Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva Versjon 2

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 17

Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva


Versjon 2b november 2020

NB DENNE SIDEN BLIR IKKE OPPDATERT

Den nyeste versjonen finner du her.

Saken utvikler seg stadig. Bymiljøetaten publiserte et fullstendig forslag til reguleringsplan 02.07. 2021. Den ligger på kommunens sider for saksinnsyn. Jeg har derfor laget en ny gjennomgang av saken basert på det fullstendige forslaget.
Jeg har lagret gamle versjoner slik at alle kan se hva jeg har skrevet om saken tidligere.


Bymiljøetaten publiserte nytt materiale i februar 2021. Det viktigste er en revidert variant av forslaget til reguleringsplan, som er datert 18.12.2020. Varianten er den mest oppdaterte versjonen tilgjengelig. Den kan lastes ned her. Denne varianten er publisert i forbindelse med at reguleringsprosjektet ble presentert på kommunens side «Slik bygger vi Oslo» 24.12. 2021. Dere finner den her. Presentasjonen er nærmere kommentert her.


Klikk på innholdsfortegnelsen for å gå til enkeltavsnitt.
Du kommer til toppen igjen ved å trykke på trekanten nede til høyre på skjermen.
Teksten er lang. Noen vil foretrekke å skrive den ut for å lese.

Last ned word-versjon til utskrift her.
En PDF av plankartet med detaljer og kommentarer kan du laste ned her.

Dette dokumentet er en gjennomgang av utkastet til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva slik det ser ut i forslaget datert 10.08.2020. (Heretter kalt
Planforslaget).

Hovedkilden er dokumentene som ligger under Saksinnsyn i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.
Jeg vil anbefale alle som er berørt av utbyggingsplanene å lese de sentrale dokumentene, uansett hva de mener om utbyggingsplanene.

Dette er versjon 2b av dokumentet, skrevet midt i november 2020. Her er noen skrivefeil rettet i desember 2020. Innholdet er ellers det samme som i versjon 2, fra november. Du finner versjon 2 i
arkivet.

Den foreløpig siste versjonen av reguleringsforslaget er datert 10.08.2020. Forslaget vil legges ut til politisk behandling i mars 2021.

I teksten er det flere plansjer. Jeg har også laget PDF der et utklipp av luftfoto av det nåværende anlegget er lagt over utkastet til reguleringsplan. Her er konfliktene kommentert. Denne PDF-en gjør det lettere å forstå det som står her. Både den teksten du leser nå og PDF-en ligger på min hjemmeside:
https://www.lindholm.no/natur/grefsenkleiva/
Last ned PDF.
Last ned tekst.

Analysen er skrevet av Magne Lindholm. Jeg har bodd på Årvoll i 27 år og bruker det berørte området på Grefsenkollen daglig. Jeg har redigert jubileumsboka
Leve Lillomarka for Lillomarkas Venner. Den kom ut i september 2019.

Jeg er med i en aksjonskomité mot reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva. Den består av lokale beboere, og medlemmer i Lillomarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Teksten står for min regning, men er laget for å brukes av alle som er kritiske til planene. Jeg har forsøkt å gi en så saklig framstilling som mulig, så også tilhengere av planene skal kunne lese teksten med utbytte.
Alle vurderinger kan sjekkes gjennom lenkene i teksten.

Etter at den første versjonen av teksten ble lagt ut, har jeg fått flere innspill. Derfor har jeg oppdatert dokumentet. Den nye versjonen er mer orientert mot saksbehandlingen, for å fungere bedre i diskusjonen om reguleringsplanen når den kommer opp til politisk behandling. Gamle versjoner kan du finne på
https://www.lindholm.no/natur/grefsenkleiva/arkiv/

En stor utbygging

Oslo Skisenter ønsker å bygge ut slalåmbakkene i Grefsenkleiva og Trollvannskleiva.
Utbyggingen er lansert som en nødvendig oppgradering av et gammelt og nedslitt anlegg.
Prosjektet blir begrunnet med at det skal komme barn og unge i området til gode
.

Det er ingen tvil om at heisene er slitt og husene gamle.
Men dette planforslaget er ingen oppgradering.

Reguleringsplanen åpner for storstilt utbygging av Oslo Skisenter:

  • Arealet avsatt til skianlegg blir fordoblet.
  • 137 mål skog kan hogges.
  • Store terrenginngrep med tilkjøring av 20 000 billass fremmed masse.
  • Naturverdier med regional betydning blir rasert.
  • Planforslaget favoriserer Oslo Skisenter på bekostning av andre brukergrupper.
  • Utbyggingen er i strid med byrådserklæringen, kommuneplanen og miljøstrategien i Oslo kommune.
  • Utredningene og konsekvensanalysene er mangelfulle. Datagrunnlaget stammer i stor grad fra Oslo Skisenter.
  • Planforslaget gir i realiteten en privat utbygger en blankofullmakt til storstilt utbygging i et verneverdig skogsområde midt i et av Oslos viktigste friluftsområder, innenfor markagrensa, på Oslo kommunes grunn

Jeg utdyper:
  1. Arealbruk. Reguleringsplanen åpner for en fordobling av utbygd areal. (I en tidligere versjon skrev jeg tre- til firedobling ut fra et visuelt overslag. Nærmere analyse av grunnlagsdataene i planen viser at arealet avsatt til skianlegg blir fordoblet.) Begge nedfartene i Grefsenkleiva får dobbelt areal. På toppen av åsen, mellom kleivene åpner man for å hogge ut et bredt transportfelt mellom kleivene. Dette vil endre Grefsenkollens karakter.
  2. Terrenginngrep. Planforslaget åpner for en ny nedfart i Grefsenkleiva. I hele skianlegget planlegges store terrenginngrep, masseforflyttinger og oppfylling med tilkjørt masse. Dette viser de vedlagte illustrasjonsplanene, som beskriver et mulig første byggetrinn. Reguleringsforslaget åpner for enda større utbygging i framtida.
  3. Eventyrskoger blir rasert. Reguleringsforslaget åpner for å hogge et område på 137 mål skog. Mye av denne skogen er T4-område i kommuneplanen, med regional verneverdi. Hogst her er i strid med kommuneplanen. Grefsenkollen er nå en skogkledt ås med en slalåmbakke. Hvis arealet utvides i tråd med reguleringsplanen vil kollen endres til en slalåmbakke med skog på sidene. Grefsenkollens profil vil endres for hele det østlige Oslo.
  4. Skiløypa/turveien fra Akebakkeskogen blir livsfarlig. Reguleringsplanen legger opp til en ny nedfart helt ned til parkeringsplassen i Grefsenkleiva. Den nevnte løypa krysser nedfarten, men reguleringsforslaget har ingen krav om bro eller andre sikringstiltak. I praksis vil løypa/turveien bli nedlagt i alpinsesongen, fordi den blir livsfarlig.
  5. Trafikkproblemer på lokalveiene. Adkomsten vil være 80% bilbasert. Parkeringskapasiteten nedenfor Grefsenkleiva blir mindre enn i dag, samtidig som kapasiteten i bakken øker sterkt. Resultatet blir trafikkaos og villparkering i lokalmiljøet. Den økte trafikken henvises til Grefsenkollen eller Trollvann, hvor skog skal omgjøres til parkeringsplass. Trafikkanalysens prognoser bygger på løse gjetninger fra Oslo Skisenter.
  6. Trollvann blir overbelastet. Skianlegget blir helt avhengig av kunstsnø som tar vann fra Trollvann. Trollvann er overbelastet, og tappes ca 1 meter hver vinter. Snølagt areal øker med 30-40 prosent i illustrasjonsplanene, og kan bli fordoblet med full utbygging. Klimaendringene vil øke behovet for kunstsnø i Oslo med 53% i 2030, 80% i 2050 og 108% i 2080. Dette er ikke med i beregningene, og det er ingen krav om minstevannstand i Trollvann. Med 40 % økt snølagt areal pluss klimaendring vil Trollvann senkes med over 2 meter hver vinter i 2030, over 2,5 meter i 2050.
  7. Grunnlagsdokumentene er mangelfulle. Fylkesmannen har krevd konsekvensutredning av to reelle alternativer pluss dagens situasjon. Dette er ikke gjort. De konsekvensutredningene som er gjort til nå, er svært mangelfulle. Store deler av grunnlagsmaterialet er løse anslag fra Oslo Skisenter, og det er ikke brukt andre kilder som kan sette opplysningene i perspektiv. Andre brukergrupper er ikke trukket inn i saksforberedelsene, selv om både fylkesmannen og bydelsutvalgene i området har krevd at andre brukergrupper skal trekkes inn i arbeidet.
  8. Planene er i strid med byrådserklæringen og kommunale planer. Utvidelsen av skianlegget strider mot byrådsereklæringen, kommuneplanen, og Oslo kommunes klimastrategi. I byrådserklæringen står det at det ikke skal bygges ut idrettsanlegg i marka. Likevel fortsetter planarbeidet.

Hele prosjektet er gjennomsyret av en kommersiell logikk, utviklet av Bymiljøetaten i tett samarbeid med en eier som vil bygge ut et stort alpinanlegg i marka, på Oslo kommunes grunn, midt i et av Oslos viktigste friluftsområder.

Oslo kommunes og Bymiljøetatens oppgave er å regulere virksomheten til private aktører slik at den ikke går ut over andre brukere. I dette tilfellet har Bymiljøetaten fungert som gratis utredningskontor for en privat investor.

Områdets status i dag

Grunneier i Grefsenåsen er Oslo kommune, og hele området ligger innenfor markagrensa. Det er regulert til LNF-område (landbruks, natur- og friluftsformål), som resten av marka i Oslo. Arealet som brukes til slalåmanlegg i dag er ikke regulert til det formålet det brukes til.
Ved større inngrep er det nødvendig med reguleringsplan. Oslo Skisenter har ønsket å utvide anlegget, og
dette utløste reguleringssaken (nr 1-3).

Oslo Skisenter eier anlegget, og driver det på kommersiell basis. De leier grunnen av kommunen.

Reguleringsplanen vil sette rammene for hvilke områder som kan bygges ut til skianlegg, og hvilke som skal reserveres til friluftsliv som nå. I reguleringsplanen tas de grunnleggende avveiningene mellom ulike brukere og interesser. En framtidig utbygging krever egen behandling som byggesak.

Det har tidligere vært en rekke andre reguleringssaker som gjelder Oslo Skisenter og skianleggene i Grefsenkleiva og Trollvann. Kjennskap til historien setter dagens planer i et klarere lys. Ved å søke på stedsnavn i saksinnsyn finner man sakene. Til slutt i dette dokumentet ligger en liten oversikt over skisenterets historie.

I forarbeidene til planforslaget blir det henvist til at Grefsenkleiva og Trollvann ligger i
Grefsenkollen/Trollvann aktivitetsområde etter den gamle kommuneplanen fra 2015 (Stedsanalysen s 5). Formålet med aktivitetssoner i Marka var at det skulle bli lettere å bygge anlegg uten reguleringsplan. Aktivitetssonene skal nå ut av alle planer. I følge den nye kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi fra 2019 er det forbudt å gjøre større inngrep i disse områdene inntil ny kommuneplanens nye arealdel er vedtatt. Arealdelen er ennå ikke utarbeidet.

