Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva oktober 2020

Magne Lindholms hjemmeside

    Stacks Image 141
    Stacks Image 17

Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva, oktober 2020

NB Dette er første versjon av analysen.
Det ble lagt ut 23.10.2020

Det er erstattet av et oppdatert dokument lagt ut 17.11.2020.
Jeg har arkivert den gamle versjonen her slik at det er mulig å etterspore hva jeg la ut i oktober.
Også PDF-en med kommentarer er oppdatert med T4-området inntegnet.
Gå til oppdatert side
———

Dette dokumentet er en gjennomgang av utkastet til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva slik det ser ut i forslaget datert 10.08.2020. Jeg diskuterer svakheter ved planprosessen og konfliktene planen reiser. Det er skrevet ut fra en kritisk holdning til utbyggingsplanene som utløste reguleringsprosessen. Teksten begynte som en oversikt over prosjektet og utkastet til reguleringsplan, men etter hvert som jeg leste dokumentene fant jeg så mange svakheter i grunnlagsmaterialet at teksten likner mer på en argumentsamling mot prosjektet.

Hovedkilden er dokumentene som ligger under Saksinnsyn i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.
Saken er svært omfattende, med en sverm av dokumenter. Det du nå leser er en slags veiviser i tekstmassen. Jeg har forsøkt å gi en så saklig framstilling som mulig, selv om dommen over planutkastet kan være hard i enkelte avsnitt.
Jeg vil anbefale alle som er berørt av utbyggingsplanene å lese de sentrale dokumentene, og abonnere på varsler om saken, uansett hva de mener om utbyggingsplanene.
Har du tenkt å delta i seriøs debatt om saken må du absolutt lese originaldokumentene. Følg lenkene i teksten.

Jeg har også et kart i PDF-format der et utklipp av luftfoto av nåværende anlegg er lagt over utkastet til reguleringsplan. Der har jeg også lagt inn en rekke andre data, med korte kommentarer. Denne PDF-en gjør det lettere å forstå det som står her. Hvis du ikke har PDF-en kan du finne den på min hjemmeside her. https://www.lindholm.no/natur/grefsenkleiva/kart/
Dette er en lang tekst. Hvis du vil skrive den ut eller distribuere den digitalt, kan du laste den ned her.

Teksten er lettere å forstå hvis du har studert kartet først.

Denne analysen ble lagt ut 23.10.2020. Den vil bli oppdatert med nye versjoner når det kommer nye momenter i saken, men ikke regn denne siden som en løpende oppdatering av saksgangen.
Følg med på Saksinnsyn og i pressen.

Du kan laste ned kartet her. (5,3 MB)
Stor versjon av kartet kan du laste ned her. (27 MB)
Nettside med kartet ligger her.

Klikk på lenkene for å hoppe til hvert avsnitt i teksten
NB! Hvis du bruker denne funksjonen må du klikke deg inn på siden igjen via menyen (Natur>Grefsenkleiva) for å komme tilbake til toppen igjen.

Hvem har skrevet dette?
Hva er problemet?
Sakens navn og nummer
Hva og hvor er Oslo Skisenter/Grefsenkollen/Trollvannskleiva?
Grefsenkollen som friluftsområde
Historien til slalåmbakkene
Bakgrunnen for utbyggingsplanene
Reguleringsplanen pr 10.08.2020
Reguleringsplanen og Kulturdepartementets veileder for alpinanlegg
Planens hovedgrep
Konflikter i reguleringsplanen
Trafikken og trafikkanalysen
Illustrasjonsplaner og terrengarbeider
Trollvann, snø og klima
Oppsummering
Hva med å droppe hele prosjektet?
 

Hvem har skrevet dette?

Mitt navn er Magne Lindholm. Jeg har bodd på Årvoll i 27 år og bruker det berørte området på Grefsenkollen daglig. Jeg har derfor inngående kjennskap til området. Jeg har redigert jubileumsboka Leve Lillomarka for Lillomarkas Venner. Den kom ut i september 2019. Jeg er medlem i Lillomarkas Venner, men har ingen verv i foreningen.

 

Hva er problemet?

Som en åpning samler jeg de viktigste kritikkpunktene her. De vil bli presentert i egne avsnitt.
Det nåværende utkastet til reguleringsplan er problematisk på seks områder:

1. Arealbruk.
Reguleringsplanen legger opp til en tre- til firedobling av utbygd areal. Arealutvidelsen varierer med områdene: Familiebakken får to til tredobling, og Grefsenkleiva ca. en dobling av arealet. Den mest dramatiske arealutvidelsen er likevel på toppen av åsen, mellom kleivene. Her båndlegges store arealer helt unødvendig, og om disse bygges ut som skianlegg vil det endre Grefsenkollens karakter. Omfanget av arealet som båndlegges til skianlegg er altfor stort.

2. Terrenginngrep.
Dette henger sammen med arealbruken. Illustrasjonsplanene som følger saken viser at det som er planlagt ikke er en oppgradering av dagens anlegg, men en storstilt utbygging med store terrenginngrep og masseforflyttinger. Alt dette vil skje innenfor markagrensa, og kommer i konflikt med de mange andre brukernes interesser. Det som er skissert i illustrasjonsplanene er bare et mulig første byggetrinn. Reguleringsplanen regulerer arealer til skianlegg som er ca dobbelt så store som illustrasjonsplanene. Den åpner altså for en enda større utbygging i framtida.

3. Eventyrskoger blir rasert.
Dette skjer flere steder:

a) Pga. den planlagte heisen i Grefsenkleiva, som går ut over skog og rammer bergformasjonen ved Haralds hytte.

b) På toppen av åsen åpnes det for at mye skog hogges og bratte partier fylles opp.

c) Planen åpner et verneverdig skogsareal mot Trollvann for rasering. Her er det svært bratt, så skadene blir ekstra store.

4. Løypa fra Akebakkeskogen blir livsfarlig.
Reguleringsplanen legger opp til en ny nedfart ned til parkeringsplassen, som denne løypa krysser. I planen er det ingen krav om å kreve sikringstiltak. I kryssingen må det bygges bro. Ellers vil løypa nedlegges, fordi det blir farlig å gå der.

5. Trafikkproblemer på lokalveiene.
Parkeringskapasiteten nedenfor Grefsenkleiva blir mindre enn i dag pga. heishus og servicefunksjoner, samtidig som trafikken øker sterkt. Det vil føre til trafikkaos og villparkering i boliggater. Trafikken må henvises til Trollvann, hvor det er planlagt underdekning av parkeringsplasser. Trafikkanalysens prognoser er svakt fundert. De bygger på løse gjetninger fra Oslo Skisenter. Konsekvensene av den skisserte første utbyggingen er ikke tatt inn.

6. Trollvann blir overbelastet.
På grunn av klimaendringene vil anleggene bli fullstendig avhengige av kunstsnø som tar vann fra Trollvann. Trollvann er overbelastet i dag. Det er ingen grunn til å feste lit til beregningene i konsekvensanalysen, som sier at vannbehovet ikke vil øke selv om snølagt areal øker med 30-40 prosent i de framlagte illustrasjonsplanene. Disse beregningene er også bygd på løse anslag fra Oslo Skisenter. Klimaendringene vil gjøre anlegget enda mer avhengig av kunstsnø enn det er i dag.

 

Sakens navn og nummer

Sakens dokumenter ligger åpent på Plan-og bygningsetatens (PBE) sider for saksinnsyn. Den heter Grefsenkollen og Trollvann - Bestilling av oppstartsmøte - Utvidelse av alpinanlegg med nye løyper og nybygg. Saksnummer 201802070. Den ble mottatt 08.02.2018.

All saksbehandling skal skje i offentlighet. Her er en lenke direkte til dokumentene i saken.
Man kan lett abonnere på varsler om endringer i saken ved å klikke på en lenke på nettsida. Gjør det!

