2003 Oppmerksomhetsmarkedet
I festskriftet til Odd Raaum skrev jeg en artikkel om oppmerksomhet som vare. Den tok utgangspunkt i det velkjente munnhellet om at hvis noe er gratis, er du produktet.Dette var velkjent i den kommersielle TV-verdenen, men det var ikke like populært å minne om det i pressen. Norsk presse har som kjent holdt seg med selvbildet at de er en slags allmennyttig institusjon. Samtidig er alle andre enn NRK kommersielle bedrifter.
Alle medier forholder seg til flere markeder samtidig. De to viktigste er publikumsmarkedet, som kjøper produktene, og annonsemarkedet, som kjøper publikums oppmerksomhet av mediet. Når tjenesten er gratis, lever mediet bare av å selge publikum til annonsører.
Før Internett ødela abonnementsavisenes gode økonomi, betalte abonnentene bare kostnaden til trykking og distribusjon. Journalistikken var altså en gratis tjeneste. Dermed var analysen av oppmerksomhetsmarkedet relevant også for dem.
I den digitale distribusjonens epoke, som vi er langt inne i nå, har annonsemarkedet kollapset. Nettavisene satser på brukerbetaling, men den inntekten er veldig liten i forhold til de gamle annonseinntektene. Det er bakgrunnen for at så mange journalister er oppsagt, og at avisene er slått sammen i store konsern der alle kan legge ut det de vil av konsernets stoff. En slags fellesavis.
Men nå er vi langt inne i samtida.(2020). Les artikkelen. Den er fra steinalderen, i 2003, og de kunne tenke den gangen også!
Last ned pdf
Les anmeldelsen nedenfor