Sakens navn og nummer

Saken heter Grefsenkollen og Trollvann - Bestilling av oppstartsmøte - Utvidelse av alpinanlegg med nye løyper og nybygg. Saksnummer 201802070. Den ble mottatt 08.02.2018. Alle dokumentene er merket med dato og et nummer. Underliggende dokumenter får bindestrek og tilleggsnummer. Kartet med reguleringsforslaget har nr 107-9.

Reguleringssaken ble åpnet 08.02.2018.
Alle dokumenter ligger åpent på kommunens side for saksinnsyn. Her ligger den innledende søknaden om igangsettelse av planarbeid (nr 1). Kartene (nr 1-4) gir også god oversikt over de opprinnelige planene.

En mer detaljert beskrivelse av området finner vi i stedsanalysen fra 5.3.2018 (nr 6-2)
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2018028810&fileid=7731294. Vær oppmerksom på at stedsanalysen gir en mangelfull framstilling av behovet for et oppgradert anlegg og naturverdiene i området.

Disse tidlige dokumentene forteller ikke hvor saken står to og et halvt år seinere.
Den beste samlingen av dokumenter som viser planens stadium seinhøsten 2020 ligger under
datoen 10.08.2020 (nr. 107). Trafikkanalysen kom 18.08.2020 (nr. 111-2).

Den beste oversikten over planforslaget ligger i kartet med nr. 107-9.

21.09.2020 ble det lagt ut
en lenke til et tredimensjonalt kart, (nr. 115-1), der utkastet til reguleringsplan er lagt inn over et luftfoto av Grefsenkleiva slik den ser ut i dag. Selve lenka ligger inne i en epostmelding. Det gir god oversikt, men har få konkrete opplysninger. Areal regulert til skianlegg er merket med brungrønt, areal til friluftsliv med lysere grønt. Bygninger og anlegg er tegnet inn. Skiløypa fra Akebakkeskogen er en stiplet linje. Illustrasjonsplanene er ikke tegnet inn. Det ligger også noen mislykkete skjermdumper under nr 115.

I brev av 5.10.2020 (nr 116-2) står det at planen skal sendes ut til offentlig ettersyn i mars/april.
Man kan lett abonnere på varsler om endringer i saken ved å klikke på en lenke på nettsida. Gjør det!

På saksinnsyn finner du lenke til en side hvor du kan sende inn kommentarer på siden for saksinnsyn. Dette blir aktuelt når saken legges ut til offentlig ettersyn. Da skal den diskuteres politisk.

Det jeg beskriver her er altså et forslag til reguleringsplan, som må gjøres ferdig før det legges ut til politisk behandling. Det vil bli utarbeidet flere konsekvensanalyser. De som er ferdige er omtalt her.

Arbeidet utføres av Muliticonsult, på oppdrag av kommunen. Tiltakshaver er Bymiljøetaten, Oslo kommune.
Saksbehandler i PBE/ kommunen: Marthe Stiansen Ökvist, Tlf: 48222873, Avdeling for områdeutvikling, eller Lise Jørstad.Saksbehandler i Multiconsult var i august Sanna Maria Härmä, byplanlegger /sivilarkitekt (+47) 90 57 56 21 | sanna.maria.harma@multiconsult.no www.multiconsult.no
Oversikten over saksgangen viser at reguleringsplanen skal leveres fra Multiconsult midt i desember 2020, og legges ut til offentlig ettersyn (høring/politisk behandling) midt i mars 2020.

Hvis man vil ha innflytelse på utfallet, må man sette seg inn i reguleringsplanen FØR den tas opp til politisk behandling.

Den viktigste nabokonflikten er en plan om 330 boliger på «ridesentertomta» i Østreheimsveien 28. Boligfeltet vil ha innkjøring fra parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva, der også slalåmanlegget har parkering. Ridesentertomta var tidligere inkludert i planene, men dette er ikke lenger aktuelt.

Hva og hvor er Oslo Skisenter/Grefsenkleiva/Trollvannskleiva?

Oslo Skisenter driver skisenteret i Grefsenåsen. Det består av to anlegg: Grefsenkleiva i sørøst og Trollvannskleiva på nordsiden. Mellom de to anleggene går det en forbindelse med heis og transportbånd, slik at brukerne kan stå i begge bakkene.
Oslo Skisenter eier heiser, hus og installasjoner, og leier grunnen av Oslo kommune.
Oslo Skisenter er et privat firma, eid av Peer Bakke.

I følge
Oslo kommunes behovsplan for idrett og friluftsliv har Oslo Skisenter en kapasitet på 800 samtidige brukere. Til sammenlikning har Tryvann kapasitet til 4000.

Grefsenkleiva

Ligger på sørøstsiden av Grefsenkollen. Her er det tre nedfarter og to heiser.
Høyeste punkt er på 375 meter, laveste punkt 215 meter.

Det er to hovednedfarter: den bratte
Grefsenkleiva og den slake Familiebakken. Den siste brukes av begynnere og til brettkjøring.
I dag er avskoget areal på 5,6 hektar (56 mål) i bakkene i Grefsenkleiva.

Det er
én hovedheis i Grefsenkleiva som betjener både Grefsenkleiva og Familiebakken.
Høydeforskjellen i begge bakkene er ca. 100 meter. I bunnen av disse bakkene ligger heishuset og en varmestue med toaletter.
Det er ca. 50 meter fra parkeringsplassen opp til bunnen av nåværende heis. Opp denne bakken går
Tilbringerheisen.

Oversikt dagens situasjon

Geografien i Grefsenkleiva er viktig for å forstå utbyggingsplanene. Grefsenkleiva er delt i to, fordi det ligger en slette på et nivå femti meter høyere enn parkeringen. Her slutter dagens to nedfarter, og hovedheisen begynner her. På sletta ligger varmestue og noen tekniske bygg.
Heisen i Tilbringerbakken blir mest brukt til transport opp til hovedheisen
. Det er nesten ingen som kjører direkte helt ned, fordi de alt har mistet farten på sletta. Tilbringerbakken brukes til noe brettkjøring og barneopplæring i dag. Den er slak og lite utfordrende, og det er liten plass til å stoppe i bunnen.

På sletta ved varmestua krysser tur/langrennsløypa fra Akebakkeskogen slalåmbakken.
(Skiforeningens løype 673). Denne løypa går videre til lysløypa til Linderudkollen. Kryssingen er uproblematisk i dag, siden alle slalåmkjørere stopper ovenfor krysningspunktet for å ta heisen opp.

Trollvannskleiva

ligger på nordsida av åsen, i bakken ned til Trollvann. Maksimalt fall fra toppen til sletta ved vannet er på snaut 60 meter. Høyeste punkt er 375 meter, laveste ca 315 meter.
Trollvannskleiva ligger i øst, nærmest vannet. Vest for denne ligger Barnebakken, med mindre fall. Det er to heiser i kleiva, en til hver nedfart.

I dag er avskoget areal i Trollvannskleiva 2,17 hektar (21,7 mål). (Nr 105-2 s. 7)
(Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg)
I Trollvannskleiva brukes Trollvannstua som varmestue og servering.

Det er altså fem nedfarter og fire heiser i Oslo Skisenter i dag. Det er også to mindre transportbånd i anlegget.
I følge dokumentet Detaljregulering er det opparbeidet et samlet areal i alle kleivene på 5,6 +2,17 = 7,77 hektar (77,7 mål) i dag. Det snølegges 6,9 hektar (69 mål) i dag (Nr 105-7 s 9)
(NB! Disse arealberegningene viser et mye mindre utbygd areal enn det som er beregnet i reguleringsplanens sosi-fil, som blir diskutert seinere. Årsaken til dette er uklar.)
Begge bakkene har ett felles anlegg for kunstsnø, som henter vann fra Trollvann. Avrenning fra Trollvannskleiva skjer til Trollvann, fra Grefsenkleiva til Hovinbekken og noen småbekker som dreneres til Oslos rørsystem. I følge Detaljregulering s 8 senkes vannstanden i Trollvann med ca 1 meter når kunstsnøen produseres i dag. Dette tallet framstår som et løst anslag. I 2005 var vannstanden 3 meter under normalnivå, og vannet var ikke oppfylt i mai. Vannet fylles vanligvis opp når snøen smelter, men minst halvparten av smeltevannet vil renne ut på den andre siden av åsen. Økt kunstsnøbehov vil bli en stor belastning for Trollvann.

Grefsenåsen som friluftsområde

Grefsenåsen med Trollvann ble solgt til Oslo og Aker kommuner i 1912/13. Det ble lagt en klausul på området slik at hele åsen samt Trollvann skulle legges ut til folkepark. Det er altså et premiss for all virksomhet her at eventuelle tiltak skal komme hele befolkningen til gode. I kommunens planer omtales området nå som skogpark.

På toppen av Grefsenåsen ligger
Grefsenkollen restaurant, som ble bygd i 1929.

Grefsenåsen er et av de lettest tilgjengelige skogsområdene i Oslo. Skogen brukes daglig av skoler, barnehager, lokalbefolkningen og de som bor i Oslo sentrum. Grefsenåsen er full av kulturminner, og har en av Oslos flotteste utsikter. Turveier, en lang akebakke og et nett av gode stier gjør kollen lett tilgjengelig for alle hele året. I liene er det mye gammelskog. Her har man en sjelden mulighet til å oppleve ekte skogsstemning fem minutter fra tettbebyggelsen. Trollvann er en populær badeplass.

Slalåmbakken representerer bare en liten del av bruken i området, og foregår i noen få måneder. Når bakken er i drift blir den en barriere det er farlig å krysse til fots. Resten av året blir bakken liggende som et stort sår i skogen, og de store terrenginngrepene som er planlagt vil forringe inntrykket av at man oppholder seg i en skog.

De fleste som bruker Grefsenåsen bruker skogen på enklest mulig måte: de går tur. Også stiene blir brukt om vinteren. Dette enkle friluftslivet er det billigste, sunneste og mest naturvennlige som finnes, og det er tilgjengelig for alle. En utbygging som forringer Grefsenåsen som natur-og friluftsområde er derfor svært alvorlig.

Misvisende stedsbeskrivelse

Ord er viktige i denne saken.
I byrådserklæringen for perioden 2019-2023 står det at byrådet vil «
Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.»

En stor utbygging av et slalåmanlegg vil derfor være i strid med byrådets politikk. Det er også i strid med kommuneplanen. Men det er rimelig at man får lov til å vedlikeholde eksisterende anlegg. Det er derfor svært viktig hva man kaller planene for Grefsenkleiva. I saksdokumentene blir planene gjennomgående presentert som en oppgradering eller modernisering av anlegget. Denne analysen viser at dette er misvisende.

Saksdokumentenes generelle beskrivelse av prosjektet tildekker sakens innhold.

Det er ikke lagt fram noen utførlig analyse av behovet for en utvidelse av Grefsenkleiva. De utbyggingsplanene som ligger i saksdokumentene kalles «illustrasjonsplaner». Disse planene hører strengt tatt hjemme i en byggemelding, og ikke i reguleringsplanen. De er likevel informative, fordi de er de eneste dokumentene som forteller hva som har utløst reguleringssaken.

