2012.08.07 Statsindividualismen
Klassekampen "I Dag" 07.08.2012
Individualismen står sterkt i vår del av verden, men all individualisme er ikke lik.
Den skandinaviske individualismen skiller seg for eksempel fra individualismen i USA. På den andre siden av Atlanteren er enhver sin egen lykkes eller ulykkes smed, i hvert fall i teorien. I de skandinaviske landene danser innbyggerne på et sort statlig sikkerhetsnett, som skal sikrer alle mot ulykke. Det danner det økonomiske grunnlaget for den individuelle friheten på vår kjølige halvøy.
Den skandinaviske velferdsmodellen redder ikke bare livet til de som faller helt til bunns. Den fungerer som en gigantisk, offentlig forsikringsordning, som sikrer inntekten også for mennesker med vanlige jobber. Derfor er det ingen stor katastrofe om vi blir syke, skilt eller faller ut av arbeidsmarkedet.
Disse velferdsmidlene er knyttet til individet. Ytelsene blir ikke kanalisert gjennom familien, slik som i mange andre land. Det svekker familiens økonomiske betydning i kritiske situasjoner. Staten gjør det mulig å unnslippe patriarkenes klamme grep. Det er også lettere å skape sosial utjevning gjennom utdanning, når den enkelte er mindre avhengig av familiens økonomi.
Resultatet er at det blir lettere for barn å handle i strid med foreldrenes vilje, samtidig som det er mulig for alle som vil å bryte ut av ekteskapsfengselet. Dette gir en stor frihetsgevinst.
Tenåringsopprør og flere skilsmisser er neppe saker som ville fått stor oppslutning blant velgerne, i fagkomiteene eller i Stortinget hvis noen hadde lansert dem som politisk program på 1960-tallet. Det var da de store endringene i norsk velferdspolitikk ble utformet. Den økte individuelle friheten må derfor regnes som utilsiktete bivirkninger av en politikk som hadde helt andre formål. Sjelden har vel bivirkninger vært mer positive. Det kan vi også lese ut av kritikken fra konservative mørkemenn. De ønsker å reversere frihetsprosjektet og gjeninnføre familien som samfunnets grunnenhet.
De lykkes neppe. I dag er individet samfunnets basis. Vår hjemlige individualisme har vokst fram med støtte i generøse statlige velferdsordninger. Det får være en trøst, hver gang staten trekker en blodig andel av våre surt opptjente penger og tømmer dem i statskassa.
