Reguleringsplan Grefsenkleiva

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Det fullstendige reguleringsforslaget for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva, juli 2021


I dette dokumentet presenterer jeg det komplette forslaget til reguleringsplan og de underliggende utbyggingsplanene i Grefsenkleiva/Trollvannskleiva som ble lagt på kommunens sider for saksinnsyn sommeren/høsten 2021.
Dette er den tredje gjennomgangen av reguleringsplanene.
Tidligere versjoner finner du her.
NB! Jeg har revidert dette dokumentet og endret innledningen/sammendraget.
Den siste, oppdaterte versjonen ligger her.
Dokumentene er tilgjengelige på Oslo kommunes side for saksinnsyn. Saksnummeret er 201802070. Reguleringsforslaget har nummer 148, dato 02.07.2020.

Min presentasjonen er kritisk til forslagene. Jeg har forsøkt å skrive så saklig og etterrettelig som mulig, med gode kildeangivelser. Innspill mottas med glede.

Det er mange sakspapirer, og denne gjennomgangen er også fyldig. Den er ikke skrevet for å leses fra A til Å.

Klikk på innholdsfortegnelsen for å gå til det punktet du er mest interessert i.


Gjennomgangen består av fire deler:

1. Kort oppsummering av hovedtrekkene ved forslaget til reguleringsplan pr. 02.07.2020.
For de som har dårlig tid.

2. Presentasjon av planforslaget og konfliktene.
For de som ønsker en bredere innføring.

3. Utdypende diskusjon av de viktigste dokumentene i planforslaget.
For de som ønsker å sette seg godt inn i saken. Politikere og tillitsvalgte bør lese dette.

4. Liste over alle dokumentene i planforslaget, med kommentarer.
Antallet saksdokumenter er overveldende og fyller 584 sider.

Disposisjonen følger saksdokumentene. Derfor blir det noen gjentakelser.

Gjennomgangen av saksdokumentene fra 10.08.2020 er fortsatt aktuell.
Den ligger her.

1. Kort om hovedtrekkene ved forlaget til reguleringsplan sommeren/høsten 2021


02.07.2020 la Idrettsseksjonen i Bymiljøetaten fram et revidert, fullstendig forslag til reguleringsplan for Grefsenkleiva/Trollvannskleiva. Reguleringsplanen er til vurdering av byråden for idrett og frivillighet. Her er hovedtrekkene ved forslaget:
De sentrale konfliktpunktene er ikke løst:

Heisen gjennom den viktige skogen nordøst for Grefsenkleiva, nær fjellformasjonen ved Haralds hytte, er ikke lagt om.

Reguleringsplanens areal avsatt til skianlegg er redusert, men fortsatt for store.

  • Reguleringsplanen og den underliggende utbyggingsplanen vil øke alpinanleggets areal med minst 50 prosent.

I Grefsenkleiva planlegges det enorme oppfyllinger. 45 000 lastebiler vil passere boligområdet på Årvoll.

Den underliggende utbyggingsplanen er ikke endret.

Konflikten med turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen har fått en halvveis løsning. Det er tegnet inn skibru over den planlagte nye nedfarten i Grefsenkleiva. Problemet er at brua bare går over en av to nedfarter, og det er ikke noe krav at brua bygges. Den kan droppes når som helst.

Går vi nærmere inn i planene finner vi at de problematiske sider ved prosjektet er uendret:

  • Skianlegget vil endre Grefsenåsen fra en skogkledt ås med alpinbakke, til en alpinbakke omgitt av noe skog.

  • Reguleringsplanen er en utvidelse av anlegget, ikke en oppgradering.

  • Reguleringsplanen åpner for framtidige utvidelser.

  • Den planlagte nye nedfarten er et enormt terrenginngrep ved inngangen til skogen ved Stig.

  • Ny heis og utfyllinger på toppen vil kreve hogging av skog og rasering av turterreng.

  • Trafikkproblemene i lokalmiljøet er uløst.

  • På Trollvann skal det hogges skog for å utvide parkeringsplassen til 5,8 mål.

  • Konsekvensutredningene er systematisk skjeve, i utbyggingens favør.

  • Statsforvalterens krav om at det skal utredes to reelle utbyggingsalternativer pluss dagens situasjon er ikke oppfylt.

  • Utbyggingsplanen er i strid med byrådserklæringen, som sier at Byrådet skal «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.» Totalt areal som blir anlegg vil øke med minst 50 %. Det snølagte arealet skal økes med minst 30 prosent, og reguleringsplanen åpner for mer. Det skal kjøres inn drøyt 200 000 m3 fremmede masser. Dette er en stor utbygging og utvidelse av anlegget.

To ting er blitt bedre:
  • Arealet som skal reguleres til skianlegg er redusert. Grensene for reguleringsplanen ligger nå nærmere den underliggende utbyggingsplanen. Bymiljøetaten har fjernet noen av forhandlingsmarginene, uten å endre prosjektet. Arealet er for stort, og beskjærer viktige skogsområder.

  • Forslaget om skibru for turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen er et framskritt, fordi faren for sammenstøt mellom turgjengere og alpinister omsider er blitt anerkjent. Brua er bare tegnet over den ene nedfarten. den er heller ikke nevnt i rekkefølgebestemmelsene, og kan droppes når som helst.
Konklusjonen er klar:
Det nye forslaget til reguleringsplan er ikke et kompromissforslag. Det fremmer samme utbyggingsplan som før, men har sukret pillen ved å redusere den overdrevne arealbruken noe, og lagt til ei halv skibru.

  • Forslaget til reguleringsplan, og utbyggingsplanen som ligger innbakt i forslaget, må avvises av byrådet.

  • Bymiljøetaten må gå tilbake til tegnebrettet, og utrede saken i tråd med Statsforvalterens krav: To reelle utbyggingsalternativer, pluss dagens situasjon.

2. Utbyggingsplanene og konfliktene i Grefsenkleiva/Trollvann.



Hvorfor Grefsenåsen er viktig for Oslos befolkning

Grefsenåsen ligger som en halvøy ut i bebyggelsen i Oslo nord og øst. Åsen er et lett tilgjengelig friluftsområde for flere hundre tusen mennesker. Området fungerer som portal til Lillomarka. Den bratte og varierte åsen har unike naturverdier, med flott utsikt, mye velvoksen og til dels gammel skog, og brukes intens året rundt, av barnehager, skoler og enkeltpersoner. Åsen blir først og fremst brukt til det enkelt, miljøvennlig friluftsliv. Unntaket er alpinbakken, som er areal- og energikrevende.

Grefsenåsen omegn kart(
Grefsenåsen er omgitt av tett bebyggelse. Grefsen oppe til venstre, Storo og Grefsenkrysset nede venstre, Årvoll og Tonsenhagen til høyre.

Nærheten til bebyggelsen, den varierte og spennende naturen og den mangfoldige bruken er kvaliteter i seg selv. Kombinasjonen av disse egenskapene gjør at åsen må behandles som en enhet, og ikke som en tomtereserve for særinteresser. Ingen er mot at det kjøres slalåm i Grefsenåsen innenfor de rammene slalåmanlegget har i dag, men hvis balansen i arealbruken forrykkes vil det gå ut over alle brukerne. En alpinbakke brukes maksimalt tre måneder i året. I ni måneder er den et anleggsområde.

Oslo Skisenter ligger lavt og er svært utsatt for klimaendringene. Særlig Grefsenkleiva er sørøstvendt og utsatt. Striden står om en nødvendig teknisk oppgradering av dagens anlegg skal endres til en storstilt utvidelse, på bekostning av det enkle friluftslivet.
I Grefsenåsen er det i dag et skianlegg med fem nedfarter, fordelt på Grefsenkleiva i sørøst (mot Årvoll/Tonsenhagen) med tre nedfarter, og Trollvann i nord, med to nedfarter.

Dagens situasjon foto vinter

De tre nedfartene i Grefsenkleiva er Grefsenkleiva (brattest), Familiebakken (slakest) og Tilbringerbakken, som stort sett brukes til å transportere brukerne opp til hovedheisen.

Ved Trollvann er det to bakker, den lette Barnebakken og den litt mer krevende Trollvannskleiva. Begge har moderat fall, og kan ikke utvides i lengden. De er nordvendt og beskyttet mot varme vinder.

Mellom bakkene er det en flat transportkorridor, hvor det i dag går en heis fra Trollvann. Den kalles «Toppområdet» på bildet.

Heisen i Grefsenkleiva når ikke helt til toppen. Planen er å flytte denne heisen så den går fra parkeringsplassen og helt opp til toppen. Traseen går gjennom et verdifullt skogsområde, og vil berøre fjellformasjonen ved inngangen til kulturminnet
Haralds hytte.

Haralds hytte er den eneste bevarte uteliggerhytta i området, som var full av slike hytter inntil de ble brent av kommunen i 1964. Ved åpningen av den restaurerte hytta i 2018 var Riksantikvaren, Regjeringens Klima- og Miljøminister, Oslos ordfører og nærmere 100 andre gjester til stede. På grunn av oppmerksomheten og den spektakulære beliggenheten har hytta blitt et viktig turmål for enkeltpersoner, familier, organiserte turer, skoleklasser og barnehager.

Hytta ligger gjemt i enden av en svært spesiell fjellformasjon, som bidrar til at hytta er blitt en attraksjon. Den foreslåtte plasseringen av stolheisen blottlegger åpningen av fjellformasjonen. Dette er et inngrep som svekker helheten. Haralds hytte er et kulturminne som både får barn ut i marka, og lærer dem noe vesentlig om vår etterkrigshistorie. Den er et svært viktig element i Grefsenåsens friluftsverdier.


Harald Grandes hytte urestaurert
Haralds hytte er en restaurert uteliggerhytte, og ligger bortgjemt i en fantastisk fjellformasjon inne i den gamle skogen nordøst for Grefsenkleiva. Et populært turmål i et flott område.

Veien til Harald Grandes hytte
Stien inn til Haralds hytte går i et fantastisk fjellformasjon. Starten på formasjonen vil blottlegges av den planlagte heistraseen.

Det er fire heiser og ett transportbånd, og et kunstsnøanlegg med begrenset kapasitet. Maksimal kapasitet i dag er 800 besøkende samtidig. Antallet heiser skal reduseres til to stolheiser pluss en enkel tallerkenheis til Grefsenkollen restaurant.

Det er full enighet om at en teknisk oppgradering av anlegget er nødvendig. Lokal justering av bakkeprofilen i Grefsenkleiva og Trollvannskleiva er også ukontroversielt. Konflikten gjelder omfanget. Idrettseksjonen i Bymiljøetaten i Oslo har omformet det åpenbare oppgraderingsbehovet til en stor utvidelse av anlegget.

Oslo Skisenter eier anlegget, men leier grunnen av Oslo kommune. Selskapet er privateid, har begrenset egenkapital og inntektene varierer fra år til år. Området er uregulert. Siden anlegget ligger innenfor markagrensa kreves det reguleringsplan for å gjøre mer enn alminnelig vedlikehold. Oslo Kommune satte derfor i gang arbeidet med å lage en reguleringsplan i februar 2018. Den er laget av Multiconsult på oppdrag fra Oslo kommune.

Det er forslaget til denne reguleringsplanen idrettskontoret i Bymiljøetaten nå har lagt fram for byråden for idrett og frivillighet. Byråden skal vurdere om forslaget skal legges fram for bystyret. Det skal også vurderes av Plan-og bygningsetaten.

En utvidelse av Oslo Skisenters anlegg i Grefsenåsen er i strid med det rødgrønne byrådets byrådserklæring. På side 41 står det at byrådet vil «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.»
Hvis byrådet skal følge sin egen erklæring, må det framlagte reguleringsforslaget avvises.

Plankart_jpg-2
Plankartet i reguleringsforslaget pr 02.07.2020. Kartet kan lastes ned her.

Reguleringsområdet omfatter alt som er grønt og blått på bildet. Arealet som er avsatt til skianlegg er mørkegrønt. Det lysegrønne er friluftsformål (skog). Blått er vassdrag. En bekk skal flyttes ned mot parkeringsplassen på Stig. Her må veien flyttes østover, og en stor knaus sprenges vekk

Dagens situasjon er markert med svake streker på kartet, og er vanskelig å se. Sammenlikner vi reguleringsutkastet med kartene i dokumentet som heter Landskapsplan, ser vi at området som er avsatt til skianlegg er større enn de underliggende planene. Det betyr at reguleringsplanen åpner for store terrenginngrep i framtida.


Reguleringsplanen som skal behandles

Den politiske prosessen i dag dreier seg om forslaget til reguleringsplan.

Kritikken mot reguleringsplanen har mange punkter. De viktigste er:

  • Arealet regulert til skianlegg er for stort. Det er nå redusert, men fortsatt for omfattende.
  • Den nye heisen i Grefsenkleiva beskjærer et verneverdig skogsområde, og vil blottlegge inngangen til fjellformasjonen ved Haralds hytte.
  • Turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen blir farlig å bruke hvis det ikke bygges bru. Det er nå foreslått ei halv bru, men den er ikke noen betingelse, så den kan droppes når som helst.

  • Store oppfyllinger mellom kleivene og i Grefsenkleiva. Stort naturinngrep som fører til lastebiler gjennom boligområdet på Årvoll i 83 uker (!).

  • Den planlagte nye nedfarten i Grefsenkleiva er et svært stort naturinngrep ved inngangen til marka.

  • Skog må hogges innenfor markagrensa for å utvide parkeringen ved Trollvann.

  • Kapasiteten i anlegget blir minst fordoblet. Det er ikke framlagt seriøse utregninger av verken behov eller framtidig kapasitet. Trafikken blir bilbasert.

  • Utredningene fyller mange sider, men er likevel mangelfull.

  • Konsekvensutredningene er skjeve, og statsforvalterens krav om å utrede to reelle alternativer pluss nåværende situasjon er ikke oppfylt.

