2010.12.09 Walid al-Kubaisi
Klassekampen "I dag" 09-12-2010
Walid al-Kubaisis film ”Frihet, likhet og det muslimske brorskap” har fått hard medfart. I filmen framstiller Al-Kubaisi seg som en kjempende humanist, men i følge kritikerne har han endt som en reaksjonær formidler av konspirasjonsteorier. Det er på tide å rydde litt i argumentene.
Når den gjelder den journalistiske formen, er det mye å kritisere. Både innledning og avslutning er ulidelig pompøse, og han er unøyaktig i personangrepene. Han kunne også hatt godt av et kurs i kildebruk, siden han nesten bare intervjuer egne meningsfeller.
Men filmens hovedbudskap står fast. Ingen av kritikerne har avkreftet at Det muslimske brorskap bærer en drøm om å gjenreise kalifatet og erobre Europa for islam. I følge Midtøstenkjennerne er dette bare en drøm de henter fram i festtalene, og det skal skje gjennom misjon. Men det er alltid viktig å minne om innholdet i politiske festtaler, og misjonærer bør man gå nøye etter i sømmene. Og det er ingen tvil om at brødrene ønsker en islamsk stat i Egypt, styrt av sharialover.
Den sentrale scenen i al-Kubaisis film er samtalen med brorskapslederen Mohammed Mahdi Akef, hvor Akef demonstrerer sin forakt for menneskerettighetene. Han framstiller dem som ubetydelige i forhold til islam. Dette må nødvendigvis føre til at menneskerettighetene underordnes sharialoven, og ikke omvendt. En slik holdning til menneskerettigheter gjør Brorskapet til en antidemokratisk og autoritær bevegelse. Selv om de krever demokrati når de slåss mot regimet i Egypt, vil slike holdninger gjøre dem til enda en bevegelse som bruker kravet om borgerrettigheter til å fjerne demokratiet. Slike bevegelser har vi sett før i historien. Jeg skal ikke nevne den verste, men minner om at AKP(m-l) hadde det på programmet her hjemme.
Misjonsvirksomheten blant ikke-muslimer er liten, men Brorskapet driver indremisjon i muslimske miljøer. Det er derfor ikke kristne nordmenn, men norske muslimer som bør være engstelige hvis Brorskapets norske sympatisører har de samme holdningene som Akef. Hans budskap vil stigmatisere alle muslimer, fordi det gir substans til muslimhaternes påstand om at alle muslimer er potensielle fiender av demokratiet. Slik er det som kjent ikke. Al-Kubaisi er selv troende, og har vist at også muslimer kan kritisere islamister.
Bak de såkalte talsmennene er de muslimske miljøene lukket. Det er på tide med en politisk utlufting, for å isolere antidemokratiske strømninger. Hvis al-Kubaisis film kan åpne for en slik debatt, bør alle norske muslimer være ham evig takknemlig.