Det jeg beskriver her er altså et forslag til reguleringsplan. Det vil bli videre bearbeidet før det legges ut til politisk behandling. Området er nå uregulert, og reguleringssaken er utløst av at Oslo Skisenter vil bygge ut skianlegget. Reguleringsplanen vil sette rammene for hvilke områder som kan bygges ut til skianlegg, og hvilke som skal reserveres til friluftsliv som nå. Reguleringsplanen skal opp til politisk behandling, antakelig i februar/mars 2020/21. En eventuell utbygging krever byggemelding og behandling som byggesak før det kan bygges. Utbyggingsprosjektet må da holde seg innenfor reguleringsplanens rammer.

Reguleringsplanen er viktig fordi den skal ta opp i seg de langsiktige, grunnleggende avveiningene mellom ulike brukere og interesser. Det er i reguleringsplanen de prinsipielle avgjørelsene tas.

Hvis man vil ha innflytelse på utfallet, må man sette seg inn i reguleringsplanen FØR den tas opp til politisk behandling. Derfor har jeg skrevet denne lange utredningen.

Det er en rekke andre reguleringssaker som gjelder Oslo Skisenter og skianleggene i Grefsenkleiva og Trollvann, som setter dagens planer i et klarere lys Ved å søke på stedsnavn i saksinnsyn finner man sakene.

Saken ble åpnet 08.02.2018. Her ligger den innledende søknaden om igangsettelse av planarbeid.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2018017245&fileid=7695737

En mer detaljert beskrivelse av området finner vi i stedsanalysen fra 5.3.2018
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2018028810&fileid=7731294

Hvis du ikke er lommekjent i området kan det være greit å rulle gjennom stedsanalysen, som ligger i ramma nedenfor. Rullefelt til høyre i ruta.



Se også kartene som ligger i Saksinnsyn under datoen 08.02.2018.
Vær oppmerksom på at planene og kartene har endret seg underveis.

Den beste samlingen av dokumenter som viser planens stadium høsten 2020 ligger under datoen 10.08.2020. Trafikkanalysen kom 18.08.2020.

21.09.2020 ble det lagt ut en lenke til et tredimensjonalt kart, der utkastet til reguleringsplan er lagt inn over et luftfoto av Grefsenkleiva slik den ser ut i dag. Det gir god oversikt, men med mindre informasjon enn min PDF. Areal regulert til skianlegg er merket med brungrønt, areal til friluftsliv med lysere grønt. Bygninger og anlegg er tegnet inn. Skiløypa fra Akebakkeskogen er en stiplet linje. Illustrasjonsplanene er ikke tegnet inn. Det er vedlagt noen håpløse skjermdumper. Selve lenka ligger inne i en epostmelding. Her er den:
https://multiconsult.maps.arcgis.com/apps/Styler/index.html?appid=a57a969d046e43ba985569c8f50d0d85

Har du eller din organisasjon en mening om utbyggingen må du skrive inn til saksbehandleren, slik at innspillet går inn i saksdokumentene.
Det er en lenke til en side hvor du kan sende inn kommentarer på siden for saksinnsyn.


Saksbehandler i PBE/ kommunen: Marthe Stiansen Ökvist, Tlf: 48222873
Avdeling for områdeutvikling.
Utredningen og forslag til reguleringsplan blir gjort av Multiconsult på oppdrag fra kommunen.
Saksbehandler i Multiconsult var i august Sanna Maria Härmä, byplanlegger /sivilarkitekt
(+47) 90 57 56 21 | sanna.maria.harma@multiconsult.no www.multiconsult.no
I brev av 5.10.2020 står det at planen skal sendes ut til offentlig ettersyn i mars/april. Det er derfor på høy tid å forberede seg ved å sette seg inn i saken.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020131060&fileid=9263788

 

Hva og hvor er Oslo Skisenter/Grefsenkollen/Trollvannskleiva?


Grefsenkleiva
Ligger på sørøstsiden av Grefsenkollen.
Det er én hovedheis i Grefsenkleiva.
Det er også bygd en ekstra heis med en enkel nedfart fra parkeringsplassen nederst i Grefsenkleiva, opp til varmestua og hovedheisen. (Tilbringerheisen)
Høydeforskjellen i nåværende bakke er ca. 100 meter, mens det er ca. 50 meter fra parkeringsplassen opp til bunnen av nåværende heis. Her går Tilbringerheisen.
Maksimalt fall er på 160 meter fra topp til bunn. Høyeste punkt er på 375 meter, laveste punkt 215 meter
Det er to nedfarter: den bratte Grefsenkleiva og den lange og slake Familiebakken. Den siste brukes til begynnere og brettkjøring.
I dag er avskoget areal på 5,6 hektar (56 mål) i Grefsenkleiva.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366 (Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg s. 9)
Det ligger en betjent varmestue, et heishus og noen tekniske bygg midt i bakken i Grefsenkleiva.

Geografien i Grefsenkleiva er viktig for å forstå utbyggingsplanene. Grefsenkleiva er delt i to på et nivå femti meter høyere enn parkeringen. Her ligger det en naturlig slette, hvor dagens nedfarter slutter og hovedheisen begynner. Her ligger også varmestua. Tilbringerheisen går opp fra parkeringsplassen til sletta. Bakken under tilbringerheisen brukes sporadisk til brettkjøring og barneopplæring i dag. På sletta ved varmestua krysser tur/langrennsløypa fra Akebakkeskogen slalåmbakken. (Skiforeningens løype 663)
https://www.skiforeningen.no/utimarka/loyper/akebakkeskogen-grefsenkleiva/

Denne skiløypa er den eneste muligheten for å komme fra Grefsenplatået inn i Lillomarka uten å bruke bil eller reise til Kjelsås eller Trollvann, siden Grefsenkollen er bratt på vestsida. Krysningen er uten problemer i dag, fordi slalåmkjørerne stopper her for å ta heisen. Ett av hovedgrepene i prosjektet er å forlenge Grefsenkleiva helt ned til parkeringsplassen. Da blir det livsfarlig å krysse slalåmbakken.

Trollvannskleiva
ligger på nordsida av åsen, i bakken ned til Trollvann. Maksimalt fall fra toppen til sletta ved vannet er på snaut 60 meter. Høyeste punkt er 375 meter, laveste ca 315 meter.
Trollvannskleiva ligger i øst, nærmest vannet. Vest for denne ligger Barnebakken, med mindre fall. Det er to heiser i kleiva, en til hver nedfart.
I dag er avskoget areal i Trollvannskleiva 2,17 hektar (21,7 mål). (Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg, s 7)
I Trollvannskleiva brukes Trollvannstua som varmestue og servering.

Det er altså fem nedfarter og fire heiser i Oslo Skisenter i dag. Det er også to mindre transportbånd i anlegget.
I følge dokumentet Detaljregulering er det opparbeidet et samlet areal i alle kleivene på 5,6 +2,17 = 7,77 hektar (77,7 mål) i dag. Det snølegges 6,9 hektar (69 mål) i dag: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366
Begge bakkene har ett felles anlegg for kunstsnø, som henter vann fra Trollvann. Avrenning fra Trollvannskleiva skjer til Trollvann, fra Grefsenkleiva til Hovinbekken og noen småbekker som dreneres til Oslos rørsystem
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366

 

Grefsenkollen som friluftsområde

Grefsenkollen med Trollvann ble solgt til Oslo og Aker kommuner i 1912/13. Det ble lagt en klausul på området slik at hele åsen samt Trollvann skulle legges ut til folkepark. Det er altså et premiss for all virksomhet her at eventuelle tiltak skal komme hele befolkningen til gode.