I stedsanalysen og andre dokumenter som skal begrunne planforslaget er det eneste man finner noen runde, misvisende formuleringer om oppgraderingsbehov. Disse blir kopiert fra dokument til dokument. Jeg siterer fra
stedsanalysen som ble presentert 5.3.2018 (nr 6-2)

«Mange av dagens bakker eller deler av disse har en uhensiktsmessig form. Dette medfører at det er behov for store snømengder for å kunne gi et godt tilbud. Ved noe terrengarbeider der forhøyninger og fordypninger planeres ut og stigningsforhold og tverrsnitt endres vil snøbehovet bli mindre. Dette vil gi en lengre sesong og medfører mindre behov for kunstsnø.

Samtidig er det ønske om å utvide noen bakker i bredden. Behovet for dette er størst nederst i Grefsenkleiva. Her er det smalt, noe som medfører risiko ved at personer som kjører ned kan komme i konflikt med personer som oppholder seg i bunnområdet. Løypa stopper også brått rett i parkeringsplassen her. I tillegg ønskes to koblinger mellom Grefsenkollen restaurant og anlegget. Den ene av disse vil også være en nybegynnerbakke

Det er et stort behov for en modernisering av hele anlegget. I dette ligger nye heiser nytt snøproduksjons- og lysanlegg, ny varmestue i bunnen av Grefsenkleiva og nytt driftsbygg/ varmestue ved Trollvannstua. Mange av dagens bygg som er en del av anlegget foreslås revet. Trollvann blir som i dag vannkilde. Det planlegges ingen endringer av det


Vagheten er påfallende, og beskrivelsen er i beste fall mangelfull.

Prosjektet beskriver dagens anlegg som «uhensiktsmessig form». Det skal gjøres «noe terrengarbeider» og man skal «utvide noen bakker i bredden». Videre skal «snøbehovet bli mindre».

Beskrivelsen gir inntrykk av at planene dreier seg om mindre justeringer. Dette er misvisende.

Behovet for kunstsnø blir beskrevet utførlig seinere. Utvidelsen av anlegget vil øke, og ikke dempe behovet for kunstsnø. Behovet vil øke dramatisk på grunn av klimaendringene.

Det mest konkrete argumentet for «utvidelse av bakken» er at det er trangt «nederst i Grefsenkleiva». Dette området ligger ikke i selve Grefsenkleiva, men nederst i Tilbringerbakken. Tilbringerbakken brukes i dag til transport ned fra hovedheisen, i tillegg til små barn og brettkjørere med middels ferdigheter. I dag ender selve Grefsenkleiva på en slette der det er svært god plass.

Det som kalles utvidelse av bakken dreier seg om en helt ny forlengelse av nedfarten i Grefsenkleiva, nord for dagens varmestue.

Den nye nedfarten vil blokkere den sentrale langrenns- og turløypa fra Akebakkeskogen hvis det ikke bygges bro, slik
Skiforeningen ønsker. Broalternativet er forkastet av Bymiljøetaten.

Denne utbyggingen er skissert i de foreløpige utbyggingsplanene som kalles
Illustrasjonsplaner (nr 107-5). Alle tall er hentet derfra.
Også beskrivelsen av naturverdiene i området er grovt villedende i stedsanalysen. På side 11 lyder en billedtekst til et kart over naturverdier slik:
Det er begrensede naturverdier i planområdet, men det er flere naturtyper i nærheten. En eventyrskog inngår.
Man må lese tegnforklaringen på selve kartet for å oppfatte at hele det området som grenser til nord/østgrensen av begge kleivene, pluss passasjen på toppen, er registrert som naturverdi klasse B. Det står ingen forklaring på hva dette betyr.

Leseren får ikke opplyst at klasse B er viktig på regionalt nivå, at det kreves særlige grunner for å gjøre inngrep i området, at inngrep krever dispensasjon fra kommuneplanens juridisk bindende arealdel og at dette krever særlige grunner. I hovedteksten er det ikke nevnt i det hele tatt at dette viktige området eksisterer. Restriksjonene dette medfører er heller ikke nevnt.

Stedsanalysens beskrivelse av naturverdiene i virker som en tildekking av konfliktene planforslaget skaper.

Stedsanalysen som helhet gir en så skjev framstilling av både området og utbyggingplanene at den er uegnet som grunnlag for å vurdere reguleringsforslaget.

Utbyggingsplanene

Anlegget er bygd ut i flere etapper og antakelig tungdrevet. Noen heiser er gamle og slitt. Det er T-heiser og tallerkenheiser med liten kapasitet. Blant brukerne blir Grefsenkleiva regnet som en barnebakke. Anlegget har vært populært blant brettkjørere, og i Familiebakken blir det laget store hopp og kuler av kunstsnø når det er mulig.

Det er ikke overraskende at Oslo Skisenter ønsker seg en utbygging. Dette skal skje gjennom flere store tiltak:

Det sentrale grepet i reguleringsforslaget er å bygge ny nedfart i Grefsenkleiva nordøst for dagens varmestue, rive alle husene og fylle opp sletta. Da vil man få to sammenhengende slalåmnedfarter med et fall på 160 meter fra topp til bunn.

Den nye nedfarten forutsetter store terrenginngrep. Det dreier seg om en forlengelse på ca 250 meter, med en oppfylling på 72 358 m3. Dagens lysløype/vei må flyttes østover, og det må lages nytt bekkeløp. Terrenget er kupert, så også flyttingen av veien vil gi store terrenginngrep. Sletta nederst i Grefsenkleiva må fylles opp med 117 451 m3 for å øke farten. Formålet med denne store utbyggingen er å forlenge fallhøyden fra 100 til 160 meter, slik at kleiva blir attraktiv for et nytt publikum.

Samtidig blir nedfartene en barriere for all annen trafikk på ski og til fots. Skiløypa fra Akebakkeskogen blir brutt, eller ledet ned en stupbratt skråning ned til parkeringsplassen. Her har det tidligere vært unnarenn til en hoppbakke.

En bakke med 160 meters fall vil tilfredsstille kravene til konkurranse for junior og senior alpinister. Minstekravet er 140 meter. Grefsenkleiva vil da bli attraktiv for helt nye brukergrupper. Den nye nedfarten vil endre Grefsenkleivas posisjon på det alpine markedet.

Til sammenlikning har Tryvann skisenter disse høydeforskjellene: Tryvannskleiva 80 meter, Tårnbakken 130 meter, Wyllerløypa 290 meter.

I 2006 fortalte eieren
Peer Bakke Aftenposten om sine ambisjoner: Han ønsket en seks seters stolheis fra bunnen til toppen av åsen. Den ville ha en kapasitet på 150 000 dagsbesøk i året. Tryvann hadde da 200 000 dagsbesøk i året.

Dette kan virke urealistisk i dag. Men i 2013
presenterte Oslo Skisenter markedsanalyser der de hevdet at markedet i nærområdet til Grefsenkollen var like stort som for anlegget på Tryvann.

Heisene skal fornyes og samles til to hovedheiser. I Grefsenkleiva skal de to heisene rives og erstattes av en stolheis fra parkeringsplassen til toppen. Denne heisen vil ha mangedobbel kapasitet og kreve mindre mannskap. Servicebygg samles nederst i bakken.

De to heisene i Trollvann rives også, og erstattes av en ny felles stolheis øst for Trollvannskleiva. Dette kommer ikke fram på kartene, men ble opplyst på informasjonsmøte på Grefsenkollen 08.05.2019. Den nye heisen på Trollvann skal gjøre Trollvann til hovedankomst. Dette utløser også den store utvidelsen av transportkorridoren.

Når heiskapasiteten øker må alle nedfartene utvides i bredden, slik at det blir plass til nye kundegrupper.

I sakspapirene til dagens plan er det henvist til to fireseters stolheiser, en på hver side av åsen.

Vi ser her at utbyggingsplanene ikke bare gjelder en oppgradering av dagens anlegg til glede for distriktets barn og ungdom. Planen er å utvide anlegget slik at det kan konkurrere med Tryvann. Bare Wyllerløypa i Tryvann får større fall enn en ny nedfart i Grefsenkleiva. For å nå dette målet må arealet utvides til det dobbelte, nedfartene forlenges, heisen utvides og driften effektiviseres. Alt dette skjer på bekostning av andre brukere i området.

Færre heiser gir et mer lettdrevet anlegg som krever mindre mannskap. Dermed kan åpningstidene forlenges. Det vil øke inntjeningen og påvirke trafikksituasjonen.

Som vi vil se i avsnittet om Illustrasjonsplaner og terrengarbeider åpner ikke reguleringsforslaget for en liten oppgradering av eksisterende anlegg, som skal betjene barn og unge i lokalsamfunnet. Det dreier seg om en stor utbygging med fordoblet areal, og omfattende, kostbare anleggsarbeider.

For å finansiere en slik utbygging må kapasiteten mangedobles, noe som igjen fører til stor trafikkbelastning i området. 80% av trafikken vil være bilbasert.

Reguleringsforslaget, kommuneplanen og eventyrskogen


Blant underdokumentene ligger et kart som kalles
Reguleringsplan (nr 107-9)
JPEG Reguleringsplan Grefsenkleiva 10.08.2020-med løyper og skog
Dette ligger til grunn for min PDF. Jeg legger inn en forenklet versjon her. Last ned den forenklete versjonen.
Den fulle
versjonen med kommentarer ligger her. Oppå planen har jeg kopiert inn nåværende slalåmanlegg, skiløyper, turveier og blåmerket sti. De stiplete linjene er stien til Haralds hytte. Det gråblå feltet er området med verneverdig eventyrskog som er merket T4 - naturtype B-område i kommuneplanens arealdel. Grensene for dette området er håndtegnet, med noen små unøyaktigheter. Sjekk originalkartet på Saksinnsyn Vis på kart. Klikk i venstre marg på kommuneplan, deretter T4 Naturmiljø.

Skogen nordøst for Grefsenkleiva er en verneverdig eventyrskog, som er registrert i kommuneplanens arealdel som naturmiljø kategori T4. Dette er områder med særskilte kvaliteter for friluftsliv. Området har regional verdi. (A-områdene har nasjonal verdi).
Grensa går nøyaktig i dagens skoggrense.

Kommuneplanen for Oslo er et av de viktigste juridiske dokumentene i denne saken. Planen
består av flere deler, og er under fornying. Det viktigste dokumentet når det gjelder Marka er den juridisk forpliktende arealdelen, som ennå ikke er fornyet. Den gamle arealdelen fra 2015 gjelder derfor fortsatt, men føringer fra kommuneplanens nye samfunnsdel (vedtatt i januar 2019) skal overstyre bestemmelser i den gamle kommuneplanen.

I
kommuneplanens del 2, juridisk arealdel vedtatt 23.09.2015 står det i §7.6: (s 24):

Temakart naturmiljø T4, datert 04.03.2015, skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. (…)

I områder hvor det er registrert naturverdier med regional verdi (B-områder) skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier. (…)

Ved regulering skal verdifull vegetasjon og trær sikres. (…)

Retningslinjer: • Før tiltak eventuelt tillates i områder hvor det er registrert naturverdier med regional og lokal verdi, skal naturverdiene være grundig utredet og vurdert. • Ved tiltak i områder hvor det er registrert naturverdier med regional verdi skal det gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge skade på naturforekomsten.

I T4-områder skal det ikke gjøres inngrep uten særlig grunn. Inngrep krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel §7.6.

