Kritikk og selvkritikk

Magne Lindholms hjemmeside

2011.09.13 Kritikk og selvkritikk


Klassekampen " I dag" 13. 09. 2011

Tjue år med SKUP-seminarer og SKUP-priser har gitt det som kalles ”kritisk undersøkende journalistikk” en spesiell plass i norsk presse. Mange mener at denne sjangeren rommer journalistikkens egentlige vesen, selv om bare et fåtall rike redaksjoner faktisk dyrker den.

All journalistikk bygger ikke på undersøkelser. Store deler av norsk journalistikk kan sammenliknes med å selge oppvarmet ferdigmat, levert fra av profesjonelle kilder. Journalisten strør et lite intervju på toppen, for å få saken til å virke fersk og egenprodusert.

Dette vil SKUP og den undersøkende journalistikken til livs. Prosjektet er prisverdig, men ikke uten farer. Min tidligere kollega Finn Sjue gir et utmerket eksempel på det i sin nye lærebok, som også er en slags minnebok. Et av kapitlene er en selvkritisk gjennomgang av et pinlig minne fra hans egen karriere som undersøkende journalist. I 1992 utga Sjue og to andre kjente journalister boka ”Vi som styrer Norge”. Her beskrev de båndene mellom Arbeiderpartiet og etterretningstjenesten. De pekte ut overvåkeren og arbeiderpartipolitikeren Trond Johansen som selve edderkoppen i nettet. Da Lundkommisjonen undersøke de hemmelige tjenestene, ble samtlige anklager mot Johansen tilbakevist. Sjue & Co måtte krype til korset og be om unnskyldning.

Både journaliststudenter og andre vil diskutere hva som gikk galt under denne undersøkelsen. Episoden bør også mane til ettertanke over hvilken posisjon kritikken føres fra. Vår tids kritisk undersøkende journalist kombinerer mange roller. Hun er både etterforsker, påtalemyndighet, dommer og den som straffer gjennom offentliggjøring. I rettsvesenet har man tradisjon for å fordele disse rollene på ulike personer. Det har sine grunner. Våre vurderinger er nemlig helt avhengige av hvilken rolle vi spiller.

Journalister tar sjelden hensyn til dette. Det kommer av at journalister flest – i egne øyne – ikke representerer partsinteresser, men hevder at de arbeider på vegne av idealer som sannhet, rettferdighet og ytringsfrihet. Med et slikt selvbilde blir fallhøyden stor. For ikke å styrte i en moralsk avgrunn, må journalisten ikke bare mestre sine metoder. Hun må også ha en velutviklet evne til etisk refleksjon. Ikke minst må journalisten være minst like flink til å drive selvkritikk, som hun er til å kritisere andre.