Sakspapirene forteller at området ligger i et av «aktivitetsområdene» som ble innført i deler av marka av det forrige byrådet. Bystyret har vedtatt at aktivitetsområdene ikke lenger skal brukes i reguleringsarbeidet. Statusen som aktivitetsområde er derfor irrelevant.

Den underliggende utbyggingsplanen

Man kan ikke lage en reguleringsplan uten å vite hva planen skal åpne for. Bymiljøetaten og Multiconsult har derfor utarbeidet en svært detaljert utbyggingsplan for Oslo Skisenter, betalt av kommunen. Denne utbyggingsplanen skal ikke behandles politisk før det er vedtatt en reguleringsplan, men den fikk en halvoffisiell status i juli 2021, siden den er presentert som «planene» i de fleste dokumentene. Konsekvensutredningene bygger på disse planene.

Den underliggende planen har navnet
Landskapsplan. (dokument 26 og 27). I dokumentet Snitt og landskapsplan med fyllinger og skjæringer (27) er kartene utstyrt med masseberegninger og arealberegninger. I august 2020 ble planene kalt Illustrasjonsplaner.

Planene i 2020 og 2021 er identiske, bortsett fra at tegningene fra 2021 (26 og 27) er påtegnet ei halv skibru og en langrennsløype ned til Trollvann.

Plankart Grefsenkleiva kommentert
De sentrale grepene i utbyggingsplanene er å bygge en ny stolheis fra bunnen av Grefsenkleiva til toppen av åsen, og bygge en ny nedfart nord for dagens varmestue, slik at Grefsenkleiva får to nedfarter helt ned.

Landskapsplan Grefsenkleiva
Fra Landskapsplanen (uoffisiell utbyggingsplan).
Ny heistrasé fra parkeringsplassen til toppen er tegnet i lilla. Terreng som skal bearbeides er grønngul. Bakker som skal fylles opp er skravert. Familiebakken utvides til dobbel bredde. Grefsenkleiva jevnes ut. Hele sletta fylles opp med ca 111 000 m3 tilkjørt masse. Ny nedfart i stupet bak varmestua krever ca 70 000 m3 tilkjørt masse. Det er tegnet inn skibru over den nye nedfarten. Brua går ikke over Tilbringerbakken, der den økte trafikken fra den utvidete Familiebakken går ned. Her er det kollisjonsfare.
Det er ingen betingelse for prosjektet at brua blir bygd, for den står ikke i rekkefølgebestemmelsene i planen.


Grefsenkleiva fylles opp to steder slik at man kan stå i full fart helt ned. Arealet i Familiebakken fordobles. På toppen skal det bygges ny toppstasjon, mens forbindelsen mellom kleivene fylles opp og utvides.

I Trollvannskleiva skal masse flyttes og heisene samles. Det er også planlagt en ny liten heis til Grefsenkollen restaurant, en ny turvei og fordobling av parkeringen på Trollvann.

Alle bygninger skal rives og erstattes av nybygg, bortsett fra Trollvannstua. Fire seters stolheis vil øke kapasiteten til minst det doble, antakelig langt mer. Trafikkproblemene dette skaper er ikke løst. Begge kleivene har dårlig kollektivdekning. Trollvann blir hovedadkomst, og dit går det buss bare i helgene.

Landskapsplanene må tolkes som det reelle utbyggingsforslaget, som reguleringsforslaget skal bane vei for. Planene gjør det helt klart at Bymiljøetaten legger opp til en stor utbygging av Grefsenkleiva og Trollvannskleiva, som er langt mer omfattende enn å løse de problemene som ble beskrevet i den innledende stedsbeskrivelsen i 2018. Alle planer er utarbeidet og betalt av Bymiljøetaten.

Planene i dokument 26 og 27 er et krystallklart brudd på det rødgrønne byrådets byrådserklæring, der det står på side 41 at byrådet vil «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.»

Bruddet med byrådserklæringen bør være et avgjørende argument for at både reguleringsforslaget og «landskapsplanen» må avvises av Byrådet. Prosjektet må sendes tilbake til tegnebordet for å utvikle et alternativ som bygger på dagens situasjon.

Noen vil innvende at Bymiljøetaten har kommet kritikerne i møte fordi arealet avsatt til skianlegg er redusert, og kravet om skibru i Grefsenkleiva er imøtekommet. Dette er en feilaktig konklusjon:

  • Arealet avsatt til skianlegg i reguleringsforslaget fra august 2021 var mye større enn nødvendig for planene, for Bymiljøetaten hadde tegnet inn gode marginer. Dette er vanlig taktikk tidlig i reguleringssaker. Prosjektet er ikke redusert fordi ekstramarginen er krympet.
  • De underliggende planene er uendret. Økt areal, ny nedfart og terrengoppfylling er en stor utvidelse av alpinanlegget.

  • Skibrua er bare ei halv bru. Den går ikke over Tilbringerbakken. Kollisjonsfaren er ikke over. Brua kan droppes når som helst.

  • Heisen raserer fortsatt et viktig skogsområde nordøst for Grefsenkleiva.

Arealutvidelse på minst 50 prosent

Reguleringsforslaget og utbyggingsplanen (i dokumentet Landskapsplan) fører til en stor utvidelse av alpinanlegget. Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor utvidelsen blir, men vi kan regne med at arealet som vil framstå som bearbeidet anleggsområde uten skog vil øke med minst 50 %.

For å finne ut av dette må vi finne og sammenlikne tre tall:

Arealet for nåværende alpinanlegg.

Arealet som er avsatt til skianlegg i reguleringsplanen.

Arealet avsatt til skianlegg i den underliggende utbyggingsplanen (Landskapsplanen).

Bymiljøetaten har ikke lagt fram tall for arealet til nåværende alpinanlegg. Jeg har fått hjelp til å beregne arealet for nåværende situasjon fra NIBIOs geografiske base «Kilden». Det er ikke lett å måle arealet helt nøyaktig, men det Kilden kaller «åpen fastmark» er på mellom 87 800 og 102 000 m2.

Areal Kilden
Kart fra NIBIOs arealdatabank Kilden. Dagens situasjon. Arealet er beregnet fra dette kartet. Det mørkegrå området er kalt «åpen fastmark» og tilsvarer alpinanlegget. Forbindelsesveien mellom Barnebakken og Familiebakken (til venstre, nærmest Grefsenkollen restaurant) er ikke medregnet, og er tatt ut av reguleringsforslaget.

Arealet som er satt av til skianlegg etter regulering er ikke angitt i reguleringsforslaget. Det er noe større en arealet i utbyggingsplanen som kalles
Landskapsplanen, særlig på toppen. Grensene for arealet som reguleres til skianlegg er nå trukket nesten inn til grensene som er tegnet inn i Landskapsplanen.

Landskapsplan full med tall
Hele alpinanlegget (fra dokument 27). Dette er utbyggingsplanene som er skissert i Landskapsplanen. De må sammenliknes med nåværende situasjon (kartet fra Kilden ovenfor) og reguleringsplanen (kart lenger opp i gjennomgangen.) I denne versjonen er det skrevet inn arealer pluss hva som skal graves vekk (cut), fylles på (fill) og kjøres inn av fremmede masser (netto). Beige er alpintraseer. Skravering er graving/fylling, lysegrønt er terreng som skal bearbeides. I Familiebakken skal terrenget bearbeides slik at bakken blir dobbelt så bred, så her betyr det lysegrønne alpinbakke. Klikk på bildet for å åpne større versjon.

Arealet som er satt av til skianlegg pluss markbearbeiding i Landskapsplanen er 151 500 m2. På bearbeidet mark vokser det ikke skog.
Utbyggingsforslaget i Landskapsplanen legger opp til en utvidelse mellom 49% (pluss 49 500 m2) og 73% (pluss 63 700 m2) i forhold til dagens areal. Det kan rundes av til mellom 50 og 70 prosent, etter hvordan vi beregner dagens areal.

I tillegg til dette kommer arealet som er dekkes av den nye heisen gjennom skogen i Grefsenkleiva. Det er nemlig regnet som friluftsområde (=skog), og ikke som skianlegg (!). Heisen går i en minst 20 meter bred gate gjennom skogen, som i tillegg avskjærer skogen mellom heisen og nedfarten.
Heistraseen vil føre til hogst av anslagsvis 8-10 dekar, 8000-10 000 m2.

De to største enkeltutvidelsene av nedfartene vil skje i Grefsenkleiva.
Familiebakken dekker nå drøyt 17 722 m2 og skal utvides med 17 491 m3, til 35 215 m2. Dette er en fordobling av arealet.
Nedre Grefsenkleiva er den planlagte nye nedfarten: Her skal det bygges ut 28 759 m2.
Disse utvidelsene alene summeres til 46 250 m2. I tillegg kommer utfyllinger på toppen av både Trollvannskleiva og Grefsenkleiva, og i korridoren mellom dem.
Hovednedfarten i Grefsenkleiva vil bli smalere nær det er slette nå. Sletta nærmest skogen vil fylles med stein, og kan bli opparbeidet til grasbakke.

I følge rapporten om overvann og smeltevann vil det snølagte arealet øke fra 69 323 m2 til 90 472 m2. Dette er en økning på 21 149 m2 eller 30 prosent. Det snølagte arealet vil alltid være mindre enn hele alpinanlegget, men det må være lov å si at anslaget over snølagt areal virker svært beskjedent. Utvidelsene i Familiebakken og den nye nedfarten er på hele 46 250 m2.

Vi har nå en rekke ulike tall:

Snølagt areal vil øke med minst 30 prosent. Dette virker som et svært beskjedent anslag.

Arealet utbygd til alpinanlegg vil etter utbyggingsplanen i Landskapsplanen øke med mellom 49 og 73 prosent.

Reguleringsplanen opererer med noe større areal avsatt til skianlegg, særlig i toppområdet. Den nye heistraseen skal gå i et friluftsområde, som ikke regnes som alpinanlegg. Den planlagte langrennsløypa ned til Trollvannstua må også regnes i tillegg, siden den skal gå utenom alpinanlegget. Hvis begge krever 10 dekar avskoging vil dette bidra med 20 000 m2.

Ut fra et konservativt anslag kan vi konkludere med at Idrettssseksjonen i Bymiljøetatens reguleringsforslag legger opp å utvide alpinanlegget med minst 50 %.

Klimaendringene og Oslo skisenter

Klimaendringene har spesielle konsekvenser for Oslo Skisenteret. Bakkene ligger lavt (215-375 moh.) og er utsatt for varm, sørøstlig vind. Det har alltid hatt behov for kunstsnø. Vannet hentes fra Trollvann, et lite vann rett nord for skisenteret.

En viktig begrunnelse fra alpinisthold (her bygger jeg på samtaler med tillitsvalgte i Kjelsås Alpint) er at anlegget må utvides fordi det er truet av klimaendringene (!).

Kuldeperiodene i vinterhalvåret er nå så korte at anlegget trenger et svært effektivt snøproduksjonsanlegg, som kan settes i gang på kort varsel slik at ikke kulda har forsvunnet før anlegget er i gang. Dagens anlegg krever mye rigging, og har bare kapasitet til å snølegge enten Grefsenkleiva eller Trollvannskleiva. Det trengs minst to kuldeperioder på ca. en uke for å snølegge hele anlegget.

Skal anlegget drives i framtida, må anlegget snølegge hele området på noen få dager, uten mye rigging. Et slikt anlegg er kostbart. Det samme er nye heiser og terrengarbeider. For å betjene investeringen i kunstsnøanlegget må kapasiteten økes, med færre heiser og bredere nedfarter. Planen er å bygge to fire seters stolheiser, med mangedobbel kapasitet.

Logikken er altså at skisenteret må utvides fordi klimaendringene gjør det blir mindre snø der. Man kan spørre om det er riktig å satse på en stor utvidelse av et alpinanlegg fordi det er truet av snømangel.

Man kan også spørre hvem som skal betale en så stor utbygging.
Oslo Skisenter har liten egenkapital, og inntektene varierer sterkt. Spørsmålet er om anlegget utredes for å legges ut for salg når reguleringsplanen er på plass. Skimore A/S (kontrollert av Furuholmenfamilien) kjøper for tida opp alpinanlegg i det sentrale Østlandsområdet.

Hva er behovene?

I sakspapirene er det ingen seriøs diskusjon om behovet for å utvide Grefsenkleiva. Bymiljøetaten har ikke presentert noen generell behovsanalyse, ingen markedsanalyse, ingen historiske trafikktall verken for Oslo Skisenter eller andre skisentre, og diskuterer ikke hvordan et utvidet alpinanlegg i Grefsenåsen vil passe inn i tilbudet for alpinister i Oslo-området. Det foreligger ingen kalkyler over investeringsbehovet eller lønnsomheten i et utvidet anlegg. Det eneste som legges fram er noen sirkler på et kart, som viser at bakken ligger nær store befolkningskonsentrasjoner.

Det nærmeste man kommer er
en generell tiltaksbeskrivelse, som er gjengitt i flere sakspapirer. Anlegget beskrives som gammelt, slitt og uhensiktsmessig utformet. Videre står det at deler av nedfartene utformet slik at det trengs mye snø for å jevne dem ut. Dette gjelder særlig Grefsenkleivas øvre del, som ikke blir brukt i full bredde i normalår. Det gjelder også deler av Trollvannskleiva. Videre er det svært trangt ved heisen i bunnen av Tilbringerbakken. Det kan være farlig ved stor trafikk.

I diskusjonen med representanter for alpinmiljøet har jeg funnet ut at de ønsker seg mulighet for storslalåmtrening i Grefsenkleiva. Dette skal skje i den nye nedfarten. Den holde ikke internasjonale mål, men det blir mulig å holde stor fart helt ned. Dette er ikke diskutert i sakspapirene.

De som står ned Familiebakken vil stå ned Tilbringerbakken, som blir utvidet til dobbel bredde. Grefsenkleiva har begrensete fall, så den vil alltid være mest attraktiv for barn og ungdom som står brett og kulekjøring i Familiebakken.

