2014.12.09 Dårlig sosiologi
Klassekampen “I dag” 09.12,2014Ideologiene er for lengst stått opp fra de døde, men har mistet mye av sin gamle glans. I dag er det få som begrunner politiske forslag med sitater fra Karl Marx eller Edmund Burke. Forslag fra vår tids politikere låter mer som oppsummeringen i en sosiologisk rapport.
En grunn til at det er slik, er sosialdemokratiets suksess. Alle venter at velferdsstaten stepper inn når livet blir vanskelig. Reformer skal foregå langsomt, og som regel får de en teknokratisk begrunnelse. Dette har endret den politiske retorikken. Selv de mest kontroversielle endringsforslagene blir begrunnet med noe alle er enig i, som at de tjener velferdsstaten. Erna Solberg er dronningen av status quo, når hun forsikrer at kuttet i formuesskatten slett ikke er en gave til de rike. Det skal sikre inntektsgrunnlaget for framtidig velferd. Et sånt resultat forutsetter at det eksisterer en spesiell sosial mekanisme, som får de rike til å investere formuen i forskning og ikke i eget forbruk.
Problemet er at ingen vet om en slik mekanisme eksisterer. De blåblå framstiller det likevel som om den er et vitenskapelig faktum.
Avstanden mellom ideologi og sosiologi har aldri vært særlig stor. De store ideologiene, marxismen, liberalismen og konservatismen, er store tankebygninger bygd opp av påstander om hvordan samfunnet virker. Dypest sett er disse ideologiene skrudd sammen av sosiologiske teorier. Derfor holder sosiologene og ideologene seg med mange av de samme filosofiske forfedrene.
Forskjellen ligger i måten de to tradisjonene forholder seg til teoriene. De store ideologiene prøver dem ikke ut. I stedet opptrer de som verdslige religioner, med dogmatikk, ritualer og magiske formularer. Sosiologene har derimot pålagt seg å bryte teorien mot empiriske data. Resultatet har blitt en evig debatt om hvordan vi skal forstå samfunnet på best mulig måte. Den har ikke skapt noen fast grunn å styre etter. Men siden fagdebatten blir ført på en langt mer systematisk måte enn den politiske debatten, er den langt mer etterrettelig.
Det er slett ikke dumt at politikerne låner sosiologenes språk når de gjør sine ideologiske markeringer. Det hadde vært enda bedre om de lærte av litt av fagdiskusjonen også, slik at de ikke framstiller ubekreftete teorier som gitte fakta. Ellers blir politikken bare dårlig sosiologi.