2013.09.12 Fjollenes kamp | Magne Lindholms hjemmeside

Magne Lindholms hjemmeside

2013.09.12 Fjollenes kamp

Klassekampen "I dag" 12.09.2013

Det beste ved at valget er over, er at valgkampen også er slutt.

Valgkamp i Norge er en underlig affære. Alle partier er enige om at noen emner er for viktige til å bli diskutert i valgkampen. For eksempel utenrikspolitikk og forsvar. EØS og EU må for all del ikke nevnes. På sett og vis er det en logikk i dette, siden resten av verden knapt eksisterer under norske valgkamper. I den økonomiske politikken i heimen slåss politikerne om prosenter av statsbudsjettet. Som formueskatten eller dokumentavgiften. Man unngår å snakke om vårt flate, avgiftsbaserte skattesystem, som rammer alle med dårlig råd. Eller rentefradraget, som har gjort boligmarkedet til et pyramidespill som setter unge mennesker i bunnløs gjeld. Oljeutvinningen går uforstyrret, og utslippspolitikken med den. Distriktspolitikk og landbrukspolitikk blir redusert til en vits om ost. De faglige rettighetene ligger i mørke.

Den som leter etter vesentlige temaer i valgkampen må lytte til ropene fra små fløypartier, pressgrupper og enkeltpolitikere. Selv Fremskrittspartiets rop om lavere skatt og bredere motorveier er et lyspunkt, for det handler om ting det er verd å være uenige om. Men alle slike tilløp blir effektivt slått ned i valgkampen. Innholdsløse slagord om at alle skal med på nye ideer og bedre løsninger legger seg over diskusjonen som en klam tåke. Det virker som om formålet er å beskytte velgerne mot politikk.
Når valget nærmer seg blir løftene større og sakene mindre. Valgkampinnspurtens høydepunkt i år kom da de fire borgerlige partilederne stilte til felles fotografering foran Stortinget. De ville styrke rusomsorgen. Som om landet må skifte regjering for å hjelpe stoffmisbrukere.

Foran årets valget har mediene agitert for at førstegangsvelgerne må stemme. Men de forklarer ikke hvorfor normalt intelligente ungdommer skal stemme på folk som oppfører seg sånn.
Når den politiske hverdagen melder seg, opptrer norske politikere heldigvis normalt igjen. Da viser de seg som samvittighetsfulle medborgere som gjør ting i beste mening og har litt for lite makt.

Derfor er det ikke grunnlag for politikerforakt her i landet. Problemet kommer først når valgkampstrategene dukker opp. Hvorfor i all verden arrangerer de denne fjollete kampanjen foran hvert valg? Hvorfor diskuterer de ikke politikk i stedet?