Alle vedtak og politiske signaler som er kommet i vårt nåværende bystyre viser at den nye arealdelen vil stramme inn reguleringen av Marka i forhold til planen fra 2015. Bare skånsom tilrettelegging skal være lov:

30.1. 2019 ble den nye
kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi vedtatt.
Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel skal overstyre bestemmelser i den gamle arealdelen der den ikke er fornyet.

På side 76 står det at man kan:

Vurdere hvordan det på skånsomme måter kan tilrettelegges for rekreasjon i Markas randsone, innenfor markalovens rammer.

I forarbeidene til planforslaget blir det henvist til at Grefsenkleiva og Trollvann ligger i en aktivitetssone etter den gamle kommuneplanen fra 2015 (
Stedsanalysen s 5). Ideen med aktivitetssoner er nå forlatt. I kommuneplanens samfunnsdel står det på side 77:

Aktivitetssonene fra gjeldende kommuneplan fjernes i arbeidet med revisjon av den juridisk forpliktende arealdelen. I mellomtiden skal det ikke gis tillatelse til større inngrep i disse områdene. (jfr. bystyrets vedtakspunkt 22)

Kommuneplanens samfunnsdel opphever altså aktivitetssonene, og forbyr større inngrep i Grefsenkleiva/ Trollvannskleiva..

9.11.2020 la oslo kommune fram et nytt
Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel. Dette dokumentet beskriver hvordan den nye arealdelen skal utarbeides. Arbeidet vil ta flere år. På side 19 står det om den nye planen:

Skånsom tilrettelegging for rekreasjon i Markas randsone er imidlertid viktig for folkehelse og rekreasjon. I arbeidet med ny arealdel skal det derfor utredes hva slags type tilrettelegging det kan legges opp til innenfor markalovens rammer. I tillegg skal det vurderes geografisk omfang og føringer for slik tilrettelegging.

Reguleringsforslaget kan ikke på noen måte kalles skånsom utbygging. En reguleringsplan som fordobler arealet til skianlegget vil binde viktige områder før den nye arealdelen kommer på plass. Dette er bakvendt saksbehandling.

Bymiljøetaten har ikke anført noen særlige grunner til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Ingen av naturverdiene er utredet og vurdert. Betingelsene for å gå inn i T4-området er derfor ikke oppfylt.

Like fullt har planforslaget lagt både hovedheisen i Grefsenkleiva, nesten hele utvidelsen av transportkorridoren og en utvidelse av Trollvannskleiva langt inn i skogen med T4-status.

I tillegg til klassifiseringen av området som T4-friluftsliv, har Fylkesmannen begynt en prosess for å verne området etter Markaloven. Denne verneprosessen vil gi varig vern. I
Fylkesmannens foreløpige skisse over området er grensene stort sett lagt slik at de omfatter hele området, men de har skåret vekk en bit slik at det er mulig å bygge den planlagte heisen i Grefsenkleiva. Fylkesmannen har ikke begrunnet dette valget, men det har vært kontakt mellom etatene. Det virker som om Fylkesmannens avgjørelse her er en helt unødvendig tilpasning til utbyggingsplanene. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har protestert på denne utskjæringen, og vil ha hele T4-området vernet.

Områdene på toppen av åsen og øst for Trollvannsbakken er ikke tatt ut av verneområdet Fylkesmannen vurderer. Utvidelsen av Trollvannsbakken mot øst, og utvidelsen på toppen er derfor i strid med Fylkesmannens skisse for varig vern.

Utvidelsen av skianlegget mot nord og øst strider mot både kommuneplanen og Fylkesmannens planlagte verneforslag.

Reguleringsforslaget og klimastrategien

Reguleringsforslaget bryter med Oslo kommunes klimastrategi. I punkt 3.2 i Oslo kommunes Kriterier for vurdering av klimakonsekvenser i planprosessen står det at alle planer skal:

Bevare eksisterende grønnstruktur og grønne elementer, herunder store trær, skog, myr og jordsmonn med høyt karboninnhold (CO2-lagre) (s. 10)

Planforslaget fører til avskoging av opp til 137 mål.
Å la gammel skog stå er et av våre viktigste og mest effektive virkemidler for karbonlagring.
Klimavirkningene av reguleringsforslaget eller en framtidig utbygging er ikke vurdert.
Energiforbruket i en utbygd slalåmbakke er heller ikke vurdert.

Reguleringsforslaget er i strid med kommunens klimastrategi

Reguleringsforslaget og byrådserklæringen

I Plattform for byrådssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti i Oslo 2019-2023 står det på side 41:

Marka er nærnatur og rekreasjonsområde for over én million mennesker. Byrådet vil legge til rette for at enda flere oppdager kortreiste og storslåtte naturopplevelser i marka, i tett samarbeid med friluftslivs-, natur- og idrettsorganisasjoner. Oslomarka skal være et pionerområde for restaurering til villere natur, der myr restaureres og skogsdriften legges om for å få tilbake variert, artsrik og fleraldret skog.

Friluftslivs- og naturorganisasjoner er holdt utenfor planprosessen til Bymiljøetaten. Ut over den innledende høringsrunden har ikke utrederne hatt kontakt med organisasjonene. Et høringsforslag fra Naturvernforbundet er endret til det ugjenkjennelige (lenke). Utrederne har derimot pleiet nær kontakt med Oslo Skisenter, som er leietaker og skal drifte anlegget. Oslo Skisenter er brukt som sentral premissleverandør.

På side 41 står det at Byrådet vil:
Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken.

Reguleringsforslaget for Grefsenkleiva/Trollvann bryter med byrådets plattform for 2019-23.

Fordoblet areal

Reguleringsplanen fordeler hvilke arealer som kan brukes til skianlegg, bygninger mm. og hva som skal settes av til friluftsformål. Friluftsformål er lik skog.

Dagens situasjon enkelEtter utbygging
Grønn = skog. Grå = skianlegg. Blå = vann og bekk. Rosa= hus og parkering. Stiplet = heis

Alle data ligger i en såkalt sosi-fil (nr 110-2) som bare kan åpnes av profesjonelle planleggingsprogrammer. Vi har fått hjelp til å gå inn i sosi-filen som inneholder alle data om arealbruken i reguleringsplanen Situasjonen i dag og etter opparbeiding ser vi på kartene ovenfor.

Det grå på kartene er skianlegg, det grønne er skog. Det blå området nede til høyre kommer av et påbud om å åpne bekken langs lysløypa. Både bekken og lysløypa må flyttes østover inn i skogen fordi den utfylte nedfarten vil gå dekke deler av dagens lysløype. Det gir store inngrep akkurat ved inngangen til skogen. De kommer i tillegg til endringene i selve slalåmanlegget.

Den grønne flekken under den planlagte heisen er en merkverdighet. Her har man regulert et område rett under heistraseen til friluftsformål! Der kan det ikke vokse skog. Her begynner fjellformasjonen som leder til Haralds hytte.


Jeg har laget to tabeller over arealfordelingen, en enkel og en fullstendig. Den enkle ser slik ut:
Arealbruk enkel

Reguleringsforslaget omfatter 393 dekar (ett mål er en dekar).
Skianleggets areal blir fordoblet til 213 da. Skogsarealet blir redusert med 55 prosent, til 111 da. Utbygd areal (parkering, hus osv.) øker fra 14 til 25 da.
Vann og myr øker fra 23 til 44 da fordi bekken nedenfor Grefsenkleiva må flyttes, og får egen status i planen. Det er her lysløypa må flyttes. Noe av dette arealet vil oppleves som skog, men siden det krever store terrengarbeider blir det meste hogd. De nåværende 23 da er Trollvann.
Det er mulig at tallet for dagens situasjon i skianlegget er for lite. I dokumentet Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg (nr 107-2, s. 7 og 9) er det oppgitt at opparbeidet areal (alpinanlegget) i Trollvannskleiva er 21,7 da og i Grefsenkleiva 56 da. Summen blir 77,7 da. I sosi-filen er nåværende skianlegg oppgitt til 108 da. Jeg har ikke hatt mulighet til å finne kilden til disse tallene. Ut fra sammenhengen virker det som om tallene har framkommet i samarbeid med Oslo Skisenter. En mulig forklaring er at arealene til transportkorridorene kanskje ikke er med. Den vestlige transportkorridoren, som ligger nærmest Grefsenkollen restaurant har også hoppet inn og ut av planene. Den er med i de første dokumentene, men er ikke tatt med i det siste plankartet. Dette blir spekulasjoner.
Hvis tallene er sammenliknbare betyr det at arealet som blir avsatt til skianlegg øker fra 77,7 da til 213 da. Det er en økning på 174 %, altså nesten en tredobling av arealet!
Siden tallene er usikre går jeg videre med de offisielle tallene fra sosi-filen.

Detaljene kommer fram i arealbruksmatrisen, som forteller hvordan arealene omdisponeres fra dagens situasjon til fullt utbygd anlegg.
Arealbruk matrise
De feite tallene i margene er de samme som i tabellen ovenfor. Innmaten forteller hvor mye areal som avgis fra ett formål til et annet.
Det enkleste er å lese matrisen fra venstre mot høyre.


Vi følger skogslinja fra venstre mot høyre:
108 da skog blir beholdt som skog, 111 da avgis til skianlegg, 11 da blir utbygd, og 17 da blir omregulert til vann/myr. Sum: de 248 da som er skog i dag.
Slik kan vi gjøre med alle arealtypene.

Den som ser nøye etter vil finne noen merkverdigheter i tabellen. 2 da skianlegg og 1 da utbygd areal blir til skog. Noe slikt er ikke synlig på kartet. Totalsummen er 2 da for liten. Årsaken er små unøyaktigheter i kartet, og avrundingsfeil.

I saksinnsyn (dok 97-4) står en arealtabell på side 16. Her er ikke nåværende situasjon med, og kategoriene er ordnet noe annerledes. Tallene gir samme bilde som reguleringsforslaget.

La oss oppsummere:

Skianleggets areal blir fordoblet, fra 108 da til 213 da.
137 da skog blir hogd.
Inntil 17 da skog kan blir utsatt for inngrep i forbindelse med omlegging av bekken, pluss flytting av lysløypa.
11 da skog blir utbygd til hus og parkering

Store deler av den skogen som er foreslått omregulert til skianlegg har status T4, områder av regional verdi, med særskilte kvaliteter for friluftsliv. Inngrep krever særskilt begrunnelse, og Fylkesmannen har satt i gang arbeid med vern.

Nærmere om eventyrskogen

Planforslaget foreslår å skjære store biter av den verneverdige skogen på tre steder:

1. Øst for heistraseen i Trollvannskleiva
Lia mellom søndre del av Trollvann og toppen er bratt og dekket av verneverdig gammelskog. Skogen gjør at søndre del av Trollvann fortsatt har preg av å være et naturlig skogsvann, til tross for alle inngrepene i området. Gjennom skogen går det en verneverdig sti fra Grefsen sanatoriums tid. Denne skal bevares, men er sårbar. Problemet er at reguleringsforslaget tar de øvre delene av skogen til skiarena. Her er terrenget svært bratt, og Trollvannskleiva går helt ut til kanten i dag. Hvis slalåmanlegget bygges bare noen få meter lenger ut mot Trollvann må man må det fundamenteres med enorme fyllinger. Dette vil bryte skogkanten, og ødelegge hele områdets karakter. Skogen vil ikke lenger innramme den sørlige delen av vannet. Dette forringer hele områdets naturverdi, hele året.
Den verneverdige skogens grense følger nåværende skogkant, og må ikke røres.