Grefsenkollen er et av de lettest tilgjengelige skogsområdene i Oslo. Skogen brukes daglig av skoler, barnehager, lokalbefolkningen og de som bor i Oslo sentrum. Grefsenkollen er full av kulturminner, og har en av Oslos flotteste utsikter. Det er badeplass på Trollvann. Turveier, en lang akebakke og et nett av gode stier gjør kollen lett tilgjengelig for alle hele året. I liene er det mye gammelskog. Her har man en sjelden mulighet til å oppleve ekte skogsstemning fem minutter fra tettbebyggelsen.

Slalåmbakken representerer bare en liten del av bruken i området, og foregår i noen få måneder. Når bakken er i drift blir den en barriere det er farlig å krysse til fots.
De fleste som bruker Grefsenkollen bruker skogen på enklest mulig måte: de går tur i den. Også stiene blir brukt om vinteren. Dette enkle friluftslivet er det billigste, sunneste og mest naturvennlige som finnes, og det er tilgjengelig for alle. En utbygging som forringer Grefsenkollen som natur-og friluftsområde er derfor svært alvorlig.


 

Historien til slalåmbakkene

Utviklingen av skianlegget kan studeres på de historiske luftfotografiene til 1881.no.
Klikk på https://kart.1881.no/oslo/0490-oslo/grefsenkollveien-100
Klikk på historisk og velg år i høyre marg.

Restauranten på Grefsenkollen ble bygd i 1929.
Grefsenkleiva ble åpnet 1930. Skitrekket kom i 1969.
Trollvannskleiva ble åpnet 1970.
De to andre nedfartene kom i løpet av 1970-og 80-tallet. Tilbringerheisen er bygd etter 2000.

Grefsenkleiva og Trollvannskleiva ble drevet av kommunen fram til 1990-tallet. I 1996 kjøpte Oppdal Skisenter de to anleggene og slo dem sammen. I denne fasen ble også det felles kunstsnøanlegget bygd. Heisen på Trollvann ble forlenget slik at den nå går til toppen av Grefsenkleiva, og tilbringerheisen ble bygd.

I 2006 ble anlegget kjøpt av Kongsberg skisenter, og fikk navnet Oslo Skisenter. Siden har Peer Bakke har kjøpt ut de andre eierne og er nå eneeier i Oslo Skisenter.
Her er bedriftsprofilen på Proff.no:
https://proff.no/selskap/oslo-skisenter-as/oslo/idrettsanlegg-og-utstyr/IG757RF0ZCB/

Det har vært mange utbyggingsplaner for Grefsenkleiva. I 2013 utvidet Oslo Skisenter familieløypa i Grefsenkleiva uten å søke om tillatelse. Det førte til en prosess der de fikk tilgivelse/tillatelse i ettertid. (Saksnummer PBE 201400951) https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=201400951

I 2013 søkte også Oslo Skisenter om en stor utvidelse av anlegget i Grefsenkleiva. De ønsket stolheis til toppen, og to nye traseer. En av dem ville gå rett over Haralds Hytte. Saken ble ikke fulgt opp, og er avsluttet. Men bildene og presentasjonen av planene forteller om ambisjonene.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=201300241

En av grunnene til at planene fra 2013 ble skrinlagt var at Oslo 2022, planen om vinter-OL i Oslo i 2022, ville legge freestyle og kulekjøring til Grefsenkleiva. Dette ville føre til store utbygginger i bakken. Planene ligger her:
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=201315985

Grunnen er eid av Oslo kommune. Det er bare anleggene som er privat drevet. Området er ikke regulert, men på grunn av markaloven og størrelsen på eventuelle inngrep er det nødvendig med reguleringsplan hvis anlegget skal endres. Dette utløste reguleringssaken.

Nesten hele området ligger innenfor det såkalte Grefsenkollen/Trollvann aktivitetsområde i kommuneplanen for Oslo. Aktivitetsområderne er områder i marka der kommunen bestemte at det skulle være lettere å få byggetillatelse enn i andre områder. De er nærskoger som blir mye brukt av befolkningen, samtidig som de er utsatt for sterkt utbyggingspress. Aktivitetsområdene skapte sterk strid under siste valg, og det rødgrønne byrådet vedtok å se bort fra dem. De er likevel ikke tatt ut av kommuneplanen (!). Aktivitetsområdene er en slags politiske spøkelsesområder, som risikerer svakere vern enn resten av marka hvis de politiske vindene snur. De innledende dokumentene i saken henviser til aktivitetsområdene.

 

Bakgrunnen for utbyggingsplanene

Anlegget er bygd ut i flere etapper og antakelig tungdrevet. Noen heiser er gamle og slitt. Det er T-heiser og tallerkenheiser med liten kapasitet. Fallet er ikke spesielt stort, og blant brukerne (blant annet mine barn) blir Grefsenkleiva regnet som en barnebakke. Også lokale kjørere drar til Tryvann for å få lengre bakker. Anlegget har vært populært blant brettkjørere, og i Familiebakken blir det laget store hopp og kuler når det er mulig.

Det er ikke overraskende at Oslo Skisenter ønsker seg en oppgradering. Skisenteret er avhengig av å gå med overskudd. Oppgraderingen har flere formål:

Det ene er å øke kapasiteten: Peer Bakke uttalte til Aftenposten i 2006 at han ønsket en seks seters stolheis fra bunnen til toppen av åsen. Den ville ha en kapasitet på 150 000 dagsbesøk i året. Tryvann hadde 200 000 dagsbesøk i året. https://www.aftenposten.no/osloby/i/JbdJb/nytt-storanlegg.

Dette er en gammel drøm som kan virke urealistisk i dag. Men i 2013 presenterte Oslo Skisenter markedsanalyser der de hevdet at markedet i nærområdet til Grefsenkollen var like stort som for anlegget på Tryvann. https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2013001216&fileid=3848431

Et viktig mål er å få en nedfart på 160 meter. Kravet til bakker for konkurranse og trening for slalåm fra junior og senior er en høydeforskjell på minst 140 meter. Med en nedfart på 160 meter kan bakken brukes både til seriøs trening og konkurranser. I dag kan Grefsenkleiva bare brukes til trening og barneskirenn.

Til sammenlikning har Tryvann skisenter disse høydeforskjellene: Tryvannskleiva 80 meter, Tårnbakken 130 meter, Wyllerløypa 290 meter.

Når heiskapasiteten øker må nedfartene utvides i bredden, slik at det blir plass til alle.

Økt kapasitet vil gi økt inntjening. For å få god inntjening trengs en mer lettdrevet infrastruktur som krever mindre mannskap. Færre heiser gjør dette mulig. Et lettdrevet anlegg kan ha lenger åpningstid, noe som vil påvirke trafikksituasjonen.

Alt henger altså sammen med alt. Som vi vil se i avsnittet om Illustrasjonsplaner og terrengarbeider, er det ikke planer om en liten oppgradering av eksisterende anlegg. Utbyggingen krever omfattende, kostbare anleggsarbeider.
For å finansiere dette må kapasiteten mangedobles, og bakken fylles av kunder.

For å holde anlegget i gang er det ønskelig å bruke mindre mengder kunstsnø. I følge dokumentene i saken vil man trenge mindre kunstsnø ved å jevne ut bakken. Det er grunn til å reise tvil om det blir mindre behov for snø ved en utbygging Bakkene er allerede ganske jevne, så det er tvilsomt om utbygging vil minske behovet for kunstsnø. Det snølagte arealet blir økt med 30-40 prosent, langt mer hvis hele arealet i reguleringsplanen bygges ut til skianlegg. Løsningen er angivelig å halvere tykkelsen på snødekket, men det er allerede tynt. Mye av kunstsnøen blir brukt til å lage kuler og hopp.

Argumentet om at det blir mindre behov for kunstsnø virker som et vikarierende miljøargument. Snøbehovet vil etter alt å dømme øke, fordi arealet øker og temperaturen stiger.

