Mediemyter om objektivitet
MEDIEKRITIKK. Journalistene markedsfører myter om sin egen objektivitet for å skjule sine verdivalg.
MAGNE LINDHOLM,
høyskolelektor, journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo
Først publisert: 11.04.08 | Oppdatert: 11.04.08 kl. 13:43
Nøytralitet og objektivitet.
Kan en journalist være objektiv? Ja, mener sjefredaktør Pål Bjerketvedt i Norsk Telegrambyrå (NTB). Nylig skrev han i Aftenposten at "nøytralitet og objektivitet er viktige verdier i våre publisistiske tradisjoner."I dag er det bred enighet i de fleste fagmiljøer om at språklig formidling alltid innebærer en form for tolkning. Dette gjør objektivitet umulig. Likevel hevder lederen for en av Norges viktigste mediebedrifter det motsatte.
Bjerketvedts myte
. Journalister flest er svært opptatt av at enkeltopplysninger skal være korrekte. Det må de selvfølgelig være. Men når Bjerketvedt kaller dette objektivitet og nøytralitet, dyrker han en myte.Objektivitetsmyten gir journalistene en selvforståelse som plasserer dem på linje med naturforskere. Dessverre er journalistenes metoder for dårlige til dette. De redegjør ikke for hvordan de har samlet inn sine data. De beskriver sjelden hvilke premisser som ligger til grunn for analysene.
Den journalistiske fremstillingsformen er også påfallende fattig på faktiske opplysninger. Selv den mest seriøse eliteavis formidler sine harde fakta som et ledd i en lang, vurderende føljetong. Som for eksempel kan dreie seg om krigen i Irak er vellykket.
Verdier i alle ledd.
Bjerketvedts uttalelse kan få en til å tro at nyhetsartikler blir laget uten verdivalg. Men verdier trekkes inn i alle ledd: Når en hendelse vurderes som nyhetsverdig, når journalisten lager saken, og når den presenteres i avisen, fjernsyn eller på nett.Objektivitetsmyten kan vanskelig tolkes som annet enn et forsøk på å skjule disse verdivalgene. Det gir merkverdige utslag. Et eksempel er journalistikkens atomiserte sannhetsbegrep. Selv i tabloidavisene insisterer man på at den minste konkrete detalj skal være korrekt. Historien som helhet kan være så sprø den bare vil.
Noen vil si at journalistiske dyder som saklighet, kunnskap og balanse er det samme som objektivitet. Det er ikke tilfelle. Det er fullt mulig å praktisere saklighet, kunnskap og balanse samtidig som man redegjør for sine verdivalg. Det er riktignok mer krevende, men resultatet blir mer redelig.
Må det være slik? Man kan jo snu på flisa, og påpeke at journalisters viktigste profesjonelle egenskap nettopp er å bruke sitt verdibaserte skjønn til å ordne og fortolke verden for leserne. Slik fortolkningsvirksomhet er faktisk journalistenes viktigste produkt.
Strategisk og økonomisk
. Når journalistene i stedet velger å markedsføre myter om seg selv, er det strategisk og økonomisk motivert. Under dekke av myten om egen objektivitet kan journalistene gå inn i de mest betente konflikter, uten at de stridendes standpunkter kleber til dem selv. Det gjelder selv om de i praksis tjener den ene part. Ikke minst kan de selge sine tjenester til målgrupper som er innbyrdes uenige. Det er som kjent NTBs markedsfilosofi. Nyhetsbyrået selger journalistisk halvfabrikata til alle medier. Da gjelder det å insistere på egen nøytralitet, og overlate til kundene å fargelegge stoffet.Mange journalister ønsker å tilhøre sannhetens armé. Hvorfor har de ikke sanert objektivitetsmyten for lenge siden, slik at de redegjør åpent for sine verdivalg? En årsak er at mediene er velorganisert industrivirksomhet. Firmaets interesser veier tyngre enn den enkelte journalistens ønsker.
Svekkes som annonseorganer.
Medier som markerer sine verdier åpent svekkes som annonseorganer. Det passer dårlig i mediekonsernenes strategi. Journalistene har også oppnådd store privilegier i ly av sin påtatte nøytralitet. Står de åpent frem som aktører, må de forlate den orakeltronen de har erobret i løpet av de siste tiårene.Derfor er det lite sannsynlig at journalistene vil sanere sin kjære objektivitetsmyte med det første. Det gjør det ikke mindre viktig å kritisere den.