2013.04.12 Personlighetspolitikk
Klassekampen "I dag" 12.04. 2013
Journalistikk er flyktig, selv i bokform. En uke har gått, og de fleste har glemt ståheien rundt boka om oljeminister Ola Borten Moe.
Litt repetisjon: VGs debattredaktør skrev en kritisk bok om den storkjefta oljeministeren som vil tappe norske energiressurser for å skaffe eksportinntekter for å subsidiere et stadig mer mekanisert landbruk sånn at norske bønder overlever selv om det bare er traktorimportørene som blir rike.
Nå var det ikke akkurat dette som ble diskutert. En samstemt presse valgte i stedet å konsentrere seg om Borten Moes personlige egenskaper. Han vil nemlig ha makt. Som om det skulle være galt av en politiker.
Dette berører grunnlaget vi har for å ha tillit til våre tillitsvalgte. Folkets representanter har vide fullmakter, og vi har alle rett til å vite sånn noenlunde hva de kommer til å finne på. Noe må binde dem. Det tradisjonelle båndet har vært ideologiske forpliktelser, som blir forvaltet av partiene. I dag er ideologiene vannet ut, og de individuelle forskjellene mellom politikerne har vandret inn som erstatning. Det som skiller politikerne er personligheten.
Personligheten er det sekulære samfunnets variant av sjelen. En gang var sjelen noe man la fram for gudene i det skjulte, mens man ventet på dommen. I dag må politikerne åpenbare glimt av sine personlige egenskaper i mediene, mens de venter på velgernes dom. Bare den som har en ren og tillitvekkende personlighet slipper gjennom parlamentets port.
Denne stadige eksponeringen av personligheten påvirker hele den politiske diskusjonen i samfunnet. Meningsutvekslinger om konkrete tiltak blir skjøvet i bakgrunnen. Utspillspolitikken får en ny dimensjon. Utspill dreier seg ikke lenger om sak. De blir påskudd for å eksponere fordelaktige sider ved politikernes unike karakter. Partiprogrammene blir uten betydning, mens pressen deler ut karakterer til ministre og partiledere.
Resultatet er en kombinasjon av moralisme og strategisk tenkning. Prinsipper blir ikke lenger forstått som prinsipper, men som tegn på sjelelige egenskaper. Sosial rettferdighet byttes ut med personlig moral. Massemedienes trollspeil repeterer: Gir du inntrykk av å være troverdig?
Det interessante er ikke Borten Moes personlighet, men at personligheten er blitt det mest interessante ved Borten Moe.