Vinteren 2019/2020 var det bare så vidt drift i Trollvannskleiva, som vender mot nord. Forsøket på å legge snø i Grefsenkleiva var mislykket, og bakken var ikke åpen. I 2018/2019 var sesongen svært kort på grunn av varmt vær. Klimaendringene gjør det rimelig å spørre om det i det hele tatt blir mulig å drive slalåmbakke i den sørvendte Grefsenkleiva.

Hele prosjektet er gjennomsyret av en kommersiell logikk, preget av en eier som vil drive big business på Oslo kommunes grunn, midt i et av Oslos viktigste friluftsområder. Holdningen kommer klart fram i hans uttalelser i Aftenposten i 2006. Det kan man ikke kritisere Oslo Skisenters eier for, siden han driver et privat firma. Men Oslo kommunes oppgave er å regulere virksomheten til private firmaer, slik at den ikke går ut over andre brukere.

 

Reguleringsplanen pr 10.08.2020

Når dette skrives i oktober 2020 er den siste versjonen av reguleringsplanen datert 10.08. 2020. Forslaget er så konkret at det nærmer seg politisk behandling.

Forslaget til reguleringsplanen har et kart
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020103514&fileid=9175879 Dette ligger til grunn for min PDF, som du kan laste ned øverst på sida, eller finne på en underside til denne (bruk menyen)
Du kan rulle gjennom originalkartet i ruta nedenfor.

Vær oppmerksom på at dette reguleringskartet ikke får fram hvor dramatisk utvidelsen av slalåmanlegget er. Det kommer fram på dette kartet.

En reguleringsplan skal avveie ulike formål og brukergruppers interesser mot hverandre. Det er ikke gjort i det utkastet som foreligger. Planen virker som en ren utbyggingsplan preget av Oslo Skisenters vurderinger.

Store deler av datamaterialet stammer fra skisenteret ved Peer Bakke. Det har kommet en rekke innsigelser under planprosessen så langt, men få av disse er tatt til følge.

Det viktigste hensynet som er tatt til følge er at det ble slått fast tidlig i prosessen at skogen nordøst for Grefsenkleiva er en verneverdig eventyrskog. Planen er derfor avgrenset mot nordøst. Nedfarter som de som ble foreslått i 2013 er derfor utelukket. Like fullt har planforslaget lagt hovedheisen i Grefsenkleiva langt inn i den verneverdige eventyrskogen, og store deler av eventyrskogen på toppen er regulert til skianlegg.

I teksten og på kartene dukker det av og til opp referanser til to utbyggingsalternativer, alternativ 1 og alternativ 2. Disse alternativene er bare nevnt i forbifarten, og ikke markert på kartene. Forskjellen på alternativene skal være plasseringen av toppunktet til heisen i Grefsenkleiva. Dette er bare ett av konfliktområdene.

Enhver reguleringsplan skal inneholde tydelige alternativer, og dette er ikke gjort i materialet. Disse alternativene må gjelde flere trekk enn plasseringen av toppunktet for heisen.
Alternativ 1 og 2 må beskrives tydelig i reguleringsplanene, og vises på kartene.


 

Reguleringsplanen og Kulturdepartementets veileder for alpinanlegg

Reguleringsplanen forholder seg ikke på noe punkt til Kulturdepartementets veileder for alpinanlegg: Alpinanlegg Planlegging, bygging og drift (2011).
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/idrett/veileder_alpinanlegg_net.pdf
Dette er en oppsiktsvekkende mangel. Veilederen inneholder detaljerte beskrivelser av hvordan man beregner behov, utformer alpinanlegg, beregner heiskapasitet, parkeringsbehov, forholdet mellom heiser og nedfarter, krav til bredde, krav til brukerfasiliteter osv. Alt dette er viktige premisser for å bedømme reguleringsplanen.
Peer Bakke er veteran i bransjen, og man må regne med at han kjenner veilederen godt. Multiconsult burde også kjenne til veilederen, henvist til denne og brukt beregningsmetodene der. Veilederen gir en god innføring i hvordan man prosjekterer et alpinanlegg. Mange av de spørsmålene reguleringsplanen må ta stilling til er konsekvenser av slik prosjektering.
Reguleringsplanen åpner for en storstilt utbygging av anlegget, langt ut over de vidløftige planene i de vedlagte illustrasjonsplanene. Så vide rammer må begrunnes med et tilsvarende behov. Dette behovet er ikke beregnet.
Reguleringsplanen er svakt fundamentert rent faglig, fordi forholdet mellom behov og tiltak ikke er utredet. Den har preg av å være en blankofullmakt til utbygger, som også er prosjektets viktigste premissleverandør. Dette er tilstrekkelig grunn til å avvise reguleringsplanen i sin nåværende versjon.

 

Planens hovedgrep

Planen er bygd på disse hovedgrepene:

Økt heiskapasitet.
Som en illustrasjon er det lagt inn 4 seters stolheiser i begge kleivene. Ingen ting er likevel bestemt om heisenes størrelse. I følge Kulturdepartementes veileder er alpinanleggets totale kapasitet påvirket av en rekke faktorer: Heisens kapasitet, heislengde, nedfartstid m.m. Traseenes bredde spiller også inn. Ikke noe av dette er beregnet..

Den økte heiskapasiteten krever:
• Bredere traseer
• Større parkeringsplasser
• Oppgraderte servicefunksjoner (billetter, utleie, servering, toaletter)

Færre heiser
Med to heiser kan anlegget betjenes med færre ansatte, og utvide åpningstidene.

Flytte hovedadkomsten til Trollvann
Adkomsten blir bilbasert. Det er trangt nederst i Grefsenkleiva, og lite plass til parkering. Økt trafikk må derfor loses til Trollvann. Det er planlagt å fordoble parkeringskapasiteten ved å hogge 2,3 mål skog. Alle småhusene rives og erstattes av nye servicebygg. De krever at skog hogges.Trollvannstua berøres ikke.

Trollvannskleiva: ny heis og hevet topp
De nåværende heisene fjernes, og erstattes av en stolheis ved den østre skogkanten, øst for Trollvannskleiva. Toppen der det står ei startbu skal fylles opp noen meter. Hvis terrenget fylles og jevnes ut sør for denne toppen kan man stake seg lett fram til toppen av Grefsenkleiva. Fra toppen av Grefsenkleiva (ny heis) kan man stå ned til toppen av Trollvannskleiva ved å holde til venstre.

Grefsenkleiva får én heis fra parkeringsplassen til toppen
Det bygges stolheis fra parkeringsplassen og til toppen ved radiomasta.

Lengre nedfart i Grefsenkleiva
Hvis nedfarten øker fra 100 meter til 160 meter vil den oppfylle kravene til slalåmbakker for junior og senior. I Trollvannskleiva er det ikke mulig å forlenge nedfarten.

Det må bygges en ny nedfart i Grefsenkleiva nordvest for nåværende varmestue og inn i en bratt bakke som går helt ned til parkeringsplassen. I bunnen blir det plass til å stoppe. Det er det ikke i Tilbringerbakken. For å få jevnt fall i nedfarten må sletta midt i bakken fylles opp med store masser. Den nye nedfarten kommer i konflikt med tur/langrennsløypa fra Akebakkeskogen.

Familieløypa utvides
Løypa utvides fordi det blir flere som kjører der. Regulert bredde blir doblet til tredoblet.

Alle servicefunksjoner i Grefsenkleiva samles i bunnen
Husene midt i kleiva rives, og det bygges nye servicebygg i bunnen.

Liten heis til Grefsenkollen restaurant
Denne skal føre gjester til restauranten, og betjene en liten bakke for nybegynnere og småbarn.


