2008.12.12 Nettavsporing
Klassekampen ” I dag” 12. 12. 2008
Egentlig skulle jeg skrive om noe viktig. Men så skulle jeg sjekke et eller annet, og falt ned i nettets sorte hull. En time seinere kom jeg opp igjen. Hva var det jeg egentlig holdt på med? Det var umulig å huske.
Nettavsporing er de moderne skribentenes skitne lille hemmelighet. De færreste snakker om det. Men slipper du ut noen selvironiske kommentarer om hva som kan skje i løpet av arbeidsdagen, svarer kollegene med halvkvedete betroelser. Dette kjenner de mistenkelig godt til.
Om morgenen setter du deg glad og opplagt ved tastaturet. I dag skal det skje: Rapporten skal skrives. Novellen forfattes. Hvis da ikke fristen for petiten var i går. Da må den skrives først.
Til å begynne med går det unna. Så stopper det opp. Du må ha et avbrekk. Da passer det fint å sjekke eposten. Når du først er i gang, tar du nettavisen i samme slengen. Dermed har du lagt ut på den store reisen i lenkenes land.
For få år siden ble lenkenes land hyllet som frihetens rike. Endelig var mediebrukeren likestilt med medieprodusenten. Den kritiske nettbruker kunne gå rett forbi medienes manipulerende portvakter, søke til kilden og drikke av sannhetens brønn.
Aldri har vel en spådom vært mer feilaktig. I stedet for å lede til den store avklaring, har Internett skapt et kaos av overveldende dimensjoner. Når frihetsgraden går mot uendelig, blir utfordringen å finne ut hvor man befinner seg. Dermed oppstår det et marked for alle de som innskrenker friheten.
På nett truer vertigo, tilstanden flygere opplever når de er midt inne i en sky og ikke vet hva som er opp eller ned. Den som har det slik, vil klamre seg til enhver engel som flakser forbi med tilbud om et fast holdepunkt. Når engelen i tillegg lenker deg videre, er du frelst. Engelen registrerer fornøyd en ny unik besøkende i sin digitale trafikkmåler. I de digitale skyenes verden er det nemlig ikke budskapet, men trafikktallene som er alle tings mål. Den som loser flest forvirrete trafikanter gjennom sin egen nettportal, kan kreve mest penger fra annonsørene som betaler gildet.
Det ligger det en hard, økonomisk logikk bak de fattige skribentenes nettavsporing. De har latt seg lokke vekk fra sin misjon, som var å forsøke å forstå verden, og gitt fra seg sin dyrebare tid. Den ender som råstoff i en digital økonomi, der det er tellingen av det utvendige som teller.