Journalistikk, verdier og menneskerettigheter
Hva betyr menneskerettighetene for journalistikken? Hvordan bruke dem i nyhetsarbeidet? Hva vil det si for dagens journalister å ha en verdimessig forankring i menneskerettighetene?Dette er spørsmål vi diskuterer i denne boka, som jeg har skrevet sammen med Audgunn Oltedal.
Last ned innholdsfortegnelse som pdf her.
Boka er skrevet som pensumbok til journalistutdanningen. Boka er pensum ved kurset «Journalistikk og samfunn» i journalistikkutdanningen ved OsloMet. Den som ser etter i kapitlene, vil se at boka inneholder stoff som kan brukes i andre fagretninger, og er viktig for alle som er interessert i politikk og utviklingen av den offentlige debatten. Mange vil derfor ha utbytte av å lese den.
Hvorfor verdier?
Vi oppfordrer til en mer åpen diskusjon om journalistikkens verdigrunnlag. Det er en myte at journalistikk kan være nøytral og «objektiv». Samtidig er ingen grunn til å lengte tilbake til partipressen. Det er på tide at både den enkelte journalist og norske redaksjoner diskuterer sitt verdigrunnlag, og hvordan det skal synliggjøres og nyttiggjøres i det redaksjonelle arbeidet. Det er nemlig ikke slik at personlig engasjement nødvendigvis fører til skjeve framstillinger, så lenge man respekterer verdier som saklighet og redelighet. Ofte er det personlige engasjementet en forutsetning for å skape engasjerende journalistikk, og trenge inn i kompliserte fagområder. For redaksjonene som helhet er det også viktig å avklare sine verdistandpunkter. Verdistandpunkter er et redaksjonelt ansvar. Budskapet i det som produseres kan ikke variere ut fra hvilken medarbeider som er på vakt.Verdistandpunkter opphever ikke krav til kildekritikk, balanse i kildevalg, og saklighet i analyse og framstillingsform. Boka inneholder et eget kapittel med kritisk drøfting av det mangetydige, uklare objektivitetsidealet, som vi foreslår erstattet med de håndterbare normene saklighet, kunnskap, balanse, uavhengighet og redelighet.
En diskusjon om dette vil nødvendigvis bli konfliktfylt. Vi mener at en viss konflikt om dette er av det gode, så lenge den er saklig. Den vil få fram skjulte prioriteringer i redaksjonene, avklare redaksjonenes felles grunnlag, og klargjøre hvilken rolle den enkelte journalistens overbevisning eller særinteresser skal spille i det redaksjonelle arbeidet. Vi gir ingen klare svar i boka. De må den enkelte redaksjonen komme fram til.
Hvorfor menneskerettigheter?
Diskusjonen om verdier knytter vi til menneskerettighetene. Det er flere grunner til det.Den første grunnen er at menneskerettighetene er skrevet tungt inn i norsk lovverk, helt siden menneskerettsloven ble innført i 1999. Da fikk menneskerettighetene forrang over norsk lov. I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Grunnloven.
Journalister må derfor vite hva menneskerettigheter er, hvordan det norske og internasjonale menneskerettighetssystemet virker, hva som er konsekvensene av norsk ratifisering av menneskerettighetskonvensjonene, og kjenne menneskerettighetenes plass i lovverket.
Den andre grunnen er praktisk: menneskerettighetsarbeidet har skapt et stort overvåkingssystem, som styres av FN. Det vurderer den politiske og sosiale situasjonen i nesten hele verden med jevne mellomrom. Også Norge overvåkes. Dette gir et rikt kildetilfang for politisk journalistikk. Det brukes altfor lite av norske journalister.
Den tredje grunnen er at menneskerettighetene beskriver en minimumsstandard for hvordan den enkelte kan leve et verdig liv i et demokratisk samfunn. Dette er verdier de aller fleste mennesker i Norge er enige i. Menneskerettighetene kan derfor gi et godt utgangspunkt for diskusjonen om verdier i journalistiske redaksjoner. Ved å ta utgangspunkt i menneskerettighetene kan man også unngå å binde slike diskusjoner til tradisjonelle politiske ideologier, som gjerne får dem til å stoppe opp.
Den fjerde grunnen er at arbeidet for menneskerettigheter har ført til en stor, prinsipiell diskusjon om forholdet mellom menneskeverd, jus og politikk. Denne diskusjonen finner man i både juridiske, filosofiske og statsvitenskapelige miljøer. Det vil være en stor fordel for journalister om de setter seg inn i deler av denne debatten, og lærer av den. Den prinsipielle debatten vil styrke den journalistiske selvrefleksjonen.
Boka er både teoretisk og praktisk. Egne kapitler diskuterer sentrale temaer som menneskerettighetenes filosofi og historie, pressefrihet og ytringsfrihet. I tillegg er en stor del av boka viet hvordan journalister kan benytte seg av menneskerettighetssystemet til å finne informasjon, og til å analysere politiske og moralske konflikter. Slik virker den også som en veiviser.
Et sentralt budskap i boka er at journalister er helt avhengige av menneskerettighetene. Menneskeretten ytringsfrihet er en nødvendig forutsetning for fri journalistikk. Stadig flere journalister mister livet fordi de utøver sitt yrke, og de er avhengige av den beskyttelsen menneskerettighetene kan gi dem.
Kapitlene er skrevet vekselvis på nynorsk og bokmål. Det er altså lett å se hvem som har stått for hovedarbeidet med hvert kapittel. Men vi har diskutert alle kapitler grundig, og justert og endret teksten etter råd fra hverandre. Begge forfatterne står derfor ansvarlig for hele boka.
Informasjon om boka
Forlag: Universitetsforlaget.
Gå til forlagets presentasjon av boka her.
Sider: 184
Språk: Bokmål
ISBN: 9788215031965
Utgivelsesdato: 14.06.2019
Bokgruppe: 224