 

Konflikter i reguleringsplanen

Kapasitetsøkning -manglende grunnlagsmateriale
Ett av de viktigste formålene med utbyggingen er å øke kapasiteten. Dette er også nødvendig for å finansiere prosjektet. Hvor mye kapasiteten må økes er ikke angitt noe sted. I trafikkanalysen er det tatt utgangspunkt i en dobling av nåværende antall brukere. Både opplysningene om nåværende trafikk og anslaget om en dobling etter utbygging er løse anslag oppgitt av Peer Bakke i Oslo Skisenter Ingen av tallene er belagt med erfaringstall, analyser eller beregning av bakkekapasitet i samsvar med Kulturdepartementets veileder for slalåmbakker.

Anslagene er heller ikke knyttet til illustrasjonsplanene som er vedlagt reguleringsplanen. De framstår som ubegrunnet.

Grunnlaget for samtlige beregninger av omfang og kapasitet er enten ikke-eksisterende, eller løse anslag av typen «tenk på et tall» levert av den framtidige utbyggeren. Reguleringsplanen er så svakt faglig fundert at den må avvises.

Arealbruk
I følge utkastet til reguleringsplan (10.08.2020) vil arealet som settes av til skianlegg blir doblet eller tredoblet. Nøyaktige beregninger foreligger ikke, så jeg har brukt skjønn ut fra kartene. Det er en mangel ved planen at arealene ikke er beregnet.
Arealbruken er en konsekvens av kapasitetsøkningen, og en viktig konfliktdriver.

Grefsenkollen endrer karakter
Grefsenkollen er nå en skogkledt ås med en slalåmbakke. Hvis arealet utvides i tråd med reguleringsplanen vil kollen endres til en slalåmbakke med skog på sidene. I dag går det en nokså smal transportkorridor mellom toppen av kleivene. Her opererer reguleringsplanen med en drastisk utvidelse, på tre til fem ganger dagens bredde. Hele toppen blir snauhogd. Dette går ut over store områder med verneverdig eventyrskog, samtidig som Grefsenkollens profil vil endres for hele det østlige Oslo.

En slalåmbakke i Oslo blir maksimalt brukt tre måneder i året. Miljøforringelsen er der hele året.

Reguleringsplanen kan ikke legge opp til en så sterk arealutvidelse som det er antydet på kartet og i illustrasjonsplanene uten at dette forringer Grefsenkollen som friluftsområde.

Eventyrskog blir rasert
Konfliktene er størst øst for anlegget, hvor det ligger et kupert område med verneverdig eventyrskog. Skogen blir beskåret:
1. Øst for nåværende skoggrense i Trollvannskleiva
2. Ved utvidelsen av transportkorridoren mellom kleivene
3. Under den planlagte heistraseen i Grefsenkleiva.

1. Øst for heistraseen i TrollvannskleivaUtsnitt Trollvann JPEG

Lia mellom søndre del av Trollvann og toppen er bratt og dekket av verneverdig gammelskog. Denne skogen gjør at søndre del av Trollvann fortsatt har preg av å være et naturlig skogsvann, til tross for alle inngrepene i området. Gjennom skogen går det en verneverdig, oppbygd sti fra Grefsen sanatoriums tid. Reguleringsplanen regulerer de øvre delene av denne skogen til skiarena. Terrenget er svært bratt. Bygges det her vil det føre til enorme fyllinger, uten at man vinner noe særlig areal. Dette vil ødelegge skogens innramming av vannet og forringe hele områdets naturverdier.
Oppfyllingene vil ødelegge den nordlige delen av den verneverdige stien som går langs Trollvann. Se Byantikvarens brev av 04.05.2020:
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020059182&fileid=9029252
Reguleringsplanen går alt for langt inn i skogen mot Trollvann. Planens grense for skianlegget må ikke krysse nåværende skoggrense.

2. Transportkorridoren mellom kleiveneUtsnitt toppen

Øst for nåværende heis, som går på en oppfylt vei fra Trollvannskleiva til toppen av Grefsenkollen, er terrenget kupert med stor gammelskog. Her er det mange velbrukte stier i vakker skog. I dette området åpner reguleringsplanen for en storstilt rasering av skogen samt oppfylling. Formålet er å gjøre det mulig å skli fra toppen av Trollvannskleiva til toppen av Grefsenkleiva. Både arealbruken og oppfyllingen er helt unødvendig Man kan fint skli til Grefsenkleiva i nåværende trase. De brede traseene i planen åpner for en enorm utvidelse av kapasiteten.
Arealene avsatt til skianlegg på toppen er altfor store, og skjærer et bredt belte tvers over hele åsen. Reguleringsplanen må spesifisere at grensene for skianlegget må følge den nåværende skoggrensa på toppen, eventuelt med små justeringer.

3. Langs heistraseen i Grefsenkleiva Utsnitt Grefsenkleiva

Denne traseen er en av de mest konfliktskapende, selv om konflikten er lett å unngå. Traseen er lagt inne i eventyrskogen. Dette vil ramme det verneverdige kulturminnet Haralds hytte, som ligger like øst for heistraseen. Hytta er den eneste bevarte uteliggerhytta i området, og ble restaurert i 2018. Den er et populært turmål. https://nab.no/lokalhistorie/haralds-gjestebok-full-pa-ett-ar/19.19677 Stien til hytta går i en spesiell fjellformasjon, som vil ligge rett under heisen. Den skisserte traseen er i strid med Byantikvarens anbefaling i brev av 04.05.2020.
Det er til og med tegnet inn et areal for friluftsformål rett under heisen!

Årsaken til interessekonflikten er at heisen er lagt til nåværende toppunkt. Ved å fylle opp og flytte toppen av heisen sørover, eller legge den i en mindre oppfylling på haugen sørvest for radiomasta, vil hele heistraseen dreies ut av skogen. Hver meter mot sør vil redde store områder eventyrskog. Dette er enkelt å få til. Som bonus vil man få en brattere utfart fra heistoppen.
Reguleringsplanen må spesifisere at begge heistraseene må følge nåværende skoggrense.

Skiløypa/turveien fra Akebakkeskogen
Skiløypa fra Akebakkeskogen er en nøkkel til enkelt friluftsliv for befolkningen på Grefsen, Grefsenplatået og Disen. Her er det store boligområder, med rekkehusene i Akebakkeskogen og en storstilt fortetting med blokker i Grefsenkollveien.

Ved hjelp av denne skiløypa kan man komme inn i Lillomarka uten bil. Grefsenkollen er bratt. Alternativet er å kjøre bil til Trollvann (buss bare i helgene) eller gå/kjøre 3 kilometer til Kjelsås. Skiløypa er spesielt populær blant barnefamilier. Den er en populær turvei om sommeren og når det er lite snø.

Skiløypa fra Akebakkeskogen blir blokkert av den nye nedfarten i Grefsenkleiva. Her skal slalåmkjørere (dobbelt så mange som i dag, eller flere) krysse skiløypa i konkurransefart. Det er en livsfarlig løsning. Løypa vil derfor bli nedlagt, eller umulig å bruke når kleiva er åpen. Åpningstid i dag: ma-fre 17-21, lø-sø 10-21. Etter utbygging kan denne bli utvidet. Tryvann har åpent 09-21 aller dager.

Den eneste fornuftige løsningen er å lage en bro der turløpere kan passere over den nye nedfarten, omtrent der løypa går i dag. For at brua ikke skal bli for lang og kostbar, har Naturvernforbundet i sitt innspill fra mai 2019 foreslått at bakken ved Tilbringerheisen blir stengt for nedfart. Slike løsninger er ikke en gang kommentert i reguleringsplanen eller andre dokumenter. Kan det skyldes at en slik løsning blir for brysom eller dyr for utbyggeren/Oslo Skisenter?

