Dumhetsproduksjonen

Magne Lindholms hjemmeside

2009.02.14 Dumhetsproduksjonen


Klassekampen ”I dag” 14.02.2009

I skoledebatten ser det ut som om alle er enige i at skolens formål er å formidle kunnskap. Det er dessverre galt. Skolens viktigste produkt er ikke kunnskap, men dumhet.

Den dumheten skolen produserer er en form for indre egenattest, som den dumme er dømt til å bære resten av livet. Når eleven har aksepter dommen og skrevet under på attesten i sitt indre, er han utlært..

Dumhet skapes ved gjentatt sortering gjennom år. Nøkkelen ligger i karaktersystemet. Karakterene er nemlig ikke definert etter læringsmål. De er normalfordelt. En viss prosent elever i landet skal ha en bestemt karakter, uansett resultater.

Dette har dramatiske konsekvenser. Skoleledelsen kan ikke bruke sitt eget vurderingssystem til å finne ut om de lykkes i å lære elevene pensum. Det er derfor PISA-undersøkelsene slo ned som en bombe her i landet. For elevene betyr normalfordeling at karakterer ikke måler faglige prestasjoner, men hvordan de ligger an i konkurransen med andre elever.

Når man skal dele ut privilegier, er den største utfordringen å få de som ikke får privilegiene til å akseptere ulikheten. Hvis ikke, blir det sosial uro. Her ligger skolens samfunnsoppdrag nummer én. Den skal sortere elevene på en slik måte at de tror det er deres egen skyld at noen få ender opp med de gode tilbudene, og resten med de dårlige. Derfor tvinges hundretusener av ungdommer inn i klasserom der de nesten ikke lærer noe. Deres oppgave er å ligge nederst på skalaen. Slik formidles skolens budskap til både vinnere og tapere: De dårlige tilbudene taperne får når de kommer ut, skyldes ikke systemet. Årsaken er deres egen dumhet.

Lærernes innsats fører bare til 30 prosent av skoleresultatene. Det meste skyldes elevenes sosiale bakgrunn. Dumhetsproduksjonen i skolen er et eksempel på det sosiologene kaller internalisering: Sosiale ulikheter i samfunnet blir gjenskapt som en personlig egenskap inne i hver elev. Det er ikke rart samfunnet satser store summer på et apparat som kan utføre slike mirakler.

Sortering er maktutøvelse, og der det brukes makt blir det bråk. Men som i all annen uorganisert motstand er også tapernes bråk destruktivt. Det går ut over de barna som skal bli skolevinnere. De som settes til å administrere maktspillet, er underbetalte lærere. Som jobber i et apparat hvor det er tabu å sette navn på det man driver med.