2013.11.19 Samfunnslærebudsjettet
Klassekampen " I dag" 19.11.2013Norsk politikk er bakvendte greier. Da den blåblå regjeringa la fram det første statsbudsjettet sitt, kom den politiske debatten som skulle ha kommet under valgkampen. Men da var valget over.
Når noe har gått galt, er det likevel ikke for seint å lære. Derfor kan man se på statsbudsjettet som lærestykke. Det virker som om provokasjonene fra Fremskrittspartiet har fungert som kontrastvæske, slik at strukturene i den norske samfunnet trer fram. Plutselig er avisene fulle av artikler som forteller om det kompliserte samspillet mellom velferd og arbeidsliv i privat og offentlig sektor. Diskusjonen om statsbudsjettet er rene samfunnslæra.
Omtrent 60 prosent av det norske nasjonalproduktet går gjennom offentlige budsjetter. Det betyr likevel ikke at statsapparatet er forvokst. Bare 20 prosent av budsjettet går til byråkratene. Resten er overføringer.
Fire av fem skattekroner havner hos noen som trenger dem. De mottar ikke milde gaver. De får penger fordi de gjør noe nyttig, eller fordi de er godt organisert. De har sekretariater som skal passe på at pengestrømmen ikke stopper opp.
Når staten skal ”spare” våkner organisasjonene og slår alarm. Dermed får massemediene plutselig annet å gjøre enn å skrive om moter og livsstil. I flere uker har de vært nødt til å skrive om det statsviterne kaller den korporative kanalen, det store nettverket som vokser fram der statsapparatet, sivilsamfunnet og markedet overlapper hverandre. Det er aktiviteten i denne sonen som driver Norge. Den er grunnstammen i den norske samfunnsmodellen. Her utveksles tankene, her fremmes interessene, og her strømmer pengene.
Fremskrittspartiets økonomiske program går ut på å hogge over grunnstammen, og erstatte den med markedsmekanismen. Hva Høyre vil er uklart. Hittil har partiet bare levert tomme fraser.
For de blåblå må budsjettarbeidet ha fortonet seg som rene voksenopplæringsprogrammet. Det er ikke rart enkelte har gått på gangen for å furte.
En av grunnene til at de rødgrønne tapte valget, er at de aldri klarte å forklare velgerne hvordan det norske systemet fungerer. Antakelig har de heller ikke skjønt det selv. Sånn går det når man bare pumper olje, som i Arbeiderpartiet, eller moraliserer, som i SV. Den som ikke kan analysere må la eksemplene tale. For eksempel ved å studere statsbudsjettet.