De døde som råvare

Magne Lindholms hjemmeside

2010.11.11 De døde som råvare


Klassekampen "I dag" 11.11.2010

Under feiringen av Norsk Presseforbunds hundreårsjubileum ble Bernt Jakob Oksnes tildelt Den store journalistprisen for reportasjen ”Den ukjente”. Dette er norsk presses høyeste utmerkelse. Reportasjen handler om hvordan Oksnes forsøker å nøste opp livet til en anonym mann som døde på gata i 2009.

Asbjørn Kristoffersen har kritisert tildelingen i Bergens Tidende. Han spurte om pressen har rett til å utlevere privatlivet til en avdød, som aldri valgte å stå fram selv. Krenker ikke dette hans verdighet?

Det er et betimelig spørsmål. Når vi er i live, er reglene klare. Ingen vanlige mennesker har plikt til å opptre i mediene. De som må stille opp, er folk med tillitsverv, ledende stillinger, eller de som har søkt offentlig oppmerksomhet. Den avdøde i reportasjen levde i det skjulte, som et såret dyr. Da Dagbladets helgemagasin brettet ut hans triste liv over ni sider under fullt navn, kunne han ikke lenger si ja eller nei.

Reportasjen ble en suksess. Reaksjonene veltet inn fra folk som følte seg berørt. Bare noen få i kommentarfeltet mente dette var sosialpornografi.

Dette bør ikke overraske noen. Under den tilsynelatende kjølig refererende teksten dirrer det en sterk, religiøs patos. Den blir introdusert av prestens tale i begravelsen. Talen blir fullført av journalisten selv, etter at han har funnet søsteren og mannens eneste venn, og vært med på å sette ned urnen. Slik går reportasjen inn i en lang tradisjon av populærkulturelle tekster med religiøse undertoner. All erfaring viser at dette er noe av det mest populære man kan sette på trykk.

Reportasjen er ikke spesielt original. Både Paul McCartney og Kristopher Schau har skrevet om temaet. Aftenposten trykket en svært lik reportasje høsten 2008. Oksnes’ versjon skiller seg likevel ut. Den er ekstremt lang. Den røde tråden er ikke den dødes liv, for det får vi vite lite om. Spenningen bygges opp rundt journalistens gravearbeid i offentlige arkiver. Helten i fortellingen er den utrettelige, undersøkende journalist.

Mens nyhetene går på nett, vokser avisenes helgebilag. Det gir spalteplass til såkalte velskrivende journalister, som fyller side etter side med kunstferdig anrettete klisjeer. I sitt jubileumsår har Norsk Presseforbund gitt sin høyeste utmerkelse til en selvforherligende hyllest til den undersøkende journalistikkens velsignelser. Med en forsvarsløs avdød som råvare.