Forholdet til byrådserklæringen og Statsforvalterens krav

I det rødgrønne byrådets erklæring for inneværende periode står det på side 49 at det sittende byrådet skal: «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.» Mer entydig kan et standpunkt neppe formuleres. Reguleringsplanen åpner for både utbygging og utvidelse av Oslo Skisenter. Konsekvensen av dette skulle være klar: Byrådet må avvise utbyggingsplanen som Idrettsseksjonen i Bymiljøetaten har utarbeidet.

I skrivende stund (september 2021) er det bare MDG som har tatt konsekvensene av dette. SV og AP er tause. Disse to partiene bør også stå ved sin egen erklæring.

Statsforvalteren har også et ord med i laget. I et brev av 20.5.2019 krevde den daværende Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Oslo at «det er viktig å få frem fordeler og ulemper ved begge alternative løsninger. Fylkesmannen mener derfor det er nødvendig å konsekvensutrede minst to reelle planalternativer i tillegg til nullalternativet (dagens situasjon).»

Dette er ikke gjort. I realiteten har Bymiljøetaten bare utredet ett alternativ, kalt Planalternativ 1. For heisløsningen i Grefsenkleiva har de utredet et Planalternativ 2, som de hevder er en videreutvikling av et innspill sendt inn av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Dette alternativet forutsetter en enorm utfylling på toppen, stikk i strid med Naturvernforbundets intensjoner. Alternativet faller gjennom i alle konsekvensutredninger. Det eneste som skiller det fra alternativ 1 er heisløsningen i Grefsenkleiva. Alt annet er likt. Det er derfor ikke mulig å regne Planalternativ 2 som et reelt alternativ. Det kan ikke regnes som noe annet enn et argumentasjonsknep, som skal få etatens ene plan til å se fornuftig ut.

Bymiljøetaten har heller ikke utredet en teknisk oppgradering av dagens situasjon. Det som utløste reguleringsplanen var slitte heiser og uheldige terrengprofiler i enkelte nedfarter. Dette er problemer som kan løses innenfor rammene av det nåværende anlegget. En slik løsning er ukontroversiell. Bymiljøetaten har bare nevnt nåværende situasjon som et «nullalternativ» i tabellene i konsekvensutredningene. De har ikke skrevet et ord om å løse problemene innenfor anleggets nåværende rammer.

Konklusjonen er klar: Bymiljøetaten har brutt Statsforvalterens krav om å utrede to reelle planalternativer i tillegg til dagens situasjon.


Oppgradere dagens situasjon?

Heisene må fornyes. Terrengbearbeiding innenfor anleggets nåværende grenser er ukontroversielt.

Disse problemene tvinger ikke fram noen ny nedfart. I utbyggingsplanene kommer det tydelig fram at de som står ned Familieløypa skal stå ned Tilbringerbakken, og stoppe med en større sving mot høyre nede ved parkeringsplassen. Her vil de møte de som har stått ned den nye nedfarten i Grefsenkleiva. Alpinistene vil komme fra begge sider også i en utbygd bakke, og det må ryddes plass til at de kan stoppe sikkert uansett hvor de kommer fra.

Nederst i Grefsenkleiva
I rapporten Landskapsbilde står en illustrasjon av hvordan det skal se ut nederst i Grefsenkleiva. Vi ser at trafikken fra Familiebakken skal gå ned Tilbringerbakken, der det er altfor trangt i bunnen i dag. Her skal trafikken fra Tilbringerbakken møte trafikken fra den nye nedfarten. Når de to strømmene møtes trengs det ekstra areal. Den nye nedfarten er altså ikke nødvendig for å løse plassproblemene nederst i Tilbringerbakken. Nedfarten er en ekstra utbygging, i strid med Byrådserklæringen. Den kan sløyfes. Da slipper man de store terrenginngrepene og de voldsomme utfyllingene.

Den nye nedfarten er det aller største terrenginngrepet i hele prosjektet, og den forutsettter den enorme utfyllingen i Grefsenkleiva. Disse grepene er ikke nødvendige for å løse trafikkproblemene i bunnen av Tilbringerbakken. Den nye nedfarten er altså ikke nødvendig for andre hensyn enn å bygge ut bakken til storslalåmtrening (som likevel ikke har internasjonale mål). Det vil gjøre inngrepene i området mye mindre. Et utvidet areal nederst i Tilbringerbakken kolliderer ikke med viktige friluftsinteresser.

Med ny heis blir det uansett nødvendig med skibru over hele krysningen, fordi trafikken og farten i krysningspunktet ved turveien fra Akebakkeskogen blir mye større. Brua kan bli kortere, enklere og billigere.


Saksbehandling

Saken skal nå behandles av Plan- og Bygningsetaten, og vurderes av fagbyråden for idrett og frivillighet, Samy Gamal fra SV. Hvis byråden går inn for planen skal den presenteres for bystyret. Da kommer en offentlig høring.

Først etter at bystyret har vedtatt en reguleringsplan kan Oslo Skisenter søke om byggetillatelse. Da blir de underliggende utbyggingsplanene offisielle, og kan diskuteres på politisk nivå.

Reguleringsplanen vil sette rammene for framtidige utvidelser. Derfor er reguleringsplanen det sentrale spørsmålet i dag.

Leseråd

Bymiljøetatens forslag til reguleringsplan inneholder 32 dokumenter og rapporter. Alle ligger ute på Oslo Kommunes sider for saksinnsyn, under punkt 148, datert 02.07.2021.

Dokumentene fyller 584 sider, så det gjelder å søke målbevisst etter informasjon.

Tidligere har jeg skrevet en omfattende analyse av det planutkastet som ble lagt ut 10.08.2020.
Det ligger her, og er fortsatt aktuelt. I forbindelse med utkastet fra august 2020 ble det en større debatt om Oslo Skisenter. Alt er dokumentert på arkivsidene som ligger her.

Her er et forslag til hvordan du kan sette deg inn i saken:

  • Bymiljøetatens egen presentasjon av prosjektet ligger i dokument 25: Sammenstilling av konsekvensvurderingene. Dette gir en grei oversikt over prosjektet, men det er samtidig sterkt preget av å være et partsinnlegg fra Bymiljøetaten. Det bruker også mye plass på å vurdere et Planalternativ 2, som er et helt useriøst alternativ med store oppfyllinger. Dette alternativet blir forkastet i alle vurderinger.

Planalternativ 2 kan ikke regnes som noe annet enn et påskudd for å skjule at Bymiljøetaten bare har utredet ett reelt alternativ, som heter Planalternativ 1.

  • I tillegg refereres konklusjonene i konsekvensutredningene. Disse utredningene er konsekvent skjeve (se del 4 i gjennomgangen, Konsekvensanalyser og utvalgte dokumenter).

  • For å få oversikten over reguleringsplanen må du studere kartet Plankart (7 og 8) og lese reguleringsbestemmelsene. De siste er tørre greier. Viktige underpunkter er trukket fram i kommentarene under punkt 4 av gjennomgangen.


4) For å forstå utredningsarbeidet må du lese de viktigste konsekvensvurderingene. Begynn med nr. 19
Friluftsliv. Den er kommentert i del 4 av gjennomgangen.
Velforeninger, borettslag og ledelsen ved Årvoll skole bør lese dokumentene 18 Anleggsfase og 24 Trafikkanalyse.
Politikere bør lese kommentarene i punkt 4 av denne gjennomgangen, og sette seg inn i grunnlagsdokumentene. Rekkefølgen beskrevet ovenfor anbefales.

3. Konsekvensanalyser og utvalgte dokumenter

Konsekvensanalysene gir premissene for samlerapportene, som bare gjengir konklusjonene. Den som vil forstå hva som har skjedd må derfor lese konsekvensvurderingene. De er mer eller mindre skjeve, og konkluderer med at en utbygging ikke har store negative konsekvenser. En felles årsak ligger i vurderingsskalaen som er brukt. Det kommer tydelig fram i rapporten om friluftsliv. Et annet problem er svak faglig standard i noen rapporter. Det gjelder særlig trafikkanalysen.

Planforslaget



For å forstå reguleringsplanen må man sammenlikne et kart og et tekstdokument. Kartet som viser reguleringsarealet heter Plankart. Det finnes i to formater, pdf og jpg (dokument 7 og 8) Når jeg skriver at arealene er blitt større eller mindre har jeg sammenliknet plankartene fra 2. juli 2021 (dokument 148, 02.07.2021, dok 7/8) med plankartet fra 10. august 2020 (dokument 107, 10.08.2020 dok 9 Reguleringsplan)).

For å forstå plankartet fra 2021 må man lese
reguleringsbestemmelsene. De har nummer 5 i saksinnsyn, pdf-versjonen.

Sammenlikningen mellom plankartene som ble lagt ut i 2020 og 2021viser:

Arealet som er foreslått regulert til skianlegg er redusert. Det har stort sett skjedd ved at grensene som er regulert til skianlegg er trukket nærmere grensene i Landskapsplanen/illustrasjonsplanene. Dette har ikke ført til noen endringer i de underliggende utbyggingsplanene, som ligger i
Landskapsplanen (dok 26 og 27).

Det ser rett og slett ut som om Bymiljøetaten tegnet inn svært store marginer på kartet i 2020. Etter at de fikk motstand har de bare krympet marginene. De trangere grensene i reguleringsplanen har fått trangere grenser, men det er fortsatt rom for enkelte store utvidelser i framtida, særlig på toppen.

Dette må selvfølgelig regnes som en moderat seier for motstanden mot prosjektet. Samtidig er det en vanlig taktikk i reguleringsprosesser at utbyggerne først lanserer en urealistisk, storstilt utbyggingsplan. Når de så får beskjed om å dempe ambisjonene, havner «kompromisset» på det de har ønsket seg hele tida. Det ser vi tydelig når vi studerer utbyggingsplanene i
Landskapsplan. De er helt identiske i 2020 og 2021.

Det forslaget til reguleringsplan som ble lansert i juli 2021 er ikke et kompromiss. Det fremmer den samme utbyggingsplanen som i 2020, men man har redusert marginene og lagt til ei halv skibru som det ikke er sikkert blir bygd.

Her kommer en detaljert gjennomgang av forskjellen mellom de to reguleringskartene fra 2020 og 2021. Begrepet bestemmelsesområde dukker opp her og der. Det viser til reguleringsbestemmelsene i reguleringsbestemmelsene (dok. 5 i 2021). Kommentarene følger geografien fra nord til sør.

Plankart topp Trollvann kommentert
Kommentert utsnitt av plankartet, Trollvannskleiva.

Trollvannstua: Parkeringsplanene er beholdt. Parkeringsarealet blir nær fordoblet, til 5800 m2. Området til bebyggelse er noe redusert. Bebyggelsen ved Trollvann er ryddigere.

Barnebakken: Det regulerte arealet er redusert til omtrent dagens bredde. Skogholtet mellom bakkene bevares.

Trollvannskleiva: De to heisene ved Trollvann skal slås sammen til en stolheis. Den skal ligge helt i den østlige kanten av Trollvannskleiva, nærmest Trollvann. Arealet til skianlegg er noe redusert, og går nå ikke like langt ned i lia mot Trollvann. Det er like fullt faretruende nær kanten. Heistraseen ligger ute på den bratte, skogkledde skrenten. Ethvert inngrep i skogkanten her får dramatiske konsekvenser. Grensa kunne med fordel vært trukket lenger inn.

På toppen av Trollvannskleiva er det funnet et automatisk fredet fortidsminne. Det vil bli ødelagt hvis toppen fylles ut som planlagt. Toppunktet bør trekkes mot vest. Det står ikke noe i planene om dette.

Landskapsplan Trollvannstua
Fra Landskapsplanens planer for Trollvannnsområdet. (Uoffisiell utbyggingsplan). Omfanget blir omtrent som nå i selve kleivene. Trollvannskleiva bygges om og terrenget endres (skravert felt). Ny heis i kanten ved Trollvann. Skogen på toppen hogges, og det fylles ut et skogbelte. Liten heis opp til restauranten. Utvidet parkering. Alle hus utenom Trollvannstua rives. Ny skiløype i skogen ned fra Grefsenkollen restaurant.

Bakken opp til Grefsenkollen restaurant
: Her planlegges en liten tilbringerbakke opp til restauranten. Skogen her er ung og lite verneverdig, så dette er uproblematisk. Heisen vil gi utsikt til heishuset i Trollvannsbakken, slik at toppen av åsen får et mer teknisk preg. Deler av den skogdekte lia ned mot Trollvannstua er trukket ut av området for skiarena. Det er viktig, for her ligger fortidsminnet Trollvannsbakken.


Langrennsløype fra Grefsenkollen restaurant til Trollvannstua.
I reguleringsbestemmelsene er det åpnet for å anlegge en langrennsløype/ turvei ned den bratte, skogbevokste lia ned til Trollvannstua (bestemmelsesområde 10). Traseen er ikke tegnet inn i reguleringsplanen, men står i lanskapsplanen.

Løypa kan bli opp til 6 meter bred. En så bred vei i det bratte terrenget krever store skjæringer og fyllinger. Et stort naturinngrep. Deler av løypa vil bli like bratt som slalåmbakken! Den vil antakelig berøre ovarennet til den gamle Trollvannsbakken, som er et viktig fortidsminne. Formålet med veien/løypa kan ikke være noe annet enn å jage fotgjengere og langrennsløpere vekk fra slalåmbakken.

Terrenget i Trollvannskleiva skal endres sterkt. Planen er å grave vekk masse nederst i bakken, for å få en slak bakke fra Barnebakken til heisen i Trollvannskleiva. Massen skal fylle toppen av Trollvannskleiva. Masseforflytningen skjer internt i kleiva.

Oppsummering Trollvann: Planene nærmer seg en oppgradert versjon av dagens situasjon. Antallet heiser reduseres fra to til en. Det mest problematiske er utvidelsen av parkeringsplassen (innenfor markagrensa), avgrensingen mellom skianlegget og lia ned mot Trollvann, oppfylling på toppen (ved startbua) og den bratte langrennsløypa. Med justeringer på disse punktene kan planen virke fornuftig.

