2012.01.19 Klønivaren
Klassekampen "I Dag" 19.01. 2012
Her i landet er alle fortidsminner fra før reformasjonen automatisk fredet. I utgangspunktet er de godt beskyttet. Men for å unngå at landet lammes av gravhauger og kullgroper, kan Riksantikvaren gi tillatelse til at fortidsminnene slettes når de er gravd ut. Riksantikvarens oppgave er altså å oversette historikernes skjønn til juridiske vedtak, slik at vi bevarer fortida uten at samfunnet stopper opp.
Noen ganger går dette galt. Riktig galt gikk det på på Ranheim ved Trondheim, hvor Riksantikvaren har opptrådt så klønete at resultatet er en skandale av internasjonalt format.
Utgangspunktet var at selskapet Maja Eiendom ville bygge blokker på et jorde med fin beliggenhet, med sjøutsikt og mye himmel. På jordet lå noen steiner man trodde var en gravhaug. Riksantikvaren ga tillatelse til å slette den. Det ble ikke tatt forbehold om at planene måtte endres hvis arkeologene fant noe spesielt interessant.
Det de fant var både spesielt og interessant. Under stein, jord og blåleire lå det gjemt en komplett helligdom fra førkristen tid: et gudehov, en steinsatt horg til ofringer, og en prosesjonsvei opp til hovet. Noe slikt er aldri før avdekket i Norge. Kultstedet var helt intakt, for det ble etter alt å dømme dekket til av de troende for å unngå at det ble skjendet av de kristne som inntok området. Arkeologene vet ikke hvem som gjorde dette. De tror de flyktet til Island.
Funnet var en sensasjon. Men Riksantikvaren hadde alt gitt tillatelse til å slette helligdommen, og det var ingen hjemmel for å trekke den tilbake. Resultatet er at vi har mistet det eldste leddet i en unik kjede av religiøse fortidsminner langs Trondheimsfjorden, fra Nidarosdomen over Ranheim til Steinvikholmen og Stiklestad.
Utbyggeren Maja Eiendom har ikke vist noen forståelse for funnet. I stedet for å flytte litt på blokkene, har de erstattet gudehovet med standardleiligheter, med store ruter og sjøutsikt. De skryter til og med av vandalismen i salgsbrosjyren.
Utbyggeren skal ha tatt vare på steinene, slik at gudehovet kan rekonstrueres på et annet jorde. Men da mister man den unike beliggenheten mellom hav og himmel, som er utgangspunktet for alle gamle kultsteder. Det vi sitter igjen med er byggefeltet Humlehaugen. Et grotesk monument over Riksantikvarens kløneri, og hva vi holder hellig i vår egen tid.