ARILDS TID
er min hovedoppgave i nordisk litteratur, skrevet i 1983. Den er en analyse av Arild Nyquists barndomsskildringer, med hovedvekt på debutboka "Ringer i et sommervann".Jeg valgte å skrive om Arild Nyquist av flere grunner. En av dem var at han var en slags heimstaddikter fra Oslos vestlige villaområder, der jeg vokste opp. Han var fra Røa, jeg fra Bestum.
Viktigere var det nok at han skrev noen fantastiske tekster i Dagbladet tidlig på 1970-tallet, blant annet den vidunderlige teksten Den store Ålen. Den handler om en gutt som fisker en kjempeål i Bestumkilen. Der hadde jeg også fisket mye i min barndom, men aldri fått noen ål.
Var det ikke heimstaddikting jeg sa?
Ikke tradisjonell heimstaddikting dette, nei. Arild Nyquist var en poetisk humorist. Ironien hans var en tynn hinne over en avgrunn. Den avgrunnen beskrev han siden i romanen Ungdom.
For å forstå hva som gjemte seg i disse tilsynelatende enkle tekstene måtte jeg sette meg grundig inn i ironiens mysterier.
Oppgaven åpner med en innføring i ironiteori, som jeg forsøkte å gjøre så klar og lettlest som mulig.
Les den! Gjerne resten og.
Vi har alltid godt av en dose Arild Nyquist.
Jeg har lagt ut hele teksten, som en scannet versjon av den maskinskrevne oppgaven. De som er spesielt interessert kan finne et fysisk eksemplar på Universitetsbiblioteket.