Toppområdet mellom Trollvannskleiva og Grefsenkleiva. Her la reguleringsforslaget fra 2020 opp til svært omfattende arealbruk. Et bredt belte skulle reguleres til skianlegg. Det ville beskjære den flotte skogen i skogen nordøst for traseen (T4-område av regional verdi), og endre hele åsens karakter. Nå er arealet innsnevret slik at grensene er mer tilpasset tegningene i Landskapsplanene. Men konfliktene på toppen av kleivene er ikke løst.

Toppen ved Trollvannskleiva. Planen er at de to heisene på Trollvann skal slås sammen til én stolheis i Trollvannskleiva, helt ut mot lia ned til Trollvann. Toppstasjonen skal være der det står det et falleferdig starthus i dag. Toppen og en rekke små daler i skogen må fylles opp for at man skal stake seg over til Grefsenkleiva (bestemmelsesområde 8). Reguleringsbestemmelsene åpner for dette.

Samtidig er det registrert et automatisk fredet kulturminne (dyrkingsspor) på den samme toppen (bestemmelsesområde 9)
. Toppunktet må flyttes i retning Barnebakken hvis man ikke skal ødelegge kulturminnet. En logisk følge av dette er å trekke grensa for skianlegget litt lenger inn fra Trollvann. Slike spørsmål er ikke berørt i planen.

Toppen av Trollvannskleiva og toppen av Grefsenkleiva ligger like høyt. Hvis det skal bli mulig å skli begge veier i transportkorridoren mellom kleivene krever det oppfylling. Det gjelder særlig hvis traseen skal gå rett fram.

Transportkorridorens østside (mot Trollvann) grenser mot et kupert, vakkert skogsområde med mange fine stier. Her er traseen noe innsvinget, slik at deler av det gamle planforslagets åpning for rasering av det verdifulle skogsbeltet er forlatt. Men fortsatt legger både reguleringsplanen og landskapsplanen opp til en stor fylling langs den østlige siden av den nåværende fyllinga. Dette er helt unødvendig, siden det allerede eksisterer en bred fylling i dagens heistrase.

En justert fylling må ta utgangspunkt i den eksisterende fyllinga. Veien mellom Barnebakken og Familieløypa kan også brukes til trafikk mellom kleivene. Dette foreslo Naturvernforbundet i sin tid, men denne veien er tatt ut av helereguleringsplanen.
Arealet regulert til skianlegg må reduseres ytterligere på østsiden av toppområdet, særlig nærmest Trollvannskleiva.

Transportkorridorens vestside (mot Grefsenkollen restaurant). Her er arealet regulert til skianlegg redusert sterkt, slik at de gamle telegrafbygningene ligger utenfor. Det er flott at arealet er redusert, men bak dette grepet ligger et triks: Skogen her er ikke spesielt verdifull, så lenge stupet mot veien i vest og randvegetasjonen blir bevart.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus foreslo å bruke nettopp dette skogsområdet til å bygge forbindelsesløype mellom kleivene, ved å legge forbindelsen fra Grefsenkleiva til Trollvann vest for mastene og telegrafbygningene. En slik løsning gjør det mulig å trekke toppstasjonen i Grefsenkleiva lenger mot sør, slik at heisen ikke ødelegger eventyrskogen langs Grefsenkleiva. Når området er tatt ut av planene blokkerer det kjernen i Naturvernforbundets forslag.

Naturvernforbundets opprinneligeforslag led vanskjebnen å bli «videreutviklet» til det såkalte Planalternativ 2, som legger opp til en grotesk oppfylling på toppen. Dette planalternativet faller igjennom i alle analysene. Naturvernforbundet har aldri støttet det.

Det umulige Planalternativ 2 har en taktisk funksjon. Det har gjort det mulig for Bymiljøetaten å omgå et krav fra Statsforvalterens (Fylkesmannens) krav om å utrede to reelle planalternativer pluss dagens situasjon. Dagens situasjon brukes bare som nullalternativ, og er ikke utredet som et reelt alternativ. Ved å konstruere et umulig planalternativ 2 har Idrettskontoret i Bymiljøetaten forsøkt å slippe unna med å bare utrede ett reelt planalternativ. Slik har det brutt Statsforvalterens krav.

Toppen ved Grefsenkleiva. Her er det planlagt en toppstasjon for ny heis i Grefsenkleiva. Den krever en oppfylling av seks mål av den mest verdifulle skogen, pluss en minst 20 meter bred gate gjennom et skogsområde som har regional verdi som friluftsområde. Her møtes alle konfliktene i Grefsenkleiva. Dette blir kommentert under punktet om heisen i Grefsenkleiva.

Oppsummering av Toppområdet (Transportkorridoren). Det er et framskritt at Bymiljøetaten har beskåret arealet som er regulert til skianlegg på toppen. Marginene er skåret noe ned, men arealet avsatt til skianlegg er fortsatt altfor stort. Det er konflikter rundt begge toppstasjonene.

Plankart Grefsenkleiva kommentert
Kommentert utsnitt av plankartet for Grefsenkleiva. Mørkegrønt er areal avsatt til skianlegg. Grønt er skog. Den nye heistraseen skjærer gjennom skogen. Ny nedfart nord for varmestua.

Familieløypa. Dette er den slake, lange bakken på Grefsen-siden, hvor det er bygges snøhopp og settes opp utstyr til kulekjøring og brett. Familieløypa er det mest populære tilbudet i Oslo Skisenter. I forslaget til reguleringsplan er arealet som er avsatt til skianlegg i denne løypa justert slik at det omtrent tilsvarer arealet i Landskapsplanen. De underliggende planene er ikke endret. I Landskapsplanen (dokument 27) kommer det fram at det hele tida har vært meningen å doble arealet i Familieløypa. Dette er en vesentlig utvidelse, som skal ta unna den økte trafikken stolheisen gir.

Grefsenkleiva. Dette er den opprinnelige slalåmbakken som ble ryddet på slutten av 1930-tallet. Den er den bratteste nedfarten i anlegget. Grefsenkleiva har en skjev profil særlig i toppen, og det er denne skjevheten bymiljøetaten og Oslo Skisenter viser til når de skriver at skisenteret må jevne ut bakkene for å minke snøbehovet. Siden skjevheten i Grefsenkleiva må fylles med snø, blir ikke hele bredden brukt i dag. I Grefsenkleiva viser både Plankart og Landskapsplanen at arealet til skianlegg skal reduseres i forhold til dagens situasjon. Den flate, brede delen nærmes skogen smalnes inn, for ingen skal lenger stoppe her.

Hovedgrepet i Grefsenkleiva er at nedfarten skal forlenges bak dagens varmestue, og gå helt ned til parkeringsplassen. Dette gir lengre nedfart, samtidig som hele bakken kan betjenes med en ny stolheis fra parkeringsplassen til toppen av åsen.

Hele sletta i Grefsenkleiva skal fylles opp med over hundre tusen kubikkmeter masse, slik at det blir en jevn bakke ned til den nye nedfarten.

Den nye nedfarten er det største terrenginngrepet i reguleringsplanen. Her er det et stup i dag. Det må fylles opp med store mengder tilkjørt masse. Turveien fra parkeringsplassen må flyttes østover, en stor knaus må sprenges bort, og bekkeløpet må flyttes. Dette vil endre karakteren til området radikalt. De som går på ski eller beina fra Stig vil ikke lenger komme inn i en skog når de passerer bommen. De entrer i stedet et flere hundre meter langt anleggsområde.

Familieløypa skal gå videre i Tilbringerbakken, som blir full av uerfarne alpinister i stor fart. Den nye nedfarten i skal åpne for storslalåmtrening, og blir livsfarlig å krysse. Begge nedfartene vil derfor sperre turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen og inn til lysløypa. Derfor har det vært et krav både fra Skiforeningen, velforeninger og naboer at det skal bygges bro, slik at turgjengere til fots eller på ski kan passere uten fare for kollisjoner. Dette kravet er delvis imøtekommet i den nye reguleringsplanen. Det er tegnet inn ei skibru over den planlagte nye nedfarten, i tegningene i Landskapsplanen (26 og 27).

Problemet er at skibrua er for kort. Den går bare over den nye nedfarten, og ikke over Familieløypa/Tilbringerbakken, som fortsatt være det mest populære tilbudet i anlegget.

Brua er heller ikke nevnt i
rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen. Det betyr at det ikke er en betingelse brua at brua blir bygd.

Brua er tegnet inn midt i et stup. Den kan bli skummel å passere, og ser ut til å bli ganske bratt. Antakelig er den et luftslott som er lagt inn for å få planen igjennom. Når kostnadene kommer på bordet blir den droppet.

Brua må forlenges og komme inn i rekkefølgebestemmelsene.

Ny heis i Grefsenkleiva


Den planlagte heisen i Grefsenkleiva er et av de mest problematiske inngrepene i reguleringsplanen. Heisplanene er uforandret. Heistraseen er planlagt gjennom skogen nordøst for Grefsenkleiva. Dette er et såkalt T4-område i kommuneplanens arealdel. T4-områder er områder med regional verdi for friluftsliv, og her kreves det særlige grunner for å gjøre inngrep. I området er det stor gammel skog.

Inne i skogen ligger fortidsminnet Haralds hytte. Dette skogsområdet er inne i en verneprosess hos Statsforvalteren. Statsforvalteren har godkjent at det skjæres en snipp av skogen, men dette er påklaget av Naturvernforbundet.

Den planlagte heistraseen raserer en stor bit av skogen. Den vil blottlegge den ytterste delen av en unik steinformasjon som preger stien til Haralds hytte, og gir den sitt særpreg.

For å unngå rasering av denne skogen har kravet vært at toppstasjonen flyttes sørover, slik at heisen går i Grefsenkleiva og ikke berører skogen. Det krever en oppfylling der det er et transportbånd i dag. Planalternativ 2 skal i følge Bymiljøetaten følge opp denne ideen. Alternativet må være konstruert for å bli avvist.

Generelle reguleringsbestemmelser


Dokumentet Reguleringsbestemmelser er som en forskrift, som forteller hvordan de ulike delene av plankartet skal behandles. Det beskriver hvordan ulike bygninger skal se ut, hvilke tillatelser som må være innhentet osv.
Reguleringsbestemmelsene inneholder også en rekke punkter som berører naboer og brukere av området. Her skal jeg nevner jeg de viktigste punktene. Tallene viser til avsnitt i reguleringsbestemmelsene.

2.10. Det tillates å overskride
støygrensene døgnet rundt i 12 døgn uten nabovarsel, pga. snøproduksjon.

3.2.1.g. Det tillates etablert nødvendige sikringstiltak for blant annet krysningspunktene for alpinbakke, langrennsløyper, skogsbilvei, turveier og stier.

Kommentar: Dette er skibrua i Grefsenkleiva. Det er ikke en betingelse at brua blir bygd. Den er nemlig ikke nevnt i rekkefølgebestemmelse, som står i punkt 6. Se også 5.4.

3.2.1.r Nederste del av Grefsenkleiva tillates utvidet i bredde mot øst.

Kommentar: Dette er den nye nedfarten.

3.9.1 (Parkering Trollvann). Totalt parkeringsareal utvides til 5800 m2

5.4 Bestemmelsesområde #4 (turveg/langrennsløype inkl. bru over alpintrasé): Innenfor bestemmelsesområde 4 tillates det etablert en turveg/langrennsløype inkl. en bru over alpintrasé. Turveg/langrennsløype skal koble seg til turstien/langrennsløypa vest og øst for planområdet (mellom Akebakkeskogen og mot Linderudkollen/Trollvann). Bruen skal ha minimum 2,0 meter fri bredde. Bruen skal ha en fri høyde på minimum 3,0 meter (mellom underkant bru og snødekke).

Kommentar: Det er ikke noe krav at brua skal bygges. Lengden er ikke definert. Brua er ikke nevnt i punkt 6, rekkefølgebestemmelser.

5.9 Bestemmelsesområde #9 (kulturminne)
Innenfor bestemmelsesområdet ligger
automatisk fredete dyrkingsspor, ID268395, som er markert som bestemmelsesområde #9 i plankartet.

Kommentar: Dette dreier seg om en rydningsrøys og dyrkingsspor fra middelalderen, som ligger rett øst for startbua i Trollvannskleiva. Området skal fylles opp, og dette vil etter alt å dømme ødelegge kulturminnet. Det står ikke i reguleringsbestemmelsene at kulturminnet skal spares. Vi kan vente en søknad om tillatelse til sletting.

5.10  Bestemmelsesområde #10 (
langrennsløype til Grefsenkollen restaurant)
Innenfor bestemmelsesområde 10 tillates det opparbeidet tursti/langrennsløype med inntil 6 meters bredde fra Grefsenkollen restaurant til bunnområdet i Trollvannskleiva.

Kommentar: Dette blir en gruset vei som fører til store fyllinger/skjæringer øverst i den skogdekte lia mellom Grefsenkollen og Trollvann. Den blir bratt og vanskelig å bruke for skiløpere.

6. Rekkefølgekrav
Rekkefølgekrav er
betingelser som stilles for at man kan gå videre med arbeidet. Her står ikke et ord om skibrua. Den kan altså skyves ut i det blå av utbygger.


Konsekvenser i anleggsfasen


Denne konsekvensutredningen beregner behovet for tilkjørt masse, og trafikkbelastningene dette medfører.
Rapporten er skremmende lesning, som viser at idrettskontoret i Bymiljøetaten har planlagt en enorm utbygging. Både tallene og illustrasjonene er hentet fra dokumentet
Landskapsplan med snitt (27). Etaten tar sin egen uoffisielle utbyggingsplan for gitt.

