2009.05.30 Trond Giske og ytringsfriheten
Klassekampen " I dag" 30.05.2009
Ingen har større grunn til å være fan av Alexander Rybak enn Trond Giske. Etter Grand Prix-seieren har han smilt i alle kanaler, og lovt å brenne av noen titalls oljemillioner for å pakke inn enkle melodier i gull og glitter.
For Trond må det ha kommet svært beleilig at oppstyret begynte to dager etter at han selv hadde hatt en helt annerledes opptreden på skjermen. 14. mai deltok han i Redaksjon En på NRK for å diskutere politisk TV-reklame. Der sa han dette, om menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg:
(…) det e jammen meg et godt spørsmål, prinsipielt, om sju dommera i Strasbourg, fra Aserbadsjan , og seks andre land, veit bedre hvordan ytringsfriheten i Norge ivaretas, enn det stortingsflertallet, og stortingsvalget, og tre milliona nordmenn ønske seg, nemlig forbud mot politisk TV-reklame.”
Det viktige her er ikke om vi skal ha politisk TV-reklame, men at Norges Kulturminister stilte spørsmålstegn ved domstolens legitimitet. I Europa har vi et unikt menneskerettighetsregime. Det kommer av at Europarådet har opprettet domstolen i Strasbourg, som passer på at medlemslandene følger den menneskerettighetskonvensjonen de har undertegnet. Alle medlemsland må følge domstolens avgjørelser, og dette skrev Norge under på i 1953.
Dette systemet virker. FN har ingen slik domstol, og resultatet er deretter. Når fagministeren som har ansvaret for ytringsfrihetsspørsmål sår tvil om det er riktig å ha en slik domstol, er det derfor en uhyre alvorlig sak. Det er ikke bare i strid med Norges offisielle politikk. Det er slikt ministre pleier å si i diktaturer.
Nå er det ikke sikkert at Trond Giske visste hva han gjorde. Det gjør ikke akkurat saken noe bedre.
Trond Giskes mor er en strålende kordirigent. Da hennes sønn var student, tilbrakte han mer tid på AUF-kontoret enn på lesesalen. Det er denne kombinasjonen som har gjort Giske til Arbeiderpartiets ledende kulturpolitiker.
En student med lyst hode kan redde seg med en kjapp improvisasjon, selv om han ikke har lest pensum. Dessverre ser det ut til at Trond Giske har tatt med seg denne vanen inn i ministerjobben. Det er risikabelt, for selv om man jobber med kultur kan det jo hende at man får ansvar for noe viktig. Som ytringsfrihet, for eksempel. Og da hadde det vært greit om Trond Giske ikke plasserte Norge på linje med land vi sjelden liker å sammenlikne oss med.