2009.12.31 Politisk medieøkonomi
Klassekampen I dag 31.12.2009
For en stund siden foreslo en venn av meg at Klassekampen og Dagsavisen skulle slås sammen. Siden KK er lyserød, og Dagsavisen later som om den er rosa, kan det virke som en god ide for leserne. Men aviser utgis ikke for leserne. De utgis av og for eierne, og styres av økonomisk logikk. Derfor er det greit å vite litt om medieøkonomi.
Dagsavisen er en økonomisk ruin, som nylig ble kjøpt opp av Mediehuset Vårt Land. Hvorfor i all verden kjøpte kristne kremmere en sosialdemokratisk avis med kjempeunderskudd?
Kristenfolket trenger Dagsavisen som pant for at alt skal forbli som det er. Mediehuset Vårt Land har nemlig spesialisert seg på medier som tapper staten gjennom pressestøtten. Den direkte pressestøtten ble i sin tid spesialkonstruert for å redde Arbeiderpartiets partiavis Arbeiderbladet, som nå lever på statens nåde som Dagsavisen. Hvis Dagsavisen slås konkurs, vil det viktigste grunnlaget for den direkte pressestøtten falle bort. Pressestøtten er under utredning for tida, og den dagen Dagsavisen ligger i likhuset kan alle kortene legges på nytt. Det ville bli en katastrofe for Vårt Land. Derfor har de kjøpt pasienten og plassert den i sin private respirator.
Halvparten av den direkte pressestøtten brukes til å opprettholde restene av den gamle partipressen. Etter at partiene gikk over fra å være folkelige medlemsorganisasjoner til å bli fjernsynskåte meningsfirmaer, forlot de sine gamle avispartnere. I dag lever Dagsavisen, Vårt Land, Dagen, Nationen og Klassekampen i et statsfinansiert trygdefellesskap, som andre skilsmisseofre.
Nå må ingen tro at det er de små som får mest pressestøtte. De rike får mest, her som ellers. Årsaken er at alle aviser er fritatt for moms. Sist noen regnet på dette, for ti år siden, fikk VG mer indirekte støtte i form av momsfritak enn den samlete direkte pressestøtten til alle småavisene. Dette regnestykket er lite populært. Det settes sjelden opp, og står aldri i avisen.
Den direkte pressestøtten gjelder bare papiraviser. Resultatet er at små meningsaviser som Klassekampen (og Morgenbladet, som får støtten sin fra Kulturrådet), knapt er til stede på nett. De marginale, statsstøttete avisene trykker langt flere dyptpløyende analyser enn de store avisene. Dette er offentlig finansiert stoff som burde være tilgjengelig for alle gjennom nettets åpne arkiv. Men inntil norske politikere tenker nytt om pressestøtten, vil det mest vesentlige stoffet i norske aviser forsvinne sammen med returpapiret.