Det er et stort problem at idrettsseksjonen i Bymiljøetaten ikke tar dette problemet alvorlig. På et informasjonsmøte på Grefsenkollen i 08.05.2019 svarte seksjonssjef Trond Enkerud på direkte spørsmål at etaten gikk inn for «siktbasert krysning». Altså passasje på eget ansvar etter at man har sett seg for.
Dette er fullstendig ansvarsløst, og vitner om mangelfullt faglig skjønn. Bymiljøetaten må overstyres av ansvarlige politikere.

Hvis ikke krysningsproblemet blir løst, vil løypa bli nedlagt. Dette vil være et hardt tilbakeslag for det enkle friluftslivet, og føre til mer bilbasert turtrafikk. Dette er ikke i tråd med de vedtatte formålene for transport, friluftsliv og folkehelse i Oslo.

Reguleringsplanen må legge inn et krav om bru over den nye nedfarten, hvis nedfarten skal bygges. Hele krysningssituasjonen må utredes.


 

Trafikken og trafikkanalysen

Multiconsult har utarbeidet en trafikkanalyse datert 06.08.2020, som ligger under dato 18.08.2020.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020106595&fileid=9184980

Trafikkanalysen er svært mangelfull. Den gir en god oversikt over hvilke problemer som vil oppstå ved en utbygging og økning av kapasiteten i slalåmanlegget. Svakheten er at samtlige beregninger av framtidig trafikkmengde hviler på løse anslag levert av Oslo Skisenters eier Peer Bakke. Her hersker prinsippet «tenk på et tall». Den personen som har fått ære av å tenke ut tallene, har egeninteresse av utfallet.
Bakkes tall er ikke belagt med egen besøksstatistikk eller systematisk telling. De er ikke kvalitetssikret.

I 2006 uttalte Bakke til Aftenposten at Grefsenkleiva og Trollvann kunne nå 160 000 brukere i året, da Tryvann hadde 200 000 brukere. Dette er himmelhøyt over dagens anslag. Uttalelsen kan ikke tillegges særlig vekt, men viser at anslag over brukere må belegges med erfaringstall og kvalifiserte beregninger av anleggets kapasitet. Trafikkanalysen gjør ikke noe av dette.

Bakkes anslag over brukere i dagens situasjon er: 50 brukere en dårlig hverdag, 250 brukere en god hverdag med godt skiføre, 1000 på en god dag i helgene.
Bakke anslår at etter utbygging vil antallet brukere fordobles på alle disse dagene, til
100 en dårlig hverdag, 250 en god hverdag, 2000 en god dag i helga. Disse tallene brukes til å lage tre tilsvarende scenarier: 1. Dårlig hverdag, 2. God hverdag. 3. God dag i helgene.

Tilnærmingen virker systematisk, men tallene for trafikk etter utbygging er ren gjetning, og ikke knyttet til analyse av noen utbyggingsscenarier. Tallene er ikke engang forbundet med informasjonsplanene som er vedlagt. Dette vil være enkelt hvis man bruker departementets veileder.
Trafikkmengden blir en konsekvens av økonomien i framtidig utbygging. Vil en dobling av trafikken kunne finansiere den kostbare utbyggingen, med tilkjøring av 200 000 m3 masser, store interne masseforflytninger, nye heiser og nybygg av all infrastruktur? Hva vil skje ved ytterligere utbygging?
Hvis Oslo Skisenter trenger mer enn fordobling av kundegrunnlaget, faller trafikkanalysen sammen.
Beregningene er eksempler på fiktiv nøyaktighet, bygd på gjetting eller taktisk begrunnete anslag fra en part i saken.


En slik bruk av tall er oppsiktsvekkende, og hører ikke hjemme i en reguleringsprosess.

Trafikkanalysen trekker ikke inn erfaringstall fra andre slalåmanlegg i Osloområdet. Slike tall kunne vært hentet fra: Tryvann (Oslo Vinterpark), Kirkerudbakken, Kolsås eller Jerikobakken på Lindeberg. Et enkelt eksempel som kan sjekkes på nett er dette: Trafikkanalysen går ut fra at Grefsenkleiva opprettholder dagens åpningstider (ma-fre 17-21, lø/sø 10-17). Oslo Vinterpark på Tryvann er åpent ma-fre 09-21, lø/sø 09-17.
Man kan vel vente at åpningstidene forlenges etter en stor og dyr utbygging?

Et mer effektivt anlegg i Grefsenkleiva kan drives med færre ansatte og ha lengre åpningstider med mindre utgifter. Utvidet åpningstide vil skape trafikk i skoletida, og konflikter i nærområdet ved Grefsenkleiva. Slike faktorer er ikke med i analysen.

Trafikkanalysen inneholder ingen begrunnelse for den valgte bilandelen av total trafikk, eller antall brukere i hver bil. En liten endring av disse faktorene (som å øke bilandelen fra 80 til 90% eller redusere antall bruker pr bil fra 2,5 til 2) vil ha stor betydning for trafikktallene.

Det skjeve grunnlagsmaterialet fører til at tallene i trafikkanalysen må avvises som useriøse. Det er heller ikke gjort rede for metoden. Nye beregninger må gjøres med kvalitetssikrete grunnlagstall.

De delene av trafikkanalysen som ikke bygger på Oslo Skisenters løse anslag er nyttige og instruktive. I det følgende skal jeg beskrive dem:

Villparkering ved Grefsenkleiva
Problemene er størst nederst i Grefsenkleiva. Her er det smale villaveier, og økt trafikk til Grefsenkleiva vil uvegerlig føre til stor trafikkøkning, pluss villparkering. Etter utbygging vil det bli færre parkeringsplasser i bunnen av Grefsenkleiva, fordi det skal bygges heishus og brukerfasiliteter.

I tidligere planer (f.eks Oslo 2022) regnet man med å bruke ridesentertomta, der det nå ligger rester etter et pukkverk, til parkering. På denne tomta er det planlagt boliger. De nye boligene skal ha felles innkjøring med alpinsenteret. (Sak 202003584) https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020109818&fileid=9194856
Det ble holdt dialogmøte om innkjøringen 29.06.2020. Saken er ikke løst.

Parkeringsplassen ved Grefsenkleiva brukes også av turgjengere som vil bruke lysløypa. Det blir konkurranse mellom ulike brukergrupper på et overbelastet areal. Denne lysløypa må bli flyttes et stykke østover, og bli klemt mellom slalåmbakken og boligfeltet på ridesentertomta.

Kollektivdekningen nederst i Grefsenkleiva er middels god. Det er mange busser, men litt langt å gå med tunge slalåmski: Holdeplassen Østreheimsveien (buss 33) ligger 450 meter fra alpinbakken. Rute 33 er en rushtidsrute som ikke går midt på dagen, om kvelden og helgene. Holdeplassen Stig ligger 750 meter unna, og dekkes av tre bussruter med høy frekvens. (25, 31 og 33).

Uansett hvor mye heiskapasiteten øker, vil konsekvensen bli stor trafikk av biler i bunnen av Grefsenkleiva. De vil lete etter parkeringsplass i boligveiene etter å ha satt av barna, før de villparkerer i veikanten.

Trafikken til Grefsenkleiva vil konkurrere med trafikken til den populære skiløypa/lysløypa som går fra Stig til Linderudkollen.

Problemet blir forsterket fordi alpinsenteret vil sperre den populære skiløypa fra Akebakkeskogen. Flere turløpere vil bruke bil hit om vinteren.


Trollvann, en bilbasert hovedadkomst
I et alpinsenter med økt kapasitet må Trollvann fungere som hovedadkomst. Trollvann har svak kollektivdekning. Buss 56B går fra Nydalen hvert 30. minutt i helgene. Ellers går det ikke buss til Trollvann. Ruter har ingen planer om å utvide rutetilbudet til Trollvann.