2. Transportkorridoren mellom kleivene
I området øst for nåværende heis åpner reguleringsplanen for en storstilt rasering av skogen samt oppfylling. Formålet er å gjøre det mulig å skli fra toppen av Trollvannskleiva til toppen av Grefsenkleiva. Her er terrenget småkupert med stor gammelskog, med mange velbrukte stier. Både arealbruken og oppfyllingen er helt unødvendig Man kan fint skli til Grefsenkleiva i nåværende trase. Det eneste som kan begrunne en storstilt utvidelse her er en enorm utvidelse av kapasiteten. Hvis man må utvide traseen kan det skje ved å ta litt av det smale skogbeltet mellom transporttraseene.
Den verneverdige skogens grense følger nåværende skogkant, og det er helt unødvendig å røre den.

3. Langs heistraseen i Grefsenkleiva
Her er den nye heistraseen planlagt langt inne i eventyrskogen. Det er til og med tegnet inn et areal for friluftsformål rett under heisen! Dette understreker at traseen er en dårlig ide.
Heistraseen vil ramme det verneverdige kulturminnet Haralds hytte, som ligger like øst for heistraseen. Stien til hytta går i en spesiell fjellformasjon, som begynner rett under heisen. Den skisserte traseen er i strid med
Byantikvarens anbefaling i brev av 04.05.2020 (Nr 102-2).
Hytta er den eneste bevarte uteliggerhytta i området, og ble restaurert i 2018. Den er et populært turmål.
https://nab.no/lokalhistorie/haralds-gjestebok-full-pa-ett-ar/19.19677
Naturmiljøet rundt hytta er en viktig del av kulturminnet. Årsaken til at heisen spiser av eventyrskogen er at toppen av heisen er lagt til nåværende toppunkt. Ved å lage en liten oppfylling og flytte toppen av heisen sørover, vil hele heistraseen dreies ut av skogen. Hvis heisen bygges til toppen, vil hver meter mot sør redde store områder eventyrskog. Dette er et hovedpoeng i
Naturvernforbundets forslag av 21.05.2019 (Nr 61-4). Forslaget er endret til det ugjenkjennelige av Multiconsult (nr 89-5 side 13 ff.).

Hva sier markaloven?

I følge markaloven er det generelt bygge- og anleggsforbud i marka. Dette er en vanlig måte å regulere på: Først forbyr man alt, og så definerer man unntak. Det er altså unntakene som teller. I §7 er det unntak for blant annet stier og løyper, og viktigere i denne sammenhngen: «idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål». I følge Håndbok for markaloven (s 34 ff) er friluftsliv, naturopplevelse og idrett likestilte formål som må avveies mot hverandre.

Et alpinanlegg er et større idrettsanlegg som kan innpasses, men det krever reguleringsplan. Da loven ble vedtatt, ble den store utvidelsen av Tryvann vinterpark diskutert i forbindelse med lovprosessen. Departementet mente at det ikke var riktig å gi noe carte blanche for slike anlegg. Utfallet ble at hvert enkelt prosjekt måtte vurderes konkret. Det gjelder også Grefsenkleiva/Trollvann. I Håndboka står det på s 34:

Etter dette må det altså bero på konkrete vurderinger etter den avveining som lovens formålsbestemmelse gir anvisning på, om de foreliggende utbyggingsplaner mv. skal tillates fullt ut eller delvis. Særlig vil det da ha betydning om slik utbygging kan anses for å være forenlig med hensynet til friluftslivet og naturopplevelsen i området, eller om utbyggingen vil måtte skje til fortrengsel for dette hensynet.

Konklusjonen blir at det er mulig å ruste opp eller bygge ut Grefsenkleiva/Trollvannskleiva uten å bryte markaloven. Men dette må skje slik at opprustingen ikke skjer til fortrengsel for friluftsliv og naturopplevelse. Altså det samme som kritikerne av reguleringsforslaget krever. Denne avveiningen er et politisk spørsmål.

Manglende behovsanalyse

Når man skal planlegge et stort inngrep er det en fordel å ha klarlagt behovet på forhånd. Dette er ikke gjort, ut over de misvisende beskrivelsene i stedsanalysen.
Reguleringsforslaget eller andre saksdokumenter forholder seg ikke på noe punkt til Kulturdepartementets veileder for alpinanlegg:
Alpinanlegg Planlegging, bygging og drift (2011) lenke:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/idrett/veileder_alpinanlegg_net.pdf
Veilederen inneholder detaljerte beskrivelser av hvordan man beregner behov, utformer alpinanlegg, beregner heiskapasitet, parkeringsbehov, forholdet mellom heiser og nedfarter, krav til bredde, krav til brukerfasiliteter osv.
Peer Bakke er veteran i bransjen, og man må regne med at han kjenner veilederen godt. Både Bymiljøetaten og Multiconsult burde også kjenne til veilederen, henvist til denne og brukt beregningsmetodene der. Den gir en god innføring i hvordan man prosjekterer et alpinanlegg. Den viser også til problemer et slikt prosjekt kan skape.
Behovet for et utvidet alpintilbud i Oslo er ikke beregnet noe sted. I
Oslo kommunes Behovsplan for idrett og friluftsliv 2019 – 2028 står det at alpinsporten har hatt stabil aktivitet de siste årene. Kommunen planlegger ikke kapasitetsøkning, men planlegger å øke kapasiteten på noen av de mindre anleggene kommunen selv driver. Det er syv anlegg i Oslo. De fem minste anleggene er kommunale, mens Oslo Skisenter og Tryvann er private. Tryvann står for størst aktivitet, med en kapasitet på 4000 brukere.
Det nærmeste vi kommer en behovsanalyse er Peer Bakkes uttalelser til
Aftenposten om at han ønsker å oppgradere Grefsenkleiva slik at den kan ta i mot 160 000 brukere, i konkurranse med Tryvanns 200 000, og noen anslag over markedet i en søknad fra 2013.
Fraværet av en seriøs behovsanalyse fra Bymiljøetaten er bemerkelsesverdig.

Manglende utredning av alternativer

20.05.2019 krevde Fylkesmannen for Oslo og Viken konsekvensutredning av minst to reelle alternativer pluss nullalternativet (dagens situasjon) (59-2). Dette er ennå ikke gjort når dette skrives. Hovedalternativet, som er utviklet i nært samarbeid med Oslo Skisenter er utredet i detalj, mens det ennå ikke har kommet konsekvensutredninger for de andre alternativene.

13.01.2020 leverte Multiconsult en skisse med navnet
Notat som redegjør for utredningsalternativer  (nr 89-5). Her hadde utrederne tatt tak i et kompromissforslag som Naturvernforbundet hadde foreslått 21.05.2019 (nr 61-3/4). Dette varslet Bymiljøetaten i sin oppsummering av høringsuttalelser (nr 73-3) fra 16.08.2019. (innspill 1, 2 og 11.) Der står det at etaten ville ta Naturvernforbundets forslag videre og utrede det som det alternative forslaget Fylkesmannen krevde, alternativ 2.

Tilsvaret høres veldig miljøvennlig ut. Men slik var ikke resultatet.

Naturvernforbundets forslag var laget ut fra et ønske om en kompromisslsning der de godtok en viss utvidelse av anlegget, samtidig som den ikke belastet skogsområdene, og førte til minimale inngrep. Derfor foreslo de en mindre oppfylling sør for nåværende topp, slik at heisen kunne flyttes ut av skogen. Videre godtok de en ny nedfart bak varmestua i Grefsenkleiva, hvis det ble bygd bro til skiløypa fra Akebakkeskogen. For å gjøre brua kortere måtte Tilbringerbakken stenges. De godtok også en oppfylling på toppen av Trollvannskleiva, men ikke de store utvidelsene av transportkorridoren. Slik skulle skogen på toppen vernes.

Multiconsults skisse begynner
på side 13 i notatet om utredningsalternativer. Det viste seg at de hadde omarbeidet Naturvernsforbundets forslag til det groteske, ved å legge inn en kjempefylling på toppen av Grefsenåsen, som måtte snauhogges. Transportkorridorene ble ikke spart. Det skisserte alternativet krevde en oppfylling på 315 000 m3, mens hovedalternativet (alternativ 1) krevde 237 000 m3. Ellers var skissen svært lite detaljert. Den er heller ikke konsekvensutredet.
Alternativ 2 bar preg av å være laget for å bli forkastet, slik at Oslo Skisenters ønskete alternativ 1 skulle stå igjen som de eneste aktuelle. I tillegg ble Naturvernforbundets kompromissforslag lagt dødt.

Multiconsult og Bymiljøetaten har ikke gått videre med skissen, og det foreligger ingen konsekvensutredninger for verken alternativ 2 eller nullalternativet. De er ikke nevnt i trafikkanalysen eller i analysen av avrenning.

Fylkesmannens krav om konsekvensutredninger av reelle alternativer er ikke oppfylt.

Mangelfull trafikkanalyse

Multiconsult har utarbeidet en trafikkanalyse datert 06.08.2020, som ligger under dato 18.08.2020 (Nr 111-2)
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020106595&fileid=9184980

Trafikkanalysen er svært mangelfull. Den gir likevel en god oversikt over hvilke problemer som vil oppstå ved en utbygging og økning av kapasiteten i slalåmanlegget.
Svakheten er at samtlige beregninger av framtidig trafikkmengde hviler på løse anslag levert av Oslo Skisenters eier Peer Bakke. Her hersker prinsippet «tenk på et tall». Den personen man har valgt som kilde, har til overmål egeninteresse av utfallet.
Bakkes tall er ikke belagt med egen besøksstatistikk eller systematisk telling. De er heller ikke kvalitetssikret på annen måte

I 2006 uttalte Bakke til Aftenposten at Grefsenkleiva og Trollvann kunne nå 160 000 brukere i året, da Tryvann hadde 200 000 brukere. Dette er himmelhøyt over dagens anslag, og kan ikke tillegges særlig vekt. Den viser at anslag over brukere må belegges med erfaringstall og kapasitetsberegninger. Trafikkanalysen gjør ikke noe av dette.

Bakkes anslag over brukere i dagens situasjon er: 50 brukere en dårlig hverdag, 250 brukere en god hverdag med godt skiføre, 1000 på en god dag i helgene.
Bakke anslår at etter utbygging vil antallet brukere fordobles på alle disse dagene, til
100 en dårlig hverdag, 250 en god hverdag, 2000 en god dag i helga. Disse tallene brukes til å lage tre tilsvarende scenarier: 1. Dårlig hverdag, 2. God hverdag. 3. God dag i helgene.

Tilnærmingen virker systematisk, men tallene for trafikken etter utbygging er ren gjetning. Tallene er ikke engang beregnet ut fra de foreløpige illustrasjonsplanene som er vedlagt. Dette er enkelt hvis man bruker departementets veileder.

Trafikkmengden må sees i sammenheng med økonomien i prosjektet. Økonomien er ikke vurdert noe sted. Vil en dobling av trafikken finansiere den kostbare utbyggingen, med tilkjøring av 200 000 m3 masser, interne masseforflytninger, nye heiser og nybygd infrastruktur? Hva vil skje ved ytterligere utbygging i framtida?

