Dollie og Norsk Hydro

Magne Lindholms hjemmeside

1989.06.20 Dolliesponsing



Kommentar Notabene NRK P2 20. 6. 1989

Dolliesponsing
Når popduoen Dollie får fire og en halv million i sponsorstøtte fra norsk Hydro har det med følelser å gjøre. For eksempel en ubehagelig følelse av at Norsk Hydro er noen gufne greier som vi helst skulle bli kvitt. Det er en ny følelse, som miljøstiftelsen Bellona har skapt med noen spadestikk på Herøya. Statens Forurensningstilsyn har fulgt opp og målt dioxinutslipp til allmenn forferdelse..

Slik har Norsk Hydro kommet i en svært uvant situasjon: Helt fra Birkeland og Eydes tid har bedriften vært en nasjonal stolthet. Og den har ikke bare produsert kunstgjødsel. Nei, det var selve framtida som veltet ut av piper og rørledninger..

Nå er den samme industrien plutselig blitt den store trusselen mot framtida. Og fler og fler svelger et lite "huff" når navnet Hydro dukker opp..

Dette lille uhørlige huffet er livsfarlig for en storbedrift. Den er avhengig av velvilje, fra kunder og beslutningstakere på alle plan i samfunnet. Og Norsk Hydro går til motangrep. Først kom en miljørapport om dem selv, som bedriften sprer i 100 000 eksemplarer. Så sponser de to mediayndlinger som har alt det som mangler hos ingeniørene i det aluminiumsgrå bygget på Drammensveien. Dollie er to unge, vakre kvinner med bein i nesa. De er dyktige musikere som står foran en suksess. De kombinerer glamour, kultur og vår tids nye, aktive kvinnerolle...

Hvis de slår igjennom skaper de utelukkende gode følelser i store folkegrupper. Og slik blir Dollie den perfekte motgift mot den lille gufne bismaken dioxinen har gitt det engang så stolte Hydro-navnet..

Nå er det en følelse som er verre enn den lille gufne, og det er å ha ingen følelser i det hele tatt. Internasjonalt er Hydro for lite kjent til å ha den nødvendige gjennomslagskraften i finans- og børskretser. Det er kanskje her Dollie-avtalen skal gjøre sin største virkning. Hvis informasjonssjef Odd Guldberg kan få verdens børsmeklere til å tenke på Benedicte Adrian når de ser Hydro-navnet på aksjeoversikten, har han gjort en god jobb for sin arbeidsgiver..

Det vi er vitne til er ikke noen veldedighet, eller noe tegn på at norsk næringsliv har blitt spesielt kulturvennlig. Det er en helt kurant byttehandel, der begge parter kan se ut til å gå ut med gevinst. Men det er verd å merke seg at Dollie ikke fikk noen sponsorstøtte før de hadde slitt med prosjektet sitt på egen hånd i årevis. For kultursponsorene bygger ikke noe opp fra grunnen. Deres fremste mål er å bli sett offentlig sammen med vinnerne. Derfor kommer de ikke ruslende med sjekkheftet før grovarbeidet er gjort, og suksessen er innen rekkevidde.