2014.10.15 Sykkelveiutopien
Klassekampen " I Dag" 15.10. 2014Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen syns han får lite igjen for millionene som går til sykkelveier. Mannen har sett noe viktig. Selv om millionene er få, er resultatene knapt merkbare for oss som sykler. Solvik-Olsen er vokst opp på en bensinstasjon, så han trenger noen gode råd for å forstå syklistenes problemer.
Første råd er å åpne Statens Vegvesens offisielle oppskriftsbok Sykkelhåndboka. Der vil han finne detaljerte beskrivelser av hvordan man kan bygge gode sykkelveier. Planene er utmerket. Dessverre vil det aldri bli bygd mange slike veier.
Råd nummer to er å prøve å forstå hvorfor. Sykkelpolitikk er en strid om areal. Syklistenes viktigste problem her i landet er at de ikke har noen egen plass i trafikken. I kjørebanen trues de på livet av bilistene. På fortauet de slåss de med fotgjengerne. Å sykle i Norge er å krangle.
Løsningen er selvfølgelig å gi syklistene egne traseer. I følge Sykkelhåndboka skal de være en egen sykkelvei, eller et sykkelfelt mellom bilene og fortauet. Dessverre er det ikke plass til mange slike sykkelfelt i byene. De som fins stopper plutselig ved bussholdeplasser, kryss og rundkjøringer. Noen er så smale at de lokker syklister i døden.
Egne sykkelveier er dyre, og strålende for pendlere som skal langt. Men den vanlige syklisten skal på kryss og tvers i byen. Her kommer råd nummer tre: Besøk et land som har løst hverdagssyklistenes problemer, og herm etter dem. For eksempel Tyskland. I Hamburg og Berlin er syklistene plassert trygt på fortauet, i god avstand fra bilene. Der har man skjønt at biler er farlige.
På fortauet er det merket et rødt felt. Sykkelfeltet er ikke så veldig bredt, men det fins overalt. Derfor sprer syklistene seg over hele byen. Fotgjengerne går gjerne på den røde stripa, men siden alle vet at den er syklistenes territorium, flytter de seg når de hører en sykkelbjelle. Det blir ingen krangel. I den norske Sykkelhåndboka står det ikke et ord om hvordan man skiller gående fra syklende. Det er ren amatørisme.
Merkete sykkelfelt på fortau er en praktisk, enkel og billig løsning, som får utrolig mange til å sykle. Fordi det er trygt. Det siste rådet til Solvik-Olsen er derfor å skrive om Sykkelhåndboka, og skrinlegge utopien om et eget nett av rådyre sykkelveier. I stedet bør han få hverdagssyklistene opp på fortauet.