Anleggsfasen er beskrevet i et scenario der utbyggingen foregår i fire etapper. Hver av de fire etappene er delt inn i tre faser: I fase 1 hogger man trær og forbereder anlegget. I fase 2 bearbeider man terrenget og kjører inn masse. I fase 3 legger man rør og bygger hus, master og heis. Den største miljøbelastningen kommer i fase 2.

For toppområdet er det også regnet på Planalternativ 2, men det vil neppe bli valgt. Jeg bruker ikke plass på det her.

Bymiljøetaten regner med at begge kleivene ikke vil bygges ut samtidig, siden det hindrer all aktivitet i ett eller to år. Bakkene i Trollvannskleiva vil antakelig tas først. Deretter begynner man nederst i Grefsenkleiva. Utbyggingen av Grefsenkleiva deles i tre etapper, for her er det vanskelig å komme til.

Etappe 1: Trollvannskleiva. (Begge bakkene samlet.) Her skal det graves ut store mengder masse i bunnen av Trollvannskleiva. Den flyttes til toppen. Transporten vil skje internt i kleiva. Litt over 2000 m3 må kjøres inn. Transporten går i Grefsenkollveien.

Hvordan toppområdet skal fylles opp er uklart. Det må koordineres med Grefsenkleiva. 17000 m3 må flyttes hit, så det kan bli mye mellomlagring over lang tid.

Massebalanse Trollvannskleiva juli 21

Etappe 2: Grefsenkleiva nedre
. (Tilbringerbakken og den planlagte nye nedfarten nord for varmestua.) Denne delen må tas først, siden det er nødvendig å bygge en anleggsvei opp til varmestua, for å transportere de enorme massene som skal fylle sletta.

Den planlagte nye nedfarten går utfor et stup, så her må terrenget fylles opp med enorme mengder stein. En fjellknaus øst for turveien skal sprenges vekk, siden veien og bekken må flyttes i retning skytebanen. Arbeidene i Tilbringerbakken er ikke beskrevet.

Det beregnes at det må kjøres inn 69 200 m3 masse, eller 7698 billass til denne etappen. Transporten går i Årvollveien.

Massebalanse Grefsenkleiva nedre juli 21

Etappe 3: Grefsenkleiva midt. (Den bratteste delen av Grefsenkleiva, og den flate sletta nedenfor.) Dette er den største oppfyllinga.

Hele den store sletta nederst i Grefsenkleiva skal fylles med stein slik at det blir en jevn helling inn i den nye nedfarten. Her skal det fylles 111 800 m3, eller 12 420 billass. Transporten går i Årvollveien.

Massebalanse Grefsenkleiva midtre juli 21

Etappe 4: Toppområdet og Grefsenkleiva øvre. Her skal det fylles opp ca. seks mål for å etablere en flate til ny toppstasjon i Grefsenkleiva, og legges transportløype mellom kleivene. Det blir også en mindre utfylling øverst i Grefsenkleiva.

Familieløypa er ikke tatt med i beregningene. Denne løypa skal utvides til det dobbelte, men det skal skje ved å flytte lokale masser. Transporten går i Grefsenkollveien. Etappe 4 kan gjøres samtidig med etappe 2 og 3, siden transporten går forskjellige veier.

Massebalanse Grefsenkleiva øvre juli 21


Cut, Fill, og masseoverskudd
I tabellene nedenfor finner vi begrepene Cut, Fill, masseunderskudd og masseoverskudd. Cut betyr at man sprenger og graver vekk jord og stein. Fill betyr at man fyller opp med jord og stein. Når disse summeres får man pluss eller minus. Pluss er masse til overs, minus er masse som må kjøres inn. De massene som skal flyttes internt i anlegget er større enn de som skal kjøres inn.

Når man sprenger fjell øker volumet. Her er det regnet med en faktor på 1,3. Alle volumer måles i kubikkmeter, m3.


Enorm biltrafikk
Det er bare bakken i Trollvannskleiva (etappe 1) som gir masseoverskudd. Det som graves ut skal brukes til å fylle opp i toppområdet. Alle de andre etappene krever enorme mengder tilkjørt masse. Planen er at steinen skal komme fra de mange tunellarbeidene som er satt i gang i Oslo (ny drikkevannforsyning og Fornebubanen). I beregningene har man beregnet biltrafikken med to ulike biltyper:

Standard lastebil for anlegg tar ca. 9 m3 pr lass.

Lastebil med tilhenger tar ca. 15 m3 pr lass.

Lastebil med henger fører til større lokal belastning på de smale veiene, men det blir færre turer. I tabellene er det regnet fulle biler, som skal gå hvert tiende minutt. Når bilene har tømt lasset skal de returnere.
Det betyr en stor lastebil gjennom boligområdene hvert femte minutt. Alle tall er for planalternativ 1.


45 000 lastebilpasseringer på Årvoll
La oss summere trafikktallene for planalternativ 1. Trafikken er beregnet til 6 fulle biler hver time ved normale lastebiler, 5 hver time ved bil med henger. De skal gå i 8 timer hver arbeidsdag. I etappe 4 har jeg valgt å legge trafikken via Grefsenkollveien. Det tar 9 uker.

Hvis vi summerer opp massen som skal kjøres inn og antall fulle biler får vi følgende tall:

Total masse som skal kjøres inn: 202 700 m3
Antall fulle biler a 9 m3: 22 551
Antall fulle biler a 15 m3: 13 503

Alle biler må kjøre ut igjen etter at de har tømt lasset. Det vil si 45 000 bilpasseringer, en bil hvert femte minutt. Bilene kjører 8 timer fem dager i uka. Da vil transporten av massen ta 83 uker, eller ett år og sju måneder (!). I tillegg kommer transport av utstyr, maskiner osv.

Trafikktabell fra Word
Vi ser at trafikkbelastningen blir svært ulik. I Grefsenkollveien vil transporten ta 2 til 2,5 måneder, fordelt på to perioder.

I Årvollveien vil trafikkbelastningen bli enorm. Etappe 2 og 3 vil gå sammenhengende. Ved bruk av vanlige lastebiler går det en tung lastebil gjennom boligområdet hvert femte minutt i ett år, sju måneder og to uker. Bruker man bil med henger vil transporten ta ett år og to måneder.


Transportruter
På Grefsen-sida må trafikken gå opp Kjelsåsveien og videre opp Grefsenkollveien. Det er ikke avgjort hvordan trafikken skal ta av fra Store Ringvei. Fra Storo må den gå Lettvintveien, en smal, trafikkbelastet villavei. Fra Sinsenkrysset må det gå gjennom den smale nederste delen av Kjelsåsveien.

På Årvollsida vil trafikken gå opp Årvollveien, til den loses inn den øvre delen av Østreheimsveien. Det er uaktuelt å bruke nedre delen av Østreheimsveien. Årvollveien er en viktig skolevei, med mange utkjørsler i nedre del. Kart ligger i rapporten.


«Konsekvensvifta» i konsekvensvurderingene

Flere av konsekvensutredningene bruker en tabell som kalles «konsekvensvifta», og er hentet fra Statens vegvesen.

Når man skal vurdere konsekvensene av et tiltak må man først beskrive verdiene i det berørte området. Deretter vurderer man konsekvensene tiltaket får o det samme området. Slik verdsetting er skjønnsmessig, og blir sterkt påvirket av hvilken verdiskala som blir brukt. Vurderingene samles i konsekvensvifta.

Først deler man opp området i delområder. Deretter beskriver man hvert delområde og gir det en verdi. Verdiskalaen har fem trinn: Uten betydning (under null), noe verdi (nøytral), og de tre positive trinnene middels verdi, stor verdi og svært stor verdi.

Etter verdifastsettelsen vurderes konsekvensene. De har også fem trinn: Forbedret (positiv virkning), ubetydelig endring (nøytralt), og de tre negative trinnene noe forringet, forringet og sterkt forringet. Disse to skalaene står på hver sin akse i tabellen. Resultatet regnes i plusser og minuser. Nullpunktet ligger ikke nede i venstre hjørne, men litt inne i tabellen. Det er fordi det skal bli plass til forbedringer. Nullpunktet er alltid nåværende situasjon.


Konsekvensvifta

I tabellen får vi et hjørne oppe til høyre der verdifulle områder blir ødelagt (mørk blå farge). Det hvite området er for uviktige områder der inngrepene har små konsekvenser. Helt i bunnen ligger det en grønn stripe for forbedringer.

Resultatet kommer ut som plusser og minuser (den øverste tabellen). Plussene og minusene er ikke tallverdier. Tabellen må kommenteres etter skjønn.


Konsekvensutredning for friluftsliv


Denne rapporten er svært viktig, for her skjer avveiningen mellom verdien Grefsenåsen har for friluftslivet i dag, og konsekvensene av utbyggingsplanene. Jeg vil derfor behandle den grundig.

Verdiskalaen er hentet Miljødirektoratets verdsettingstabell. Hvordan det er gjort er litt uklart i rapporten.

Rapporten er systematisk bygd opp og bruker «konsekvensvifta». Men den har to alvorlige skjevheter:

Verdiskalaen som blir brukt til å verdsette områdene legger for stor vekt på tilrettelegging.

Resultatet er at turveier og anlegg som alpinanlegget får større verdi enn skogen omkring, fordi de er mer tilrettelagt. Dette er en absurd verdsetting. En turvei i skogen får sin verdi fordi den går gjennom skogen, ikke omvendt.

Beskrivelsene er systematisk skjeve.

Skjevheten ligger både i verdsettingen og i omtalen av konsekvensene. Det dreier seg om mange små skjevheter og utelatelser, men summen av dem er dramatisk. Naturverdiene blir summarisk behandlet eller utelatt. De sentrale konfliktpunktene blir dysset ned. Konsekvensene for friluftslivet blir beskrevet som små, og konfliktene rundt utbyggingen forsvinner.

Rapporten inneholder en fyldig presentasjon av planalternativ 1. Den har også en presentasjon av planalternativ 2, og alternativene sammenliknes der det er relevant. I planalternativ 2 går heistraseen i kleiva i hele sin lengde. Det siste beskrives som negativt, men dette var faktisk en sentral intensjon i Naturvernforbundets forslag, siden det ville verne skogen.

For å kartlegge bruken av området har Bymiljøetaten brukt Stravas heatmap, som forteller hvor brukere av appen Strava beveger seg. Kartet viser utstrakt bruk av skogen, også på de mindre stiene. Problemet er at Strava brukes av folk som trener aktivt, særlig syklister. Vanlige turgjengere, barn og eldre bruker ikke Strava. Stravas heatmap må derfor tolkes med et kritisk blikk. Det gjør heldigvis rapporten.


Verdsettingen av delområdene i Grefsenåsen
Skogen i hele Grefsenåsen, inkludert Trollvann kalles «influensområdet». På side 29 står det et såkalt «verdikart», der hele åsen er delt i 9 ulike delområder (F1-F9), og verdsatt ut fra vegvesenets modell.

Verdikart Grefsenåsen

Verdsettingen har vesentlige svakheter.
Hele skogen på Grefsenkollen er vurdert med nest høyeste karakter, som er stor verdi for friluftslivet. Ingen av skogsområdene har fått karakteren svært stor verdi. Denne verdsettingen er gjort som om skogen aldri før har vært vurdert av andre faginstanser. Rapporten har ikke nevnt kalkfuruskogen i sør eller det spesielle skogsområdet nordøst for Grefsenkleiva. Dette området er registrert som T4-område med regional verdi i arealdelen av kommuneplanen, og inne i en verneprosess hos Statsforvalteren. Her må det ikke gjøres inngrep uten spesielle grunner. Dette er ikke nevnt.

I motsetning til skogen er samtlige turveier og anlegg som alpinanlegget til Oslo Skisenter markert med svært stor verdi, altså høyeste karakter. Poengsystemet legger stor vekt på tilrettelegging, slik at alle utbygde områder får høyeste karakter. Alpinanlegget og samtlige turveier får derfor større verdi enn skogen rundt. Til og med parkeringsplassen på Grefsenkollen er merket med «svært stor verdi». En slik rangordning er absurd. Turveien får sin verdi fra skogen. Ikke omvendt.

Først går jeg gjennom verdivurderingen, deretter konsekvensvurderingen for hvert område. Konsekvensvurderingen bruker skalaen
Forbedret-Ubetydelig endring-Noe forringet-Forringet-Sterkt forringet.

Delområde F1 Trollvann

Verdier: En god beskrivelse av Trollvannsområdet. Området har svært stor verdi, på grunn av tilgjengeligheten, de mange bruksformene og rollen som port til marka. Det er heller ikke store konflikter her, bortsett fra en generell bekymring om vannstanden, som kan bli lav hvis vannforbruket er stort om vinteren.

Konsekvenser: Her påstås det at vannuttaket fra Trollvann ikke vil øke, selv om det snølagte arealet i anlegget øker med 30 prosent. Klimaendringenes betydning for kunstsnøbehovet er ikke tatt med i dette tallet, og blir heller ikke nevnt. Det blir heller ikke nevnt at vannuttaket må konsesjonsbehandles, slik at konsesjonen antakelig vil sette grenser for vannstanden. I dag senkes vannet med ca. 1 meter. Konklusjonen er: Ubetydelig endring.


Delområde F2 Oslo skisenter

Verdier: Dette er hele alpinanlegget. Det har fått karakteren stor verdi på fem av sju faktorer.

Tilretteleggingen slår sterkt ut. Her står det også at anlegget har kapasitet til 800 besøkende i dag. Et av de få stedene dette tallet er oppgitt. Svært stor verdi

Konsekvenser: Her trekkes det bare fram forbedring av anlegget i form av økt tilrettelegging. Utvidelsen av parkeringsplassen ved Trollvann, som krever hogst, regnes som en fordel for friluftslivet. Planalternativ 2 blir kommentert, og analysen er helt korrekt: Planalternativ 2 forringer området på toppen vesentlig.

Konklusjonen bli annerledes for Planalternativ 1: forbedring for friluftslivet. Det konkluderes at området får en betydelig miljøforbedring, på grunn av terrengendring, kunstsnø og mer parkering (!).