Hvis Oslo Skisenter oppnår mer enn det dobbelte av dagens trafikk, faller trafikkanalysen sammen.

Beregningene er eksempler på fiktiv nøyaktighet, bygd på gjetting eller taktisk begrunnete anslag fra en part i saken.

En slik bruk av tall hører ikke hjemme i en reguleringsprosess.

Trafikkanalysen trekker ikke inn erfaringstall fra andre slalåmanlegg i Osloområdet, som Tryvann (Oslo Vinterpark), Kirkerudbakken, Kolsås eller Jerikobakken på Lindeberg. Et enkelt eksempel som kan sjekkes på nett er dette: Trafikkanalysen går ut fra at Grefsenkleiva opprettholder dagens åpningstider (ma-fre 17-21, lø/sø 10-17).
Man kan vente at åpningstidene forlenges etter en stor og dyr utbygging. Oslo Vinterpark på Tryvann er åpent ma-fre 09-21, lø/sø 09-17.

Et mer effektivt anlegg i Grefsenkleiva kan drives med færre ansatte og ha lenger åpningstid med mindre utgifter. Utvidet åpningstid vil skape trafikk i skoletida, og konflikter i nærområdet ved Grefsenkleiva. Slike faktorer er ikke med i analysen.

Trafikkanalysen inneholder ingen metodedel, og ingen begrunnelse for den valgte bilandelen av total trafikk, eller antall brukere i hver bil. En liten endring av disse faktorene (som å øke bilandelen fra 80 til 90% eller redusere antall bruker pr bil fra 2,5 til 2) vil ha stor betydning for trafikktallene.

Det skjeve grunnlagsmaterialet fører til at tallene i trafikkanalysen må avvises som useriøse. Nye beregninger må gjøres med kvalitetssikrete grunnlagstall.

De delene av trafikkanalysen som ikke bygger på Oslo Skisenters anslag er nyttige og instruktive. I det følgende skal jeg beskrive dem:

Villparkering ved Grefsenkleiva

Problemene er størst nederst i Grefsenkleiva. Her er det smale villaveier, og økt trafikk til Grefsenkleiva vil uvegerlig føre til stor trafikkøkning, pluss villparkering. Etter utbygging vil det bli færre parkeringsplasser i bunnen av Grefsenkleiva, fordi det skal bygges heishus og brukerfasiliteter.

I tidligere planer (f.eks Oslo 2022) regnet man med å bruke ridesentertomta til parkering. På denne tomta er det nå planlagt boliger. De nye boligene skal ha
felles innkjøring med alpinsenteret. (Sak 202003584)

Parkeringsplassen ved Grefsenkleiva brukes også av turgjengere som vil bruke lysløypa. Det blir konkurranse mellom ulike brukergrupper. Selve lysløypa må flyttes østover, og blir klemt mellom slalåmbakken og boligfeltet på ridesentertomta.

Kollektivdekningen nederst i Grefsenkleiva er middels god. Det er mange busser, men langt å gå med tungt slalåmutstyr. Holdeplassen Østreheimsveien (buss 33) ligger 450 meter fra alpinbakken. Rute 33 er en rushtidsrute som ikke går midt på dagen, om kvelden og helgene. Holdeplassen Stig ligger 750 meter unna, og dekkes av tre bussruter med høy frekvens. (25, 31 og 33).

Hovedtyngden av trafikken (ca. 80 %) vil være bilbasert. Konsekvensen blir stor trafikk av biler i bunnen av Grefsenkleiva. De vil lete etter parkeringsplass i boligveiene etter å ha satt av barna, før de villparkerer i veikanten.

Trafikken til Grefsenkleiva vil konkurrere med trafikken til den populære skiløypa/lysløypa som går fra Stig til Linderudkollen.

Problemet blir forsterket fordi alpinsenteret vil sperre den populære skiløypa fra Akebakkeskogen. Flere turløpere vil bruke bil hit om vinteren.

Bilbasert hovedadkomst på Trollvann

I et alpinsenter med økt kapasitet må Trollvann fungere som hovedadkomst. Trollvann har svak kollektivdekning. Buss 56B går fra Nydalen hvert 30. minutt i helgene. Ellers går det ikke buss til Trollvann. Ruter har ingen planer om å utvide rutetilbudet.

Trafikkanalysens hovedkonklusjon er at det meste av trafikken til Grefsenkleiva/Trollvann vil bli bilbasert. Jo mer av trafikken som ledes til Trollvann, jo større blir bilandelen.
På Trollvann skal dette løses ved å øke hogge et skogsområde på 2,3 dekar. Også med en slik utvidelse blir det underdekning av parkeringsplasser på Trollvann hvis brukertallet dobles.

Man må regne med parkering langs Grefsenkollveien. Veien brukes hele året av myke trafikanter, særlig rulleskiløpere og syklister som bruker den til motbakketrening. Veien er som regel bar store deler av vinteren. Økt biltrafikk og parkering kan skape farlige situasjoner.

Parkeringsplassen på Grefsenkollen er stor og vil ta unna en god del av parkeringen, men den ligger langt unna servicefunksjonene. Mange vil ikke skjønne at man kan stå på ski ned til bunnen av heisen.

I en tabell på trafikkanalysens side 19 skjer det et lite mirakel. I anslaget over antall bilbevegelser (ÅDT)
i dag går 50 prosent av biltrafikken til Trollvann (384) og 50 prosent til bunnen av Grefsenkleiva (396). Ved fordoblet trafikk etter utbygging ender plutselig 68 prosent (1075) av biltrafikken på Trollvann, mens Grefsenkleiva ligger på 32 prosent (500)! Det er ingen forklaring på adferdsendringen. Mange av bilene vil nok ende i veikanten på Årvoll.

Hele boligområdet mellom Grefsenkleiva og Sinsenkrysset er sperret med bommer. All biltrafikk som skal til Trollvann må gå via Sinsenkrysset. Trafikantene vil ha et stort opplæringsbehov: Først må de oppdage at de ikke kan parkere ved Grefsenkleiva, så må de kjøre til Trollvann via Sinsenkrysset før de heller ikke finner parkering her, og forhåpentligvis ender på Grefsenkollen.

Et punkt som trafikkanalysen ikke tar opp, er at parkeringsbehovet på Trollvann vil øke fordi langrennsløypa fra Akebakkeskogen blir blokkert om vinteren. Etter utbygging må de som bor på Grefsenplatået/Disen og ønsker å gå på ski i nærskogen kjøre til Kjelsås, Trollvann eller Stig for å komme inn i marka.

Manglende brukermedvirkning

30 organisasjoner, etater og enkeltpersoner kom med innspill til reguleringsarbeidet i den innledende fasen. De fleste ble sendt inn i mai 2019. Alle er samlet under nr 73-2 i saksinnsyn, 16.08.2019.

Gjennomgangstemaet var at man ønsket en balansert prosess, der alle interesser ble hørt. Både bydelsutvalget og Fylkesmannen krevde dette.

Under arbeidet med dette dokumentet lurte jeg på hvor innspillene var blitt av. Det var ingen spor av dem i reguleringsforslaget.

Det viste seg at innspillene ligger begravet i dokument nr 73-3, med det kryptiske navnet
Forslagsstillers mal for kommentarer til forhåndsuttalelser 16.08.19. I dette dokumentet har Bymiljøetaten kommentert alle innspill, men det er vanskelig for uinnvidde å finne kommentarene. Etaten fylte ut en dokumentmal uten å endre navnet til noe forståelig.

Dokumentet ble ikke behandlet før etter fire måneder, (Nr 89, 13.01.2020.), i et møte med en
dagsorden som var fullstappet av dokumenter om andre ting. Blant annet hadde det dukket opp en større sak om vern av Trollvann.
Det ble ikke skrevet referat fra møtet.

Høringsrunden endte her.

I dokumentet ligger innspill fra to bydelsutvalgene i Nordre Aker og Bjerke, sju etater inkludert Fylkesmannen i Oslo og Viken, elleve organisasjoner, to borettslag og seks privatpersoner. Totalt 28. Det kom inn to til, så summen endte på 30.

To innspill var entydig positive. De kom fra Oslo Idrettskrets og Oslo skikrets.
Skiforeningen var mer kritisk, og ønsket bro til skiløypa fra Akebakkeskogen.
Seks av innspillene fra etatene var nøytrale og teknisk orientert.
Bydelsutvalgene var opptatt av en balansert prosess der alle interesser ble ivaretatt, at skogen og turmulighetene ikke ble ødelagt, av turveiene ikke måtte bli brutt, av miljø og trafikk.
Naturvernerne var bekymret for eventyrskogen og det enkle friluftslivet.
Oslo og omland friluftsråd kom med den detaljert liste over bruker-og miljøkonflikter, og krevde en balansert utredning av alle disse.
Borettslagene og enkeltpersonene var bekymret for miljø, flomfare, trafikk og støy.

15 av innspillene nevnte eksplisitt at man måtte sikre skiløypa fra Akebakkeskogen. Den var den mest nevnte enkeltsaken.

Svaret på kravet om sikker passering over alpinbakken for skiløypa (i svar til Nordre Aker bydelsutvalg) er typisk:

Utbedring av alpinanlegget skal ikke medføre at annen bruk av marka blir skadelidende. Stier og skiløyper skal opprettholdes. Forslagsstiller er klar over utfordringer knyttet til at skiløypa fra Akebakkeskogen krysser anlegget, en kryssing som kan bli mer utfordrende i det nye anlegget om nedkjøringen endres slik at brukere av bakken får større hastighet. Denne kryssingen vil studeres nærmere, og mulige tiltak drøftes. Det kan være aktuelt med god merking, gjerding, innsnevring av alpinnedkjøringen og sikring av god sikt.

Jeg har personlig fått bekreftet (2.11.2020) av Trond Enkerud at Bymiljøetaten definitivt har avvist en broløsning, fordi det ble for dyrt.

Bymiljøetatens kommentarer til innspillene besto enten av en uforpliktende formulering om at man skal ta hensyn, eller av høflig avvisning.
Etaten har ikke tatt hensyn til det samstemte kravet om at ulike interessegrupper må involveres aktivt i prosessen.
Velforeninger, naturvernere og Skiforeningen er ikke involvert på noe tidspunkt. Bymiljøetaten har i stedet valgt en tett dialog med Oslo Skisenter.

En slik behandling av høringsuttalelser fra berørte organisasjoner og naboer er en skandale, og en hån mot høringer som demokratisk institusjon.

Skiløypa/turveien fra Akebakkeskogen

Skiløypa fra Akebakkeskogen, som også er tema i forrige avsnitt, er en nøkkel til enkelt friluftsliv for befolkningen på Grefsen, Grefsenplatået og Disen. Her er det store boligområder, med rekkehusene i Akebakkeskogen og fortetting med blokker i Grefsenkollveien.

Løypa krysser Grefsenkleiva på sletta ved varmestua, og går videre til lysløypa til Linderudkollen. Kryssingen er uproblematisk, siden alle slalåmkjørere stopper her for å ta heisen opp. (
Skiforeningens løype 673).

Ved hjelp av denne skiløypa kan man komme inn i Lillomarka uten bil. Vestsida av Grefsenkollen er uframkommelig. Alternativet er å kjøre bil til Trollvann (buss bare i helgene) eller gå/kjøre 3 kilometer til Kjelsås. Skiløypa fra Akebakkeskogen er derfor spesielt populær blant barnefamilier. Den er en populær turvei om sommeren og når det er lite snø.