Trafikkanalysens hovedkonklusjon er at det meste av trafikken til Grefsenkleiva/Trollvann vil bli bilbasert. Jo mer av trafikken som ledes til Trollvann, jo større må bilandelen være.
På Trollvann kan dette løses ved å øke parkeringskapasiteten. Det er planlagt at et skogsområde på 2,3 dekar hogges og blir parkeringsplass. Også med en slik utvidelse blir det underdekning av parkeringsplasser på Trollvann hvis brukertallet dobles. Man må regne med parkering langs Grefsenkollveien.

Grefsenkollveien brukes hele året av myke trafikanter, særlig rulleskiløpere og syklister som bruker den til motbakketrening. Den er som regel bar store deler av vinteren. Økt biltrafikk og parkering kan skape farlige situasjoner.

Parkeringsplassen på Grefsenkollen vil ta unna en god del av parkeringen, men den ligger langt unna servicefunksjonene. Det er mange som ikke vil skjønne at man kan stå på ski ned til bunnen av heisen.

I en tabell på trafikkanalysens side 19 skjer det et lite mirakel. I anslaget over antall bilbevegelser (ÅDT) i dag går 50 prosent av biltrafikken til Trollvann (384) og 50 prosent til bunnen av Grefsenkollen (396). Ved fordoblet trafikk etter utbygging ender plutselig 68 prosent (1075) av biltrafikken på Trollvann, mens Grefsenkollen ligger på 500! Det er ingen forklaring på hvordan denne adferdsendringen skjer. Mange av disse bilene vil nok ende i veikantene på Årvoll i stedet.

Hele boligområdet mellom Grefsenkollen og Sinsenkrysset er sperret med bommer. All biltrafikk som skal til Trollvann må gå via Sinsenkrysset.

Trafikantene vil ha et stort opplæringsbehov: Først må de oppdage at de ikke kan parkere ved Grefsenkleiva, så må de kjøre til Trollvann via Sinsenkrysset før de heller ikke finner parkering her, og forhåpentligvis ender på Grefsenkollen.

Et punkt som trafikkanalysen ikke tar opp, er at parkeringsbehovet på Trollvann vil øke fordi langrennsløypa fra Akebakkeskogen blir blokkert om vinteren. Etter utbygging må de som bor på Grefsenplatået/Disen og ønsker å gå på ski i nærskogen kjøre til Kjelsås, Trollvann eller Stig for å komme inn i marka.

Hogst ved Trollvann
For å utvide parkeringsplassen må det hogges 2,3 mål skog som legges under asfalt. Dette er innenfor Markagrensa.
Parkeringsplasser er ikke i tråd med markalovens formål.

I lia vest for Barnebakken, opp mot Grefsenkollen restaurant, vil planene føre til at det felles ganske mye skog for å gi plass til servicebygg. Dette vil svekke inntrykket av at åsen er skogkledd.
Felling av skog ved Trollvann for å bygge servicebygg er ikke i tråd med markalovens formål.

 

Illustrasjonsplaner og terrengarbeider

Dokumentene fra 10.08.2020 inneholder en serie illustrasjonsplaner med detaljerte tegninger over en framtidig situasjon med navn Illustrasjonsplaner O101-O106
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020103514&fileid=9175874

Disse viser et slalåmanlegg som har mindre omfang enn arealet som er regulert til skianlegg i reguleringsplanen. Det er ikke noe i det skriftlige forslaget til reguleringsplan, Reguleringsbestemmelser 20200810 som begrenser en utbygging til å følge illustrasjonsplanene. Planene gir likevel et godt bilde av hvor omfattende et første byggetrinn i Oslo Skisenter kan bli.

Illustrasjonsplanene inneholder beregninger av hvor mye masse som må sprenges ut, flyttes og tilkjøres ved en utbygging. De viser at det dreier seg om omfattende arbeider med store masseforflytninger og store mengder tilkjørte masser. Jeg gjør oppmerksom på at planene ikke på noen måte utnytter utbyggingspotensialet reguleringsplanen åpner for fullt ut.

I Trollvannskleiva skal 27 377 m3 skal graves ut, mest i nedre del av kleiva, mens 29 530 m3 skal fylles opp, særlig i det kuperte, verneverdige terrenget på toppen. Netto tilkjøring til området blir 2 163 m3. Dette vil berøre 28 mål.

I Grefsenkleiva skal det fylles opp enda mer. 10 669 m3 skal graves ut. 201 516 m3 skal fylles på. Dette krever netto tilkjøring av 190 847 m3. Dette vil berøre drøyt 61 mål. Påfyllingen vil skje tre steder:

Øvre del langs heisen (9 mål, netto påfylling 7611 m3)

Midtpartiet av Grefsenkleiva med sletta (21,6 mål, netto påfylling 111 770 m3)

Ny nedfart (30,7 mål, netto påfylling 69 166 m3)

Total påfylling av tilkjørt masse i Grefsenkleiva blir 190 847 m3. Dette er nettotall. Ca 10 000 m3 flyttes internt i Grefsenkleiva.

Samlet tilkjørt masse til begge kleivene blir mer enn 200 000 m3. Det er 20 000 lastebiler a 10 m3.

Masseforflytning i er ikke oppgitt for Familiebakken. Her skal arealet fordobles, fra dagens 17,5 mål til drøyt 35 mål.

Illustrasjonsplanene er ikke bindende for noen. Men de gir et godt bilde av hvilke enorme naturinngrep som er planlagt i utbyggingen av Grefsenkleiva og Trollvannskleiva.

Planene dreier seg ikke om en oppgradering av det eksisterende anlegget, men om et stort anlegg som forutsetter omfattende terrenginngrep.

Hvem skal betale dette? Skal kommunen finansiere en storstilt anleggsutbygging innenfor markagrensa? Hvis utgiftene skal dekkes av publikumsinntekter er Oslo Skisenter avhengig av en voldsom trafikkøkning, med alt dette medfører. Grefsenkollen vil endre karakter fra naturområde med en skibakke til industrielt skianlegg.

Både reguleringsplanen og en seriøs trafikkanalyse må bygge på anslag over hvor stor trafikk et så kostbart arbeid trenger for å bære seg økonomisk.


Det er ikke angitt hvor stort areal en fullstendig utvidelse av slalåmanlegget vil båndlegge. I dag er det i følge sakspapirene opparbeidet et areal på 77,7 mål. Det blir snølagt et areal på 69,3 mål. I rapporten om avrenning står det angitt at to utbyggingsalternativer vil snølegge henholdsvis 90,4 og 99,4 mål. Vi kan altså regne med at utbygging etter illustrasjonsplanene vil dekke et areal på minimum 100 mål. Alt utbygd areal blir ikke snølagt. https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366 s 18.

Illustrasjonsplanene dekker ikke hele arealet som er regulert til skianlegg. Illustrasjonsplanene kan regnes som skisser av et første byggetrinn.

Når reguleringsplanen er vedtatt vil dette åpne for å bygge ut hele arealet som er avsatt til skianlegg over tid.

Det er i reguleringsplanen avveiningen mellom ulike interesser skal foregå. Det er den som setter rammene for anlegget nå og i framtida.






 

Trollvann, snø og klima

Det er avsatt mange sider til å drøfte vann og avrenning i dokumentet Detaljregulering med konsekvensutredning for Grefsen- og Trollvannskleiva alpinanlegg. Her står det mye om avrenning, men påfallende lite om hvor vannet skal komme fra.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366
Denne konsekvensutredningen dreier seg bare om avrenning. Den er ikke en full konsekvensutredning av hele anlegget. Hele anlegget må konsekvensutredes, også i forhold til miljø og friluftsliv, før en reguleringsplan kan godkjennes.
Vannet til kunstsnøproduksjonen må hentes fra Trollvann. Trollvann er i dag sterkt belastet. Vannstanden synker med mellom 1 og 2 meter hver vinter når det produseres kunstsnø. Trollvann har svært lite nedbørsfelt, og lekker til en drikkevannstunell under vannet. Det finnes en avtale om at man kan fylle opp Trollvann med drikkevann fra Maridalsvannet. Problemet er bare at skisenteret må betale for drikkevannet, og det blir derfor ikke gjort. Når Trollvann er nedtappet rundt juletider, blir det liggende slik helt til våren smelter vannet i slalåmbakken.