Vi ser tydelig at vurderingssystemet favoriserer utbygging og tilrettelegging.


Delområde F3 Grefsenkollen

Verdier: Siden Grefsenkollen både er et flott utsiktspunkt og knutepunkt får det svært stor verdi. Også her slår tilretteleggingen sterkt ut. Parkeringsplassen vurderes som mer verdifull enn skogen med utsikten.

Konsekvenser: Grefsenkollen omfatter restaurantområdet og den store parkeringsplassen på kartet. Utbyggingsplanene ligger stort sett utenfor området. Unntaket er en planlagt langrennsløype/turvei fra Grefsenkollen ned til Trollvann, som egentlig ligger under det store samleområdet F5 på kartet, men blir omtalt her. Veien er nok et eksempel på at utbygging konsekvent blir beskrevet som en forbedring for friluftslivet. Terrenget er svært bratt (her lå den gamle hoppbakken Trollvannsbakken). En turvei i dette terrenget vil skape store skjæringer/fyllinger. Etterpå står det: «Samlet sett bedømmes tiltaket å gi en forbedring i delområdet».

Utbygging = forbedring.


Delområde F4 Skogen nordøst for Grefsenkleiva

Verdier: Området er svært viktig, for her ligger traseen til den omstridte heisen i Grefsenkleiva. Som nevnt nevner Bymiljøetatens konsekvensvurdering ikke at dette skogsområdet er vurdert som et T4-område, et område med regional verdi for friluftsliv. Kommuneplanen fastslår at i T4-områder «skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier. (…)». Inngrep i T4-områder krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

Den nevner heller ikke at dette området er inne i en verneprosess hos Statsforvalteren, nettopp fordi det har store naturverdier.

(Dette krever en spesiell kommentar: T4-området i kommuneplanen er også omtalt og avbildet på s 26 i dokumentet
Planforslag til offentlig ettersyn – forslagsstillers del (dok 3). Dette er et av de få stedene området er nevnt i saksdokumentet. Omtalen er kryptisk, og forteller mest om hvilke kart dette området ikke er avmerket. Statusen til området er ikke tatt på alvor i forarbeidene til reguleringsforslaget.)

Rapportens beskrivelse av dette skogsområdet er faglig uholdbar og i strid med gjeldende planverk. Det er spesielt alvorlig fordi både den nye skiheisen i Grefsenkleiva og store deler av oppfyllinga på toppnivået er planlagt gjennom T4-området. Heistraseen er et av de viktigste konfliktpunktene i planarbeidet.

Samtidig blir de store opplevelsesverdiene og Haralds hytte godt beskrevet. Det står også at dette er et svært viktig friluftslivområde. I neste setning er likevel konklusjonen at verdien er vurdert til stor (altså ikke svært stor), og verdien for barn og unge er vurdert til middels. Området får nest høyeste verdi på skalaen. Dette er paradeeksemplet på hvordan rapporten omtaler en naturverdi, for så å snakke den ned i konklusjonen.

Konsekvenser: Her er konklusjonen at området blir noe forringet (den svakeste graden av forringelse) fordi det skal hogges en bred gate til heisen gjennom skogen, og toppområdet ved heisen i Grefsenkleiva fylles ut. Beskrivelsen er svært kortfattet og summarisk. At heistraseen vil blottlegge fjellformasjonen ved Haralds hytte, slik at den mister noe av det eventyrlige preget, er ikke nevnt. Det er heller ikke hogsten og oppfyllingen som er planlagt langs transportkorridoren mellom kleivene Dette er typiske eksempler på at sentrale konfliktpunkter blir overflatisk behandlet eller fortiet.

Likevel finner vi for første gang et delområde med negativ konklusjon: Noe forringet.


Delområde F5 Grefsenåsen

Verdier: Beskrivelsen er ganske kort, selv om området er det største i analysen og svært allsidig. Det sørlige området rundt Akebakken besøkes daglig av hundrevis av barn fra skoler og barnehager. Deler av området er dominert av kalkfuruskog, en verneverdig skogstype.

I vest er terrenget svært bratt, og rapporten regner derfor at det har begrenset verdi. Det er en paradoksal konklusjon. Det dramatiske terrenget har flere populære utsiktspunkter, og nettopp den bratte kanten med utsikt over byen har ført til at det vestlige skogsområdet er et populært utfarts- og overnattingsted for turer og hengekøyer. Området er allsidig, lett tilgjengelig, har unike opplevelseskvaliteter og er svært mye brukt. Det får likevel nest høyeste karakter.

Konsekvenser: F 5 Grefsenåsen omfatter alle skogsområder sør, vest og nord for Grefsenkollen restaurant, pluss «øya» mellom kleivene. De fleste inngrepene skjer utenfor området, bortsett fra den planlagte langrennsløypa/turveien som omtales under punkt F3 Grefsenkollen, og den nye heisen til Grefsenkollen restaurant.

Her står det: «Ny kort heis mellom Trollvannskleiva og Grefsenkollen gir noe avskoging, det samme gjør ny skiløype mellom Trollvann og Grefsenkollen. Dette har marginal betydning for dette temaet, der de positive sidene knyttet til å knytte Grefsenkollen restaurant til alpinanlegget og ny skiløype overstiger de negative endringene knyttet til hogst og terrengarbeid.»

Utbygging nuller ut avskoging. Konklusjonen blir «ubetydelig endring».

Avsnittet har også en diskusjon av planalternativ 2, som de mener forringer området noe.


Delområde F6 Årvoll–Almedalen

Verdier: Dette er også et sammensatt område, som omfatter alt fra ordinær middelaldrende skog i nedre del til den unike Almedalen, med bratt, vilt terreng og unik vegetasjon. Dalen er ytterst verneverdig.

Dette skogsområdet er viktig fordi det er her de fleste møter skogen når de kommer inn fra parkeringsplassen på Stig. Det er også her den planlagte nye nedfarten skal anlegges og veien flyttes. Det er det største terrenginngrepet i prosjektet. Hele den nedre delen av området blir omgjort til et permanent anleggsområde.

Denne nedre delen av området får den nedlatende karakteristikken «Deler av denne skogen er monoton og vanskelig framkommelig», men delområdet oppvurderes til stor verdi på grunn av sammenhengen med resten av skogen.

Konsekvenser: Dette er området der den planlagte nye nedfarten i Grefsenkleiva er planlagt. Omtalen er svært kort, selv om terrenginngrepet her er det største i planene. Den nevner terrengendringen, men beskriver det ikke i detalj. Konklusjon: «Inntil ny vegetasjon får etablert seg vil området være forringet. Det vil ta noe tid før vegetasjon far etablert seg, men etter noen år vil påvirkningen reduseres. Delområdet blir forringet.»

Samtidig fører inngrepet til «betydelig miljøskade». Rapporten opererer altså med to ulike skalaer, en for friluftsverdi og en for miljøskade.


Delområde F7 Sanatoriestien
Verdier: En nokså kortfattet beskrivelse av den blåmerkete stien som krysser anlegget og går opp til Trollvannsdammen. Får verdien stor.

Konsekvenser: Her er hele den blåmerkete stien som krysser begge kleivene i Grefsenkleiva omtalt samlet. Jeg siterer: «Utvidelsen av alpinanlegget med oppfylling og avskoging vil medføre at en del av stien vil gå i et mer åpent område, og den krysses av stolheistraseen langs Grefsenkleiva. Dette vil forringe opplevelsesverdien i den delen som er nærmest alpinanlegget noe. Endringen er imidlertid ubetydelig.»
Problemene med å krysse alpinanlegg med økt trafikk er ikke nevnt. Mange bruker denne stien også om vinteren, særlig når det er lite snø i skogen og kunstsnø i alpinbakken. Det gjør vurderingen svært diskutabel. Stien krysser både Familiebakken, Grefsenkleiva og nedre del av Trollvannskleiva. Alle disse krysningene blir farlige når bakkene er åpne. Konklusjon: Ubetydelig endring.


Delområde F8 Turvei/skiløype Akebakkeskogen/Årvoll–Linderudkollen

Verdier: Disse to turveiene behandles samlet, kort og summarisk. Den viktige turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen får den nedlatende kommentaren «Ruten som starter ved parkeringsplassen er nok den viktigste av disse to». Lysløypa fra Stig regnes altså som den viktigste. Den spesielle verdien til turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen, som eneste bilfrie adkomstmulighet fra Grefsensiden, er ikke nevnt. Denne turveien er et sentralt konfliktpunkt i planene. Omtalen av delområdene F6 og F8 er gode eksempler på hvordan de naturverdiene som skaper konflikt i saken blir nedvurdert eller fortiet i rapporten.

Konsekvenser: Problemet der turveien/skiløypa krysser den ombygde Grefsenkleiva med ny nedfart svært kort beskrevet. Konklusjonen er likevel klar: Det må gjøres avbøtende tiltak. Her gjør ikke rapporten noen selvstendig analyse, men henviser til en annen rapport: ROS-analysen (Risiko-og sårbarhetsanalysen) ROS-analysen nevner følgende tiltak i oppsummeringen:

  • Krav til skilting av løypa som krysser alpinbakken.

  • Alpinbakken er åpen på kveldstid. Krav til god belysning i krysningspunkt.

  • Åpne opp for å bygge bro. Sikres i bestemmelsene med bestemmelsesområde.
I ROS-analysen står det at det ikke er bestemt om og hvordan en slik bro skal se ut.

Også på dette punktet er omtalen av en sentral konflikt kort og summarisk, og snakker konfliktene ned. Jeg siterer: «Starten av turveien som starter ved parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva vil legges om. Utover ulemper i anleggsfasen bedømmes det å ha liten betydning for bruk av turveien året rundt. Delområdet blir noe forringet. Delområdet har svært stor verdi. Planalternativet gir noe miljøskade (–) for delområdet.»

Konklusjon: Delområdet blir noe forringet



Delområde F9 Akebakken

Verdier: En grei beskrivelse av akebakken. Omtalen er et godt eksempel på at tilrettelegging gir topp uttelling i rapportens verdivurdering.

Konsekvenser: Det er ikke planlagt direkte inngrep i Akebakken, men rapporten viser til at utvidelsene i Familiebakken vil ligge svært nær Akebakkens øvre del, slik at den blir mer eksponert. Turveien blir mer skjermet når skogen vokser opp igjen. Konklusjon: Ubetydelig endring.

Punktet inneholder også en kommentar om planalternativ 2, som vil gi sterkere forringing fordi den store fyllinga blir mer synlig.


Støy
Under dette punktet blir det påpekt at det blir støy under snøproduksjonen, men det blir i følge rapporten ikke mer enn i dag. Kommentar: Snøproduksjonen kan foregå dag og natt i inntil 12 døgn uten nabovarsel.


Konklusjon om friluftsliv

Det hele avsluttes med en sammenfatning i tabellform, som også fungerer som en vurdering av nåværende situasjon (alternativ 0), alternativ 1 og alternativ 2. Som rimelig er kommer alternativ 2 dårlig ut. Alternativ 1 regnes som entydig positivt, og fører til to forbedringer. De forbedrete områdene er de som er sterkest preget av tekniske inngrep i dag.

Konklusjonen er at de som er interessert i alpint vil regne utbyggingen som positiv, mens andre brukere er nøytrale eller negative til konsekvensene.

Når det gjelder avbøtende tiltak står det: «Det må iverksettes tiltak for at skiløpere som bruker løypa fra Akebakkeskogen kan krysse alpinanlegget trygt, eksempelvis bru. Et slikt tiltak vil føre til at konsekvensen for delområde F8 reduseres fra noe miljøskade til ubetydelig miljøskade. Utover dette er det ikke vurdert spesielle avbøtende tiltak.»

Det er altså nødvendig å bygge bru over nedfartene i Grefsenkleiva. Utformingen er ikke bestemt eller angitt. Miljøskaden er faren for kollisjoner.


Konsekvensutredningen om landskapsbildet

Rapporten om landskapsbildet diskuterer hvordan utbyggingsalternativ 1 og 2 påvirker inntrykket av Grefsenåsen, lokalt og sett på avstand. Dette er viktig for byens befolkning, for Grefsenåsen er med på å ramme inn Oslos landskap, og et viktig element den lokale opplevelsen av geografien. Rapporten diskuterer virkningen sett fra området rundt Grefsenkollen restaurant (på toppen av åsen), i nærområdet Årvoll/Tonsenhagen og fra sørsiden av Groruddalen, der man ser rett mot Grefsenåsens bakside.

Rapporten vurderer ikke inntrykket fra Oslos sentrale østkant og Ekeberg. Disse områdene ligger rett sør for åsen, slik at hogst på toppen blir svært synlig.

Siden alpinanlegget ligger på sørøst- og nordsida av åsen vil det ikke være synlig fra vestlige bydeler eller fjorden. Flomlyset vil antakelig være synlig over åskammen om vinteren.

Utredningen bruker også «konsekvensvifta».

Store deler av rapporten brukes til å sammenlikne planalternativ 1 og planalternativ 2. Som alltid kommer planalternativ 2 dårlig ut.

Den samlete konklusjonen er at planalternativ 1 gir moderate endringer av Grefsenkollens landskapsbilde, både på avstand og lokalt. Den planlagte nye nedfarten i Grefsenkleiva ligger så langt ned at den ikke blir synlig på avstand. Både Grefsenkleiva og Trollvannskleiva skal ha tilnærmet samme bredde som i dag.

To heiser vil påvirke inntrykket: Den planlagte nye heisen i Grefsenkleiva vil gjøre landskapet mer åpent sett fra Årvoll/Tonsenhagen. Åsen får mindre preg av å være en skogkledt ås. Hvis du er på Grefsenkollen vil den lille heisen opp til restauranten føre til at det blir fri sikt til heisen på toppen av Trollvannskleiva. Dette vil svekke inntrykket av at åsen er skogkledd.