Skiløypa fra Akebakkeskogen blir blokkert av den nye nedfarten i Grefsenkleiva. Her skal slalåmkjørere (dobbelt så mange som i dag, eller flere) krysse skiløypa i konkurransefart.
Det er en livsfarlig løsning hvis det ikke bygges bro. Løypa vil derfor bli nedlagt, eller bli umulig å bruke når kleiva er åpen. (Åpningstid i dag: ma-fre 17-21, lø-sø 10-21. Etter utbygging kan åpningstidene bli utvidet. Tryvann har åpent 09-21 aller dager.)

Den eneste fornuftige løsningen er å lage en bro der turløpere kan passere over den nye nedfarten, omtrent der løypa går i dag. For at brua ikke skal bli for lang og kostbar, har Naturvernforbundet i sitt forslag fra mai 2019 foreslått at bakken ved Tilbringerheisen blir stengt for nedfart.

Idrettsseksjonen i Bymiljøetaten har ikke tatt dette problemet alvorlig. På et informasjonsmøte på Grefsenkollen i 08.05.2019 svarte seksjonssjef Trond Enkerud på direkte spørsmål at etaten gikk inn for «siktbasert krysning». Altså passasje på eget ansvar etter at man har sett seg for.
Jeg har fått bekreftet fra Enkerud (02.22.2020) at etaten ikke vil gå inn for bro, fordi det er for dyrt. Det er antakelig Oslo Skisenter som må bekoste den.

Dette er fullstendig ansvarsløst. Hvis ikke krysningsproblemet blir løst, vil løypa bli nedlagt. Dette vil være et hardt tilbakeslag for det enkle friluftslivet, og ikke i tråd med Byrådets politikk for transport, friluftsliv og folkehelse i Oslo.

Det må være et absolutt krav at det bygges sikker kryssing med bro, hvis den nye nedfarten skal bygges. Skiforeningen har gått entydig inn for dette (nr 23-2)

Illustrasjonsplaner og terrengarbeider

Dokumentene fra 10.08.2020 inneholder en serie illustrasjonsplaner med detaljerte tegninger over en framtidig situasjon med navn Illustrasjonsplaner O101-O106 (nr 107-5)

Disse viser et slalåmanlegg som har mindre omfang enn arealet som er regulert til skianlegg i reguleringsforslaget. Det er ikke noe i det skriftlige forslaget
Reguleringsbestemmelser 20200810  (nr 107-8) som begrenser en utbygging til å følge illustrasjonsplanene. Jeg gjør oppmerksom på at planene ikke på noen måte utnytter utbyggingspotensialet ireguleringsplanen for fullt ut. En framtidig utbygging kan bli mye større. Planene gir likevel et godt bilde av et første byggetrinn i Oslo Skisenter.

Illustrasjonsplanene inneholder beregninger av hvor mye masse som må sprenges ut, flyttes og tilkjøres ved en utbygging. Det dreier seg om store masseforflytninger og enorme mengder tilkjørte masser.

I
Trollvannskleiva skal 27 377 m3 skal graves ut, mest i nedre del av kleiva, mens 29 530 m3 skal fylles opp, særlig i det kuperte, verneverdige terrenget på toppen. Netto tilkjøring til området blir 2 163 m3. Dette vil berøre 28 mål.

I
Grefsenkleiva skal det fylles opp enda mer. 10 669 m3 skal graves ut. 201 516 m3 skal fylles på. Dette krever netto tilkjøring av 190 847 m3. Dette vil berøre drøyt 61 mål. Påfyllingen vil skje tre steder:

Øvre del langs heisen (9 mål, netto påfylling 7611 m3)

Midtpartiet av Grefsenkleiva med sletta (21,6 mål, netto påfylling 111 770 m3)

Ny nedfart (30,7 mål, netto påfylling 69 166 m3)

Total påfylling av tilkjørt masse i Grefsenkleiva blir 190 847 m3. Dette er nettotall. Ca 10 000 m3 flyttes internt i Grefsenkleiva.

Samlet tilkjørt masse til begge kleivene blir mer enn 200 000 m3. Det er 20 000 lastebiler a 10 m3.

Masseforflytning i er ikke oppgitt for Familiebakken. Her skal arealet fordobles, fra dagens 17,5 mål til drøyt 35 mål.

Illustrasjonsplanene viser at reguleringsforslaget åpner for en storstilt utbygging med omfattende terrenginngrep.

Dette kan ikke betales av Oslo kommune.
Siden Oslo Skisenter er en privat bedrift, må utgiftene dekkes av publikumsinntekter. Derfor er Oslo Skisenter avhengig av en voldsom trafikkøkning, med alt dette medfører. Grefsenkollen vil endre karakter fra naturområde med en skibakke til industrielt skianlegg.

Det er meningsløst å lage en reguleringsplan for en slik utbygging uten å ha gjort beregninger over økonomi og nødvendig trafikkmengde. Samtidig er det stikk i strid med byrådserklæringen å utrede en slik utbygging innenfor markagrensa.
I dag er det i følge Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg (nr. 105-2) s 18 opparbeidet et areal på 77,7 mål, og snølagt et areal på 69,3 mål. (I denne rapporten blir arealet oppgitt lavere enn i reguleringsforslaget). I rapporten om avrenning står det angitt at to utbyggingsalternativer vil snølegge henholdsvis 90,4 og 99,4 mål. Vi kan altså regne med at utbygging etter illustrasjonsplanene vil dekke et areal på minimum 100 mål. Alt utbygd areal blir ikke snølagt.
Illustrasjonsplanene dekker ikke hele arealet som er regulert til skianlegg. Hvis reguleringsforslaget blir vedtatt vil dette åpne for en enda større utbygging.

Snø, klima og Trollvann

Et argument som går igjen i stedsanalysen og andre sakspapirer er at en ombygd bakke vil ha mindre behov for kunstsnø. Dette må regnes som et vikarierende argument for å få prosjektet til å virke miljøvennlig.

I følge dokumentet
Detaljregulering med konsekvensutredning (105-2) vil det snølagte arealet øke med 30-40 prosent. Hvis hele arealet i reguleringsplanen bygges blir det fordoblet. Løsningen skal angivelig være å minke tykkelsen på snødekket. til en halv meter. Det blir oppgitt at gjennomsnittlig snølag i dag er 1 meter. Det skal minskes til 50 cm med et jevnere underlag.

Dette stemmer ikke. Undertegnede har gått daglige turer i området i 27 år, og kjenner stedet og skisenterets praksis godt.

Snølaget har aldri vært gjennomsnittlig 1 meter i nedfartene. Det har alltid ligget nærmere 50 cm. I Grefsenkleiva er det noen avsatser som delvis blir fylt opp med kunstsnø i dag. Bortsett fra disse avsatsene er bakkene er ganske jevne allerede, selv om de kanskje ikke har optimal profil. Påstanden om at snøbehovet vil halveres ved en utjevning av bakkene er ikke korrekt.

Mye av kunstsnøen blir brukt til å lage kuler og hopp i Familiebakken. Det er ingen grunn til å tro at snøbehovet pr m2 blir mindre etter en utbygging. Behovet for kunstsnø vil øke proporsjonalt med det snølagte arealet. Kulekjøring og snøbrett er en viktig aktivitet i Grefsenkleiva, og dette vil øke snøbehovet.

I det nevnte dokumentet har Oslo Skisenter anslått at snølagt areal skal øke fra 69,3 mål til 90,4 mål (alt.1) og 99,4 mål (alt 2). Dette betyr at arealene øker med henholdsvis 30 og 43 prosent (Nr 107-2).
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366

Det nevnte dokumentet har et lett gjennomskuelig regnetriks. Faktoren for omdanning av vann til kunstsnø skal heves fra 2 (1 liter vann blir 2 liter snø) i dag til 2,5 etter utbygging. Effektiviteten skal altså øke med 25 prosent. Men det forutsetter kaldt vær. Klimaet blir varmere, så snøen blir heller tettere og våtere enn luftigere.

Det er avsatt mange sider til å drøfte vann og avrenning i dokumentet
Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg (nr 105-2). Det står påfallende lite om hvor vannet skal komme fra.

Alt vannet til kunstsnøproduksjonen må hentes fra Trollvann. Trollvann er i dag sterkt belastet. Vannet har svært lite nedbørsfelt, og lekker til en drikkevannstunell under vannet. Det finnes visstnok en avtale om at man kan fylle opp Trollvann med drikkevann fra Maridalsvannet. Problemet er bare at skisenteret må betale for vannet, og det blir derfor ikke fylt på vann. Når Trollvann er nedtappet rundt juletider, blir det liggende slik helt til våren.

I dag synker vannstanden med minst en meter her vinter under kunstsnøproduksjonen. Det blir ikke fullt igjen før til våren.
I 2005 var vannstanden 3 meter under normalnivå, og vannet var ikke oppfylt i mai.
Hvis snølagt areal øker med 40 % og behovet øker med 50 % i 2030, må det lille vannet tappes ned minst 2,1 meter hver vinter ((1m x1,4) x 1,5). Prognosene sier at behovet øker med 80% i 2050. Da vil vannet tappes minst 2,5 meter. Dette er normaltall. Årlige variasjoner kommer i tillegg.

Trollvann er
vurdert av NINA til å ha stor lokal verdi. Vannet er overgjødslet i dag, på grunn av avrenning fra leira som er fylt på i slalåmbakken. Det gjør vannet grumsete. Det er ikke farlig, men innbyr ikke spesielt til bading. Trollvann er likevel populært som badeplass.

Klimaendringene vil øke behovet for kunstsnø radikalt.
Vestlandsforskning har beregnet at behovet for kunstsnø i Oslo vil øke med 53% i 2030, 80% i 2050 og 108% i 2080. Dette kommer i tillegg til økningen i snølagt areal.

Vinteren 2019/2020 var det bare så vidt drift i Trollvannskleiva, som vender mot nord. Forsøket på å legge snø i Grefsenkleiva var totalt mislykket, og bakken var ikke åpen en eneste dag. Vinteren før, 2018/2019, var sesongen i Grefsenkleiva svært kort på grunn av varmt vær. Trollvannskleiva var åpen. Klimaendringene gjør det rimelig å spørre om det i det hele tatt blir mulig å drive slalåmbakke i den sørvendte Grefsenkleiva.


Svaret på dette vil være at kunstsnøanlegget har for liten kapasitet. Det vil fortsatt være mulig å produsere snø i korte kuldeperioder. For å snølegge alle nedfartene og transportkorridorene i løpet av noen få dager må snøproduksjonsanlegget få mangedobbel kapasitet.Problemet er at det ikke eksisterer noen annen vannkilde enn Trollvann, som allerede er maksimalt utnyttet. Det er ikke mulig å ta ut mer vann uten at det får store konsekvenser for økologien i vannet.

Det er ikke satt noen krav til minstevannstand i Trollvann i reguleringsforslaget, men det skal søkes om konsesjon for vannuttaket.

Både snøproduksjonen og heisdriften er energikrevende. Det er ikke laget noe energiregnskap for anlegget.