Trollvann er overgjødslet i dag, på grunn av avrenning fra leira som er fylt på i slalåmbakken. Det fører til at vannet er grumsete og lite appetittlig, men det er ikke farlig.

Trollvann er i dag maksimalt utnyttet. Det er ikke mulig å ta ut mer vann uten at det får store konsekvenser for økologien i vannet.

Oslo Skisenter har montert en propell under vannet for å få det varme bunnvannet til overflaten, slik at det blir kaldere og lettere å lage snø av. Det har ført til at isen på Trollvann er usikker, og vannet er spolert som skøytebane. Dette går ut over de mange andre brukerne av Trollvann. Området er et populært utfartsområde for lokalbefolkning, skoleklasser og barnehager.

I det nevnte dokumentet har Oslo Skisenter anslått at snølagt areal skal øke fra 69,3 mål til 90,4 mål (alt.1) og 99,4 mål (alt 2). Hva disse alternativene går ut på er ikke forklart. Dette betyr at arealene øker med henholdsvis 30 og 43 prosent. https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?jno=2020100420&fileid=9166366

I rapporten står det at man kan minske tykkelsen på snølaget, som nå angis til 1 meter, til 50 cm fordi underlaget blir jevnere. Dette stemmer ikke. Snølaget har aldri vært gjennomsnittlig 1 meter i disse kleivene. Det har alltid ligget nærmere 50 cm. Disse misvisende tallene er brukt som grunnlag for en konsekvensutredning (!).
Undertegnede har gått daglige turer i området i 27 år, og kjenner stedet og praksisen godt. Underlaget er ganske jevnt fra før. Det er få cm å vinne på å jevne det ut. Deler av snøproduksjonen går med til å bygge kuler og hopp i Familieløypa. Familieløypa skal utvides til minst dobbel bredde, med flere kuler og hopp.

Anslagene over snøbehovet kan ikke regnes som annet enn et dårlig forsøk på å kamuflere at en første utbygging vil ta 30-40 prosent mer vann fra Trollvann. Videre utbygging eller varmere klima vil kreve enda mer vann.
Utvidet kapasitet i Trollvann/Grefsenkleiva vil føre til at vannbehovet øker proporsjonalt med opparbeidet areal. Dette vil ikke Trollvann tåle.
Det står ikke noe om minimumsvannstand i Trollvann i reguleringsplanen. Det må inn i planen
.

Både snøproduksjonen og heisdriften er energikrevende.
I tillegg kommer selvfølgelig diesel til preppemaskinene. I våre miljøorienterte tider hadde vært nyttig med et energiregnskap for anlegget.

Kulturdepartementets veiviser påpeker at man må gjøre klimaberegninger før man anlegger alpinanlegg. Det er ikke gjort, selv om anlegget er i faresonen klimamessig.

Erfaringene fra siste tiår viser at Grefsenkollen har en marginal beliggenhet som alpinbakke. Sesongen 2018/2019 var svært kort. Sesongen 2019/2020 var ikke Grefsenkleiva snølagt i det hele tatt. Oslo Skisenter prøvde, men også kunstsnøen smeltet bort. Bare den nordvendte Barnebakken i Trollvannskleiva var i drift. Det holdt så vidt til skikursene der. Den isete bakken ble vedlikeholdt ved hjelp av store mengder salt. Saltet endte i Trollvann.

Klimaprofilen for Oslo og Akershus beregner at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 4,5 grader om vinteren fra 2000 til 2100. Vi er nå 20 år ute i denne kurven. Temeraturøkningen vil gjøre det umulig å drive slalåmbakke i Grefsenkleiva uten storstilt bruk av kunstsnø i framtida. Kuldeperiodene vil bli færre og kortere, så også kunstsnøproduksjon blir vanskelig. Sesongene 2018/2019 og 2019/2020 vil bli normalen. Hvis Oslo Skisenter klarer å lage nok kunstsnø, må den kjøles ned med salt for ikke å gå i oppløsning.
https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus/_attachment/12036?_ts=15d9d3c7ba3
Årstemperatur
 

Oppsummering

En reguleringsplan skal være en avveining mellom utbyggingsinteressene og andre interesser. I denne saken står striden mellom det enkle friluftslivet, som dyrkes av skoler, barnehager, strøkets innbyggere og Oslos befolkning hele året, og en høyteknologisk og kostbar utbygging som tilgodeser en enkelt brukergruppe.

Reguleringsplanen legger opp til en stor utbygging på det enkle friluftslivets bekostning.
Slalåmanlegget isolerer vanlige turgåere fra området om vinteren ved å etablere en barriere nedover åsen fra topp til bunn.
Grefsenkollen endrer karakter, fra å være et friområde dekket av skog, til å bli et anleggsområde som er i bruk noen få måneder eller uker av året.

Et alpinanlegg under 300 meters høyde brukes maksimalt tre måneder i året. Med vår tids klimaendringer kan det hende det ikke brukes i det hele tatt.

Det utkastet til reguleringsplan som er lagt fram høsten 2020, er ingen avveining mellom ulike brukergrupper. Den har preg av å være en utbyggingsplan på Oslo Skisenters premisser, bygd på grunnlagsmateriale levert av Oslo Skisenter. Begrunnelsen for arealbruken er fraværende, og tallene som anvendes er ren gjetning.

Det er derfor nødvendig å avvise det nåværende forslaget til reguleringsplan, og stille disse kravene til en ny plan:

1. Reguleringsplanen må revideres slik at den blir en reell avveining mellom slalåmbakkene og de øvrige friluftsinteressene.
2. Hvis Grefsenkleiva/Trollvann skal bygges ut, må anlegget bygges ut innenfor de arealene anlegget har i dag. Arealbruken kan ikke øke vesentlig. Skoggrensene må ikke brytes, særlig i nord og øst. Skiheisene i Grefsenkleiva og Trollvann må følge nåværende skoggrense.
3. Det må utarbeides en trafikkanalyse som bygger på et reelt anslag over antall brukere for ulike utbyggingsalternativer.
4. Hvis det bygges nedfart helt ned i Grefsenkleiva må det bygges bro til skiløypa fra Akebakkeskogen.
5. Det må settes klare begrensninger for hvor lav vannstand man kan tillate i Trollvann.

Resultatet blir da et begrenset lokalt anlegg noenlunde innenfor rammene til dagens anlegg. Det vil komme ungdom i lokalmiljøet til gode som i dag. Anlegget kan gjerne oppgraderes med nye heiser.
Et slikt kompromiss vil ta hensyn til alle brukergrupper, også slalåmkjørere.


Dette kompromisset er svært likt den alternative planen Naturvernforbundet Oslo og Akershus sendte inn i mai 2019, som ligger på dato 21.05.2019.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/docdet.asp?jnr=2019069056&sti=fromResult&caseno=201802070

Det er altså ikke riktig at verneinteressene er mot alt. Kravet er en reell avveining mellom slalåmutbygging og annet friluftsliv.


 

Hva med å droppe hele prosjektet?

Klimaendringene klarer ikke lokalpolitikere å gjøre noe med.

Klimaendringene vil gjøre det stadig vanskeligere å drive et slalåmanlegg som går fra 375 til 215 meter over havet, med en hovednedfart vendt mot sørøst.

Det lureste er kanskje å la dagens heiser kjøre til de er nedslitt, og legge ned Grefsenkleiva når heisen stopper.

De nordvendte barnebakkene i Trollvannskleiva kan vi beholde.

Reguleringsplanen for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva oktober 2020