To sentrale inngrep er utelatt i rapporten:
Familiebakken i Grefsenkleiva skal utvides til omtrent dobbelt bredde. Dette blir godt synlig fra Tonsenhagen og sørsiden av Groruddalen.

Videre skal transportkorridoren på toppen utvides radikalt. Den utvidete transportkorridoren kan bli svært godt synlig både fra sør i byen og nord i marka.

Ingen av inngrepene er kommentert, og de er heller ikke illustrert med bilder. Dataillustrasjonene av den nye heisen i Grefsenkleiva er laget uten snødekke i heistraseen og skogen rundt, samtidig som kleiva er snølagt. Den nye traseen gjennom skogen blir nesten usynlig, fordi den brune skogbunnen og skogen går i ett. Det er grovt misvisende.

Heistrase uten snø
Datakonstruert bilde av heisen i Grefsenkleiva. Alpinbakken har snø, men heistraseen har det ikke. Det er nesten usynlig at skogen er fjernet.

Et premiss for konklusjonene i denne konsekvensutredningen er at bredden på bakkene ikke utvides i særlig grad. Her underslås det at Familiebakken fordobler arealet. Sammen med utvidelsen på toppen vil dette svekke inntrykket av at Grefsenkollen er en skogkledd ås.

I konsekvensutredningen om landskapsbildet finner vi den samme tendensen som i konsekvensutredningen om friluftsliv: Man omgår konfliktfylte temaer ved å servere summariske beskrivelser, eller unngår å beskrive tiltak som er omstridt. Men tendensen er ikke like uttalt i utredningen om landskapsbildet.

Konsekvensutredning om naturmangfold

Konsekvensutredningen for naturmangfold bruker også konsekvensvifta. Den har delt inn åsen i seks delområder for naturmangfold (NM1-6) og ett samlet område som omfatter hele åsen (NM 7). Inne i disse områdene omtales viktige naturtyper fra Naturbasen (N1-5) og skogsområder med høy biologisk verdi fra Miljøkartlegging i skogbruket (MiS-områder 1-6).

Naturmangfold detaljer
Detaljert kart over registrerte naturverdier i planområdet. Vi ser at det er mange slike områder i Grefsenkollen, men færre i selve planområdet. Gammelskogen nordøst for Grefsenkleiva er skravert med mørkebrune streker. Dette tilsvarer omtrent T4-området, som har regional verdi for friluftslivet. Her er også registrert naturverdier som berøres av den planlagte heisen.

Vurderingen av naturmangfold er biologisk orientert. Sjeldne eller truete arter utløser vern etter naturmangfoldloven, mens skog med stor opplevelsesverdi eller spesielle naturformasjoner ikke gjør det. Slike verdier behandles under friluftsliv.

Ut fra biologiske registreringer er ingen spesielt verdifulle naturtyper eller rødlistearter som utløser automatisk vern i selve reguleringsområdet, men de er registrert i nærområdet. I reguleringsområdet er det flere viktige naturtyper og skogsområder med høy biologisk verdi. Dette er to ulike trinn på en verdiskala. De blir omtalt i behandlingen av delområdene.

Hele Grefsenkollen er foreslått som norsk geomonument. Sammen med Årvollåsen har Grefsenåsen spilt en spesiell rolle for utviklingen av moderne geologisk teori. Dette gjør åsen viktig for geologisk dokumentasjon og undervisning. Dette er et argument for at hele området må ses i sammenheng, og derfor er hele Grefsenåsen behandlet samlet i punktet NM7 Grefsenkollen geosted.


Kart naturmangfold
Områdene som blir omtalt i rapporten, med tallkoder.

NM1 Trollvann

Verdi: Vannet er leveområde for fisk og amfibier. Det er viktig for biologisk variasjon og økt mangfold, men ikke spesielt som tjern betraktet. Vannet uvanlig fordi det er næringsrikt pga. avrenning fra slalåmbakken og tetting med tilkjørt leire. Verdsetting: Noe verdi.

Konsekvenser: Rapporten regner med at det ikke blir lagt opp til mer vannuttak, og dermed blir ikke situasjonen endret i forhold til i dag. Spørsmålet blir da om dette stemmer, eller om utvidelse av slalåmbakken og mildere klima vil kreve større snøproduksjon og ditto vannuttak. Vannuttaket vil bli bestemt av en konsesjon, som ikke er behandlet.

NM2 Gammelskog I

Verdi: Dette er den gamle barskogen som ligger rett øst for toppen av Trollvannskleiva, et stykke langs heisen mot Grefsenkleiva, og nedover lia mot Trollvann. Det er ikke registrert spesielt sårbare arter her, men de kan dukke opp/finnes siden skogen er gammel. Den gis middels verdi.

Konsekvenser: Oppfyllinga på toppen vil kreve at ca 1,5 dekar av et 13,4 dekar stort MiS-området hogges og fylles opp. Konsekvensen blir negativ: Forringet.

Her må vi være oppmerksom på at MiS-enhetene er avgrenset på biologisk grunnlag, og nokså små. Skogen rundt er gammel nok til å være viktig for friluftslivet. (Dette er inne i T4-området.) Området som skal fylles opp er større enn 1,5 dekar, og det vil påvirke friluftslivet. Denne fyllinga er ikke kommentert i konsekvensutredningen om friluftsliv.

NM3 Gammelskog II

Både Gammelskog I og Gammelskog II går inn i det store området som er under vurdering for fredning som friluftsområde etter Markaloven, det som kalles T4-området i kommuneplanens arealdel. I rapporten anslås området med gammel skog til å være ca 300 dekar. Området er viktig for friluftslivet på regionalt nivå, og dekker hele lia fra Grefsenkleiva til Trollvann. Statsforvalteren har tatt ut den delen som er satt av til skiheis, men denne avgjørelsen er påklaget av Naturvernforbundet.

Det er mye gammel skog i området, men bare noen få avgrenset felt er registret som MiS-områder.

Verdi: Dette er gammelskogen øst for Grefsenkleiva. Den består av gammel barskog, dels sumpskog i et gammelt vannreservoar. Området har samme status som NM2. Den planlagte heisen i Grefsenkleiva skjærer gjennom Gammelskog II. Middels verdi.

Konsekvenser: 1,7 dekar av et MiS-område på 9,4 dekar står i fare for å bli ødelagt. Det er en arealreduksjon på 19%. Noe av oppfyllinga vil ende i det gamle vannreservoaret, hvor det lever amfibier. Det vil føre til betydelig miljøskade for delområdet.

Også her må vi være oppmerksom på at MiS-områdene er avgrenset på biologisk grunnlag, og ganske små. Konsekvens: Forringet.

NM4 Stigbekken

Verdi: Stigbekken er den lille bekken som renner ned fra Grefsenkleiva og videre langs turveien fra Stig. Den har liten vannføring, og gis noe verdi.

Konsekvenser: Bekken skal flyttes østover sammen med turveien, for å gi plass til den nye nedfarten. Den skal også åpnes langs parkeringsplassen, i et nytt løp. I konsekvensutredningen regnes dette som «noe miljøforbedring», på grensa til ubetydelig endring.

NM5 Amfibiedammer

Verdi: Dette dreier seg om to dammer forbundet med et sig fra den øverste. Den øverste dammen er en gjengrodd dam øst for Familiebakken, antakelig et gammelt vannreservoar. (Se Gammelskog II) Den nederste er den kjente «Froskedammen» ved turveien fra Akebakkeskogen, som heter Tjernadammen på folkemunne. Den nederste dammen er oppvekstområde for småsalamander og muligens storsalamander, men tørker ofte ut midt på sommeren. Her er store mengder frosk og padde om våren. I den øverste dammen er det registrert rumpetroll av frosk, og vannsiget herfra går gjennom fyllinga i Grefsenkleiva. Gjennom en avledningskanal er noe av dette vannet forsøkt ført til den nedre dammen. Den nederste dammen tørker ofte ut om sommeren, og er avhengig av vanntilførsel fra området rundt Grefsenkleiva. Middels verdi.

Konsekvenser: Den øvre dammen skal holdes utenfor utbygging fordi den er registrert som hensynssone i planene, men kan risikere noe oppfylling. Den nedre dammen kan få problemer med vanntilførselen, fordi det er planer om å lede avrenningsvannet fra kleiva vekk fra tilløpet til den nedre dammen av hensyn til naboene nedenfor skogsområdet. Det er nødvendig med avbøtende tiltak for å unngå dette. Konklusjon: Sterkt forringet.

NM6 Resterende arealer

Samlekategori for resten av skogen.

Verdi: Mye av skogen er sterkt påvirket av friluftsaktivitet, og har begrenset verdi for naturmangfoldet. Den gamle skogen i lia nordøst for Grefsenkleiva blir beskrevet som ca. 300 dekar stor. Noe verdi.

Konsekvenser: Ca 6 dekar av heistraseen blir fylt opp på toppen av Grefsenkleiva fordi det skal etableres en flate til toppstasjonen. Heistraseen vil ta 8-10 dekar og en oppfylling i kleiva vil berøre ca 1,5 dekar. Siden skogsarealet blir mindre blir delområdet noe forringet.


NM7 Grefsenkollen geosted

Verdi: Geostedet er åsen i sin helhet. De synlige bergpartiene har størst verdi. Men også berget under løse materialer inngår i geologien. Hele området gis stor verdi.

Konsekvenser: Siden terrengformasjoner blir endret av oppfyllingen vil planalternativ 1 gi noe forringelse. Planalternativ 2 gir klar forringelse, siden oppfyllinga er større.

Oppsummering av konsekvensutredningen for naturmangfold

Planalternativ 2 gir betydelig miljøskade, planalternativ 1 noe miljøskade, som er den laveste verdien på miljøskadeskalaen. Bak denne samlevurderingen ligger en tabell der det står at både Gammelskog I, Gammelskog II og amfibiedammene får betydelig miljøskade også i planalternativ 1.

Gammelskogområdene blir rammet av oppfyllingen på toppen av Trollvannskleiva og den nye heisen i Grefsenkleiva. For å motvirke skaden på dammene er det foreslått avbøtende tiltak, men den konkrete utformingen er uviss.

Min kommentar: Konsekvensutredningen viser at både heisen i Grefsenkleiva og oppfyllingen på toppen av Trollvannskleiva skader naturmangfoldet. Disse skadene blir svekket og bortimot usynlig i konklusjonen

Rapport fra arkeologisk registrering

Det er registrert to automatisk vernete kulturminner i reguleringsområdet: En kullgrop øst for veien opp fra Stig og en rydningsrøys med dyrkingsspor på toppen av Trollvannskleiva. Begge to er automatisk fredete kulturminner, siden de stammer fra tiden før reformasjonen. I tillegg er det registrert flere nyere uteliggertufter, som ikke blir direkte berørt.

Kullgropa blir ikke berørt av planen, fordi den ligger helt på grensa, og ikke er inkludert i arealet for skiarena.

Rydningsrøysa med dyrkingsspor ligger derimot tett inntil den planlagte toppstasjonen i Trollvannskleiva, i skogen rett øst for den lille startbua på toppen. Det vil bli svært vanskelig å fylle opp terrenget på toppen uten å skade dette fredete kulturminnet.

Min kommentar: For ikke å rasere av heisen i Trollvannskleiva bør toppstasjonen derfor trekkes litt vestover, inn i kleiva. Grensa for området som er regulert til skianlegg bør forskyves tilsvarende. En slik endring er sterkt ønskelig også ut fra hensyn til natur og friluftsliv. Reguleringsforslaget har trukket en stripe av skogkanten inn i arealet for skianlegg. Dette er helt unødvendig, så grensa for skianlegget bør trekkes enda lenger inn.

Illustrasjoner til planforslag fra terrengmodell og digital 3D regulering


Dokumentet inneholder en mengde skjermdumper fra den datamodellerte framstillingen Bymiljøetaten har fått utarbeidet.

Illustrasjonene er av ujevn kvalitet. De er bygd på den uoffisielle utbyggingsplanen, og viser ikke utstrekningen av forslaget til reguleringsplan. De er såpass unøyaktige når det gjelder terreng og vegetasjon at de ikke gir et godt inntrykk av hvordan området vil ta seg ut etter en utbygging. Med det i mente er de verd et studium.

På illustrasjonene er det ikke montert inn noen skibru over nedfartene i Grefsenkleiva. Det tyder på at brua er lagt inn i prosjektet i siste liten.


4. Kommentert liste over dokumentene i forslaget


For å gjøre det lettere å navigere i dokumentene har jeg kommentert de fleste. Lengre analyser kommer i del 4. Mange dokumenter er lagt ut i både som pdf og word-fil (docx)

    1   
E-Postmelding - (622 KB)
    2   
E-Postmelding - (356 KB)
Epostene handler om oversendelsen av dokumentene.

    3   
Planforslag til offentlig ettersyn - forslagsstillers del, pdf - (30,75 MB)
Dokument 3 og 4 har samme innhold, men docx-versjonen er vanskelig å lese. Bruk pdf-en, dokument 3.

    4   
Planforslag til offentlig ettersyn - forslagsstillers del, docx - (13,24 MB)
Dokument 3 og 4 er kompliserte dokumenter, som inneholder svært mye viktig informasjon. De krever en bruksanvisning:

Framstillingen av planforslaget er halvferdig. Den versjonen som er lagt ut her er fylt ut av Idrettsseksjonen i Bymiljøetaten. Det skal deretter vurderes og gjøres ferdig av Plan- og bygningsetaten, som sjekker at alt er korrekt etter Plan- og bygningsloven.

Det som stå i dokument 3 pr. i dag er Bymiljøetatens begrunnelse for prosjektet, sammen med viktige tall og andre saksopplysninger. Dokumentet er en slags katalog. Gå inn her for å sjekke detaljer og enkeltopplysninger.