Kulturdepartementets veiviser påpeker at man må gjøre klimaberegninger før man anlegger alpinanlegg. Det er ikke gjort, selv om anlegget ligger så lavt at det er i faresonen klimamessig.

Erfaringene fra siste tiår viser at Grefsenkollen har en marginal beliggenhet som alpinbakke. Sesongen 2018/2019 var svært kort. Sesongen 2019/2020 var ikke Grefsenkleiva snølagt i det hele tatt. Oslo Skisenter prøvde, men også kunstsnøen smeltet bort. Bare den nordvendte Barnebakken i Trollvannskleiva var i drift. Snølaget holdt så vidt til skikursene der. Den smeltende snøen måtte kjøles ved hjelp av store mengder salt, noe som tæret på snølaget og gjorde bakken isete. Saltet endte i Trollvann.

Klimaprofilen for Oslo og Akershus beregner at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 4,5 grader om vinteren fra 2000 til 2100. Vi er nå 20 år ute i denne kurven. Temperaturøkningen vil gjøre det umulig å drive slalåmbakke i Grefsenkleiva uten storstilt bruk av kunstsnø i framtida. Kuldeperiodene vil bli færre og kortere, så også dette blir vanskelig. Sesongene 2018/2019 og 2019/2020 blir normalen.

Amfibier

Vannreservoar kart

Øst for Familiebakken, innenfor området som er satt av til skianlegg, ligger det et nokså gjengrodd vannreservoar. Det er antakelig laget av beboerne i uteliggerhyttene før 1964. Frosk og padde gyter i reservoaret, og det er sannsynligvis liten vannsalamander der. Reservoaret har avløp gjennom fyllmassene i Familiebakken. Vannet renner videre til Tjernadammen, rett nedenfor Akebakken, utenfor planområdet. Her gyter store mengder frosk, padde og liten vannsalamander. Dammen er avhengig av vann fra reservoaret. Hvis reservoaret fylles igjen, blir Tjernadammen enda mer tørkeutsatt, og amfibiene dør ut. Reservoaret må vernes av hensyn til biologisk mangfold.

Oppsummering

Reguleringsforslaget åpner for en storstilt utbygging av et privateid anlegg som tilgodeser en enkelt brukergruppe, midt i et verneverdig område i et av Oslos mest benyttete friluftsområder. Det vil endre Grefsenkollens karakter, fra å være et friområde dekket av skog, til å bli et tilrettelagt anleggsområde som er i bruk noen få måneder eller uker av året.

Det er i strid med byrådserklæringen, kommuneplanen og kommunens klimastrategi. Det krever dispensasjon fra kommuneplanen, og kolliderer med et verneforslag for Trollvann, som er under arbeid hos Fylkesmannen.

Man må også vurdere realismen i å bygge et alpinanlegg som ligger så lavt, mellom 375 og 215 meters høyde i en sørvendt li nær kysten. Klimaendringene kan føre til at det ikke brukes i det hele tatt.

Saksbehandlingen er svært mangelfull, og har bare tatt hensyn til utbyggeren Oslo Skisenters interesser.

Hver enkelt av disse faktorene er tilstrekkelig grunn til å avvise reguleringsforslaget.

Samtidig er det klart at det tekniske utstyret er slitt, og at det er populært blant barn og unge i området.

Det er rimelig at man legger til rette for vedlikehold, slik at det nåværende anlegget fortsatt kan brukes mens det fortsatt er snø i Grefsenkollen. Dette må ikke forveksles med den storstilte utbyggingen reguleringsforslaget legger opp til.
Det er ingen ting i veien for en opprusting av anlegget innenfor nåværende rammer. Dette vil være lik det nullalternativet som Fylkesmannen har krevd utredet, men som ikke er utredet.

Det er selvfølgelig mulig å justere grensene for anlegget innenfor rimelige rammer. Dette må i så fall skje i tett dialog med andre brukergrupper, som velforeninger, bydelsutvalgene, Friluftsrådet, Skiforeningen, borettslag, Lillomarkas Venner og Naturvernforbundet.
Naturvernforbundets forslag fra mai 2019 (i sin opprinnelige form) viser at det er kompromissvilje også blant verneinteressene.

Det nåværende reguleringsforslaget må avvises. Man kan se for seg et kompromiss omtrent som dette:

  1. 1. Reguleringsplanen må revideres til en reell avveining mellom alpinanlegget og øvrige brukergrupper.
  2. 2. Arealbruken kan ikke øke vesentlig.
  3. 3. heisene kan fornyes eller bygges om, så lenge de ikke bryter nåværende skoggrense.
  4. 4. Nåværende nedfarter kan jevnes ut.
  5. 5. Terrenginngrep og oppfylling må begrenses.
  6. 6. Det må være en absolutt betingelse at det bygges bro til skiløypa fra Akebakkeskogen hvis nedfarten i Grefsenkleiva skal forlenges. Uten sikker kryssing er en forlengelse uaktuell.
  7. 7. Det må utarbeides en trafikkanalyse som bygger på et reelt anslag over antall brukere
  8. 8. Reguleringsplanen må sette klare begrensninger for hvor lav vannstand man kan tillate i Trollvann.

Resultatet blir da et lokalt anlegg som vil komme ungdom i lokalmiljøet til gode.

Det er ikke riktig at verneinteressene er mot alt. Kravet er en reell avveining mellom slalåmutbygging og annet friluftsliv.

Klimaendringene klarer likevel ikke lokalpolitikere å gjøre noe med. Det blir stadig vanskeligere å drive et sørvendt slalåmanlegg som går fra 375 til 215 meter over havet.

Et alternativ er å la dagens heiser kjøre til de er nedslitt, og legge ned Grefsenkleiva når heisen stopper. De nordvendte bakkene i Trollvannskleiva går alle inn for å beholde.


Tillegg 1: Historien til Oslo Skisenter

Utviklingen av skianlegget kan studeres på de historiske luftfotografiene til 1881.no. Klikk på
https://kart.1881.no/oslo/0490-oslo/grefsenkollveien-100
Klikk på
historisk og velg år i høyre marg.

Restauranten på Grefsenkollen ble bygd i 1929.
Grefsenkleiva ble åpnet 1930. Skitrekket kom i 1969.
Trollvannskleiva ble åpnet 1970.
De to andre nedfartene kom i løpet av 1970-og 80-tallet. Tilbringerheisen er bygd etter 2000.

Grefsenkleiva og Trollvannskleiva ble drevet av kommunen fram til 1990-tallet. I 1996 kjøpte Oppdal Skisenter de to anleggene og slo dem sammen. I denne fasen ble det felles kunstsnøanlegget bygd. Heisen på Trollvann ble forlenget slik at den nå går til toppen av Grefsenkleiva. Dette letter trafikken mellom bakkene. Tilbringerheisen ble bygd i samme periode.

I 2006 ble anlegget kjøpt av Kongsberg skisenter, og fikk navnet Oslo Skisenter. Siden har Peer Bakke kjøpt ut de andre eierne og er nå eneeier.
Her er bedriftsprofilen på Proff.no.

Da han overtok eierskapet i 2006 fortalte Peer Bakke
Aftenposten om sine ambisjoner: Han ønsket en seks seters stolheis fra bunnen til toppen av åsen. Den ville ha en kapasitet på 150 000 dagsbesøk i året. Tryvann hadde da 200 000 dagsbesøk i året.

I 2013 utvidet Oslo Skisenter familieløypa i Grefsenkleiva uten å søke om tillatelse. Det førte til en prosess der de fikk tilgivelse/tillatelse i ettertid. (
Saksnummer PBE 201400951)

I 2013 søkte også Oslo Skisenter om en stor utvidelse av anlegget i Grefsenkleiva. De ønsket stolheis til toppen, og to nye nedfarter. En av dem ville gå rett over Haralds Hytte. Saken ble ikke fulgt opp, og ble raskt avsluttet. Men bildene og presentasjonen av
planene ligger i Saksinnsyn, og forteller om ambisjonene.
En av grunnene til at planene fra 2013 ble skrinlagt var at
Oslo 2022, planen om vinter-OL i Oslo i 2022, ville legge freestyle og kulekjøring til Grefsenkleiva. Dette ville åpne for store utbygginger i bakken, finansiert gjennom olympiaplanene. Planene ligger her.

Tillegg 2: Planens hovedgrep

Forlenget nedfart i Grefsenkleiva
Det er planlagt ny nedfart i Grefsenkleiva nordvest for nåværende varmestue og inn i en bratt bakke som går helt ned til parkeringsplassen. I bunnen blir det plass til å stoppe. Det er det ikke i Tilbringerbakken i dag. For å få jevnt fall i nedfarten må sletta midt i bakken (nederst i Grefsenkleiva) fylles opp med store masser. Den nye nedfarten kommer i konflikt med tur/langrennsløypa fra Akebakkeskogen.
Hvis nedfarten øker fra 100 meter til 160 meter vil den oppfylle kravene til slalåmbakker for junior og senior. I Trollvannskleiva er det ikke mulig å forlenge nedfarten.

Grefsenkleiva får én heis fra parkeringsplassen til toppen
Det bygges stolheis fra parkeringsplassen til toppen ved radiomasta. Den nye heisen henger sammen med den forlengete nedfarten. Uten forlenget nedfart er den meningsløs.

Familieløypa utvides
Løypa utvides fordi det blir flere som kjører der. Regulert bredde blir doblet.

Alle servicefunksjoner i Grefsenkleiva samles i bunnen
Husene midt i kleiva rives, og det bygges nye servicebygg i bunnen.

Økt heiskapasitet.
Som en illustrasjon er det lagt inn 4 seters stolheiser i begge kleivene. Ingen ting er bestemt om heisenes størrelse. I følge Kulturdepartementes veileder er alpinanleggets kapasitet påvirket av heisens kapasitet, heislengde, nedfartstid m.m. Dette er ikke beregnet..

Færre heiser
Med to heiser kan anlegget betjenes med færre ansatte, og utvide åpningstidene.

Flytte hovedadkomsten til Trollvann
Adkomsten blir bilbasert. 80% av trafikken vil komme med bil. Det er trangt nederst i Grefsenkleiva. Økt trafikk må loses til Trollvann. Det er planlagt å fordoble parkeringskapasiteten ved å hogge 2,3 mål skog. Mye parkering vil henvises til Grefsenkollen. Alle småhusene i begge kleivene rives og erstattes av nye servicebygg. Trollvannstua berøres ikke, men må utvides hvis den skal betjene økt trafikk.

Trollvannskleiva: ny heis og hevet topp
De nåværende heisene fjernes, og erstattes av en stolheis ved den østre skogkanten, nærmest Trollvann. Toppen der det står ei raklete startbu skal fylles opp noen meter. Hvis terrenget jevnes ut sør for denne toppen kan man stake seg lett fram til toppen av Grefsenkleiva. Fra toppen av Grefsenkleiva (ny heis) kan man stå ned til toppen av Trollvannskleiva ved å holde til venstre. Denne transportkorridoren er planlagt svært bred.
Det går en annen transportkorridor vest for den på toppen. Den er tatt ut av reguleringsforslaget, og går ut av bruk.

Liten heis til Grefsenkollen restaurant
Denne skal føre gjester til restauranten, og betjene en liten bakke for nybegynnere og småbarn.

Last ned hele teksten som word-fil. Last ned PDF med kommentert kart.
Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva Versjon 2