksinnsyn ligger ordnet etter dato.
· 1930-tallet, slutten: Grefsenkleiva blir anlagt som slalåmbakke av Grefsen Idrettslag, i den bratteste bakken i dagens Grefsenkleiva. Bakken endte på sletta der heisen og varmestua ligger i dag. Ikke skitrekk ingen hus.
· 1969: Skitrekk i Grefsenkleiva
· 1970: Trollvannskleiva åpnet, med skitrekk.
· 1970-taller: Familiebakken i Grefsenkleiva åpnet
· 1980-tallet: Barnebakken i Trollvannskleiva åpnet
· 1980-tallet: Oslo kommune overtar Grefsenkleiva og Trollvannsbakken
· 1990-talet: Skitrekk i Tilbringerbakken ved Grefsenkleiva. Anlegget har fått fem nedfarter.
· 1990-tallet: Kommunen legger ut driften på anbud. Anlegget kjøpes etter hvert av Oslo Skisenter, som leier grunnen av Oslo kommune. Hele anlegget ligger innenfor markagrensa.
· 2013: Store planer om å bygge ut Oslo skisenter, med flere nedfarter i den bratte lia nord for Grefsenkleiva. Planene følges ikke opp.
· 2014: Oslo sender søknad om å arrangere vinter-OL i Oslo i 2022. Grefsenkleiva foreslått som arena for kulekjøring, med store utbyggingsplaner. Søknaden ble trukket i oktober 2014.
· 2015: Valg. Rødgrønt byråd (AP, SV, MDG) i Oslo
· 2018-03-05: Oppstart av dagens byggesak: Oppgradering og ombygging av Grefsenkleiva. Foreløpig tiltaksbeskrivelse. Saksnr 201802070 i kommunens side for Saksinnsyn. Datoene refererer til denne siden.
· 2029-04-09 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid. Informasjonsmøte på Grefsenkollen restaurant 08.05.2019. Innbydelse til høring.
· 2019-11-27: Statsforvalteren varsler om oppstart av verneprosess for Trollvann og skogen nordøst for Grefsenkleiva.
· 2020-08-10: Første skisse til detaljert reguleringsplan lagt ut.
· 2021-07-01: Fullt planforslag sendt inn til ettersyn hos Plan- og Bygningsetaten. Stor debatt om planforslaget.
· 2022-04-12: Idrettsbyråden skriver til bystyret og ber om et redusert planforslag som holder seg innenfor nåværende rammer.
· 202-04-24: Bymiljøetaten og Oslo skisenter søker NVE om konsesjon til å ta ut vann fra Trollvann til snøproduksjon. Oslo skisenter hadde tatt vann fra Trollvann uten konsesjon.
· 2023-05-23: Redusert planforslag legges ut på Saksinnsyn
· 2023, september: Valg. Nytt byråd (H/V).
· 2023-11-01: Oslo Skisenter får konsesjon til å ta ut maksimalt 24000 m3 vann til snøproduksjon mellom 01.11 og 15.11. Maksimal nedtapping er 1,4 m. Dette gjelder hvis vannstanden er lav når tappingen begynner. 24000 m3 tilsvarer ca. 1 m.
· 2024-04-18 Byrådet trekker det rødgrønne byrådets planforslag
· 2025-01-17: Nytt fullt planforslag oversendes til Plan- og bygningsetaten, og legges ut på Saksinnsyn.
De viktigste planforslagene er disse:
2018-03-05: Foreløpig tiltaksbeskrivelse
2020-08-10: Detaljert skisse av plan
2021-07-01: Fullt planforslag
2023-05-23: Redusert planforslag
2025-01-17: Nytt fullt planforslag
Ingen av planforslagene har vært oppe til politisk behandling i byrådet. De har versert mellom Multiconsult (som lager dem), Idrettsavdelingen i Bymiljøetaten (som leder arbeidet) og Plan- og bygningsetaten. Når et dokument sendes fra en etat til en annen skal det legges ut på Saksinnsyn. Flere sider ved forslagene har selvfølgelig blitt diskutert i byrådet og bystyret.
Denne siden ble lagt ut 27.02.2025
Grefsenkleiva planer januar2025