    5  
 Reguleringsbestemmelser, pdf - (300 KB)
En reguleringsplan består av et plankart (dok 7/8) og reguleringsbestemmelser (dok 5/6). Dokument 5 er et utkast til det siste. Det meste er tekniske bestemmelser om takhøyder og tekniske sider ved plandokumentene. Innimellom ligger viktig informasjon. Bestemmelsesområdene som nevnes finner dere igjen på plankartet. Reguleringsbestemmelsene blir kommentert i detalj under hovedpunkt 4 lenger ned på sida.

    6   
Reguleringsbestemmelser, docx - (822 KB)
Word-versjonen av reguleringsbestemmelsene. Vanskeligere å lese enn pdf-en.

    7   
Plankart - (16,88 MB)

    8   
Plankart, jpg - (3,51 MB)
7 og 8 er det samme kartet, som viser reguleringsplanen pr 02.07.2021. Dette er foreløpig siste versjon. Vær oppmerksom på at reguleringsplanen ikke er det samme som den uoffisielle utbyggingsplanen, som reguleringsplanen er bygd rundt.

Reguleringsplanen regulerer et større område til skianlegg enn det som brukes i dag, og mer enn det som er beskrevet i den uoffisielle utbyggingsplanen. Dette åpner for seinere utvidelser.
Utbyggingsplanen ligger i dokument 26 og 27, i to kart som kalles Landskapsplan. Dokument 27 er mest detaljert.

Man må ha plankartet foran seg for å forstå reguleringsbestemmelsene.

Området som er foreslått regulert til skianlegg er redusert siden forslaget fra 2020. Nå likner det mer på den underliggende utbyggingsplanen. Se kommentar i del 4.

    9   
T_reguleringsplan_Grefsen_Trollvannskleiva - (212 KB)

  10   
T_reguleringsplan_Grefsen_Trollvannskleiva - (18 KB)
9 og 10 er såkalte SOSI-filer. Det er et spesialformat for en type filer som inneholder alle data i reguleringsplanen. Man må ha spesielle programmer for å lese dem. Jeg har ikke klart å åpne dem.

  11   
Forslagsstillers oppsummering av forhåndsuttalelser og innkomne kommentarer ved tilleggsvarsling, pdf - (809 KB)

  12   
Forslagsstillers oppsummering av forhåndsuttalelser og innkomne kommentarer ved tilleggsvarsling, docx - (1,66 MB)
11og 12 inneholder kommentarer og svar på innspill fra naboer, brukere, velforeninger og andre organisasjoner, med svar fra Idrettseksjonen i Bymiljøetaten. Dette er det samme dokumentet som ble lagt fram på et møte 16.08.2019 (post 73 i Saksinnsyn). Den opprinnelige datoen er nå fjernet fra dokumentnavnet, men innholdet er det samme. De fleste innspillene ble avvist.

  13  
 Komplettvurdering av planforslaget, pdf - (383 KB)
  14  
 Komplettvurdering av planforslaget, docx - (690 KB)
13 og 14 er en stor tabell som følger en mal fra Plan- og bygningsetaten, som skal vurdere planforslaget. Effektivt for en byråkrat som skal sjekke prosess, planelementer, lover og regler. Tungt for andre.

  15  
 Risiko- og sårbarhetsanalyse - (3,42 MB)
Risikoanalysen er formulert som en tabell med utfyllende kommentarer. De fleste punktene sier seg selv, men ett punkt er svært viktig: Risikoanalysen slår fast at det er fare for sammenstøt mellom fotgjengere/skiløpere og alpinister der turveien fra Akebakkeskogen krysser Grefsenkleiva. Den foreskriver tiltak for å avverge dette. Det betyr bro over nedfartene. Sjekk imidlertid punktet om bru i dokument 5, Reguleringsbestemmelser.

  16   
Notat om støy fra snøproduksjon - (76 MB)
Denne rapporten forteller at det legges opp til maks 12 døgn med kontinuerlig snøproduksjon i anlegget. I følge reguleringsbestemmelsene punkt 2.10 (dokument 5) kan man overskride støygrensene både dag og natt disse 12 døgnene, uten nabovarsel.

  17   
Områdestabilitetsvurdering - (2,32 MB)
Vurderer faren for utglidning og ras i området. Nesten hele området er over marin grense og jordsmonnet er tynt, så det er liten fare for ras. Ras og utglidninger kan skje i anleggsperioden.

  18   
Rapport - Anleggsfase - (8,85 MB)
En grundig analyse av hvilke konsekvenser anleggsfasen får for lokalmiljøet. Tabeller over hvor mye masse som må kjøres inn i området, og beregninger av trafikkmengden.

Summert blir det 22 501 fulle lastebillass gjennom Årvollveien og øvre del av Østreheimsveien. Bilene må returnere, så det betyr 45 000 lastebilpasseringer på Årvoll. Det betyr en lastebil hvert femte minutt hele arbeidsdagen i 83 uker. Denne rapporten må studeres i detalj av alle velforeninger, borettslag og ledelsen på Årvoll skole.

  19   
Rapport - Friluftsliv - (9,54 MB)
Konsekvensutredning om utbyggingens betydning for friluftslivet. Siden konflikten mellom alpinbakken og det enkle friluftslivet er det sentrale spørsmålet i reguleringsprosessen, er denne konsekvensutredningen en av de aller viktigste.

Rapporten deler inn hele Grefsenåsen i delområder, og vurderer friluftsverdiene i hvert av dem. Deretter vurderer den konsekvensene for hvert område.

Dessverre er framstillingen systematisk skjev, fordi rapporten bruker en skala for verdsetting som gir gangveier og alpinanlegg i skogen større verdi for friluftslivet enn skogen selv. Konklusjonen blir naturligvis at fordelene blir langt større enn ulempene. Bør leses sammen med rapporten om Naturmangfold.

I dokumentene som refererer konklusjonene i konsekvensutredningene kommer ikke skjevheten i vurderingene fram. Derfor må man lese originalrapportene.

  20  
 Rapport - Landskapsbilde - (10,28 MB)
Konsekvensutredning om utbyggingens virkning på hvordan Grefsenåsen vil bli sett og opplevd, både når man er i selve åsen, og når man ser den på avstand. Grei framstilling av virkningen sett fra Tonsenhagen, men undervurderer virkningen av den nye heistraseen. Tar lett på virkningen av avskoging på toppen.

  21   
Rapport - Naturmangfold - (9,64 MB)
Konsekvensutredningen om naturmangfold bruker samme metode som de andre, men bruker en verdiskala som bygger på biologisk mangfold. Dette fordi biologiske verdier står sentralt i naturmangfoldloven. Resultatet er at det bare er den aller eldste skogen som får topp verdi i rapporten. Den diskuterer ikke verdien for friluftslivet. Rapporten konkluderer med at amfibier er truet og at heisen vil forringe skogsområdet nord for Grefsenkleiva.

  22
  Rapport - Overvann og smeltevann - (25,86 MB)
Rapporten ble produsert i juni 2020, og er uendret. Smeltevann kan bli et problem i nabolaget. Rapporten inneholder lett tilgjengelige tall for dagens utbygde areal og arealet etter utbygging. Disse tallene står ikke samlet på oversiktlig vis noe annet sted. I følge rapporten øker snølagt areal fra dagens 69 323 m2 til 90 472 m2 (Planalternativ 1). Dette er en økning på 30,5 prosent. Tallene gjelder antakelig utbyggingsplanene, ikke reguleringsplanens areal.

Rapporten går ut fra at anlegget skal klare seg med 0,5 meters snølag, mot 1 meter i dag. Den konkluderer derfor med at det ikke er behov for økt vannuttak fra Trollvann. Behovet skal minke, selv om arealet øker. Dette diskutabelt premiss siden klimaet blir varmere.
Vestlandsforskning har beregnet at behovet for kunstsnø i Oslo vil øke med 53% i 2030, 80% i 2050 og 108% i 2080. Dette kommer i tillegg til økningen i snølagt areal. Vannuttaket for Trollvann skal reguleres i en egen konsesjonsrunde.

Utformingen av grøfter for smeltevann vil påvirke amfibiene i froskedammen ved Akebakkeskogen sterkt. Se Naturmangfold (21)

  23   
Rapport fra arkeologisk registrering - (8,76 MB)
Rapporten viser at det er funnet et automatisk fredet fortidsminne (rydningsrøys med dyrkingsspor fra middelalderen) rett ved siden av den gamle startbua på toppen av Trollvannskleiva. Her er det planlagt en oppfylling som kan vil ødelegge fortidsminnet. Fortidsminnet er nevnt i kryptiske ordelag i reguleringsbestemmelsene, uten forslag til tiltak.

  24   
Trafikkanalyse - (3,39 MB)
Trafikkanalysen er den samme som ble lagt fram i 2020, og er ikke endret. Den bygger på rene gjetninger fra Oslo Skisenter, som anslår at trafikken blir fordoblet etter utbygging. Her er ingen erfaringstall, ingen målinger av trafikkmønster ved slalåmbakker. Det er heller ingen analyser av markedets størrelse, brukernes behov eller kapasiteten til et utvidet anlegg med stolheis. Det nevnes ikke at færre heiser gjør det mulig å utvide åpningstidene, med økt trafikk på dagtid. Det forutsettes at trafikken til skisenteret vil gå via Trollvann, selv om det er 7 km å kjøre fra bunnen av Grefsenkleiva (på Årvoll) til Trollvann.

  25   
Sammenstilling av konsekvensutredningene - (21,4 MB)
Dokumentet fungerer som en samlet presentasjon av prosjektet, fra Bymiljøetatens synsvinkel. Det vil antakelig bli lest av politikere og saksbehandlere som den bredeste innføringen i prosjektet. Det gir en grei sammenfatning av konklusjonene i konsekvensutredningene. Problemet er at det er fullstendig umulig å se skjevhetene i konsekvensutredningene ut fra denne sammenstillingen, og motforestillingene mot prosjektet er ikke med. Det må leses kritisk.

Dokumentet bruker mye plass på å sammenlikne konsekvensene av de to planalternativene 1 og 2. Det trekker av og til inn planalternativ 0, som er dagens situasjon. Planalternativ 2 kommer alltid dårligst ut. Planalternativ 1 bygger på den underliggende planen som presenteres i dokument 26 og 27 Landskapsplan. Arealbruken i reguleringsplanen blir ikke diskutert, selv om det er reguleringsplanen som skal behandles.

Planalternativene er utarbeidet fordi Statsforvalteren (Fylkesmannen) krevde i brev av 20.5.2019 at «det er viktig å få frem fordeler og ulemper ved begge alternative løsninger. Fylkesmannen mener derfor det er nødvendig å konsekvensutrede minst to reelle planalternativer i tillegg til nullalternativet (dagens situasjon).»
Dette kravet er ikke oppfylt. Ved å lage et umulig planalternativ 2 har Bymiljøetaten sørget for at det i realiteten bare foreligger ett planforslag, Planforslag 1. Planalternativ 0, en teknisk utbedring av nåværende situasjon, er ikke utredet.

Statsforvalterens krav er ikke oppfylt. Det kommer ikke fram i rapporten.

  26   
Landskapsplan - (7,29 MB)
Samme innhold som siste del av dokument 27, men med færre detaljer.

  27   
Snitt og landskapsplan med fyllinger og skjæringer - (8,67 MB)
Landskapsplanen er en versjon av det som ble kalt Illustrasjonsplaner 10.08.2020, og som ligger under dokument 107-10.08.2020-5 Illustrasjonsplaner i Saksinnsyn. Dokumentet består av detaljerte tegninger av den underliggende utbyggingsplanen. Planen er uendret, bortsett fra at det er tegnet inn skiløype ned til Trollvann og ei halv skibru. Vær oppmerksom på at disse planene ikke skal behandles nå. Det er reguleringsplanen som står foran politisk behandling. Jeg gjentar dette mange ganger, siden begrepet «planene» er tvetydig og brukes på forvirrende vis.

I dokument 27 er det også landskapsprofiler, og detaljerte beregninger av areal, hvor mye som skal graves ut og fylles på. Tallene er diskutert i dokument 18 Anleggsfase.

Dokumentet viser at det er planlagt en fordobling av arealet i Familiebakken i Grefsenkleiva. Det er klart at Familiebakken vil bli Grefsenkleivas viktigste nedfart også i framtida, når bakken får større heiskapasitet. Den vil myldre av små, uerfarne alpinister som holder stor fart.

Det blir to livsfarlige krysninger i Grefsenkleiva, ved turveien fra Akebakkeskogen. Brua som er tegnet inn på tegningene over Lanskapsplan er går ikke over Familiebakken/Tilbringerbakken. Den er ikke med i rekkefølgebestemmelsene i Reguleringsbestemmelsene (dok 3). Kryssingsproblemet ved turveien er ikke løst.

  28  
 Illustrasjonshefte - (6,91 MB)
Illustrasjonsheftet inneholder illustrasjoner som stammer fra en digital modellering av anlegget er laget av datamaskiner. Oversiktsbildene er greie, men mange av skjermdumpene er grove og unøyaktige. De gir ikke noe godt inntrykk av terreng og vegetasjon.Traseen til heisen gjennom skogen er for eksempel ikke snølagt på ilustrasjonene, slik at den mørke skogbunnen får det til å se ut som om skogen er intakt.

  29   
Tilleggsvarsling om utvidet planområde for detaljregulering av alpinanlegget - (1,41 MB)
  30    Mottakere tilleggsvarsling jan 2021  
(Ikke tilgjengelig på internett)
  31   Annonse tilleggsvarsling Aftenposten - (671 KB)
  32  
 Utvidet planområde (annonse) - (91 KB)
 Dokument 29-32 varsler to små utvidelser av planområdet: Tilbringerheisen til Grefsenkollen restaurant, og parkeringsforholdene i bunnen av Grefsenkleiva. Ingen av disse er kontroversielle.

Dokumentet ble lagt ut 13.09.2021. Punktet om byrådserklæringen i del 1 oppdatert 17.09.2021.
Avsnittet med arealberegninger ble lagt til i sin helhet 20.09.2021, og tallene lagt inn i del 1.
Reguleringsplan Grefsenkleiva