2007.06.08 En tanke på tanken
Klassekampen 08.06.2007Radikale øyenbryn hevet seg en smule da Kristin Clemet engasjerte tre høyt profilerte akademikere til sin konservative tenketank Civita. Det dreide seg jo om kunnskapsrike og fornuftige mennesker, som de fleste ville plasset til venstre helt automatisk.
Også radikalerne burde kutte ut automattenkingen denne gangen, og la bekymring gå over i jubel. Det norske Høyre har alltid vært et næringshøyre, som klappet på pungen og drømte om USA. Hvis noen forsøkte seg med filosofi der i gården, ble det betraktet som uforståelig fjas. Dersom Clemets innleide tenkere lykkes i å forurense partiet Høyres enkle forestillingsverden med en smule filosofisk refleksjon, vil det revolusjonere partiet. Ingen ting ville vært bedre.
En annen positiv konsekvens av ansettelsene er at venstresida må skjerpe seg intellektuelt. Venstresidas store problem er at den alltid har stått på det godes side. I hvert fall i egne øyne, og under forutsetning av at historien blir lest selektivt. Dette gir et moralsk overtak i forhold til de konservative, som har dødssynder som grådighet og fråtseri å svare for. For den late radikaler er det fristende å sleive med begrunnelsene. Siden man likevel er så god, nøyer man seg i stedet å være konvensjonelt avvikende. Kravet om kunnskap og intellektuell standard svekkes tilsvarende.
Det mest hårreisende eksemplet var ml-bevegelsen. Vår tids lysrosa middelklassevenstre opptrer mykere, og markerer eksistensiell radikalisme med naturtekstiler, piercing og tabuer. Bush er spy og melk er fy. Frigjøringsbudskapet forfaller til livsstil, godt hjulpet av mediene.
Mens venstresida sprader i aparte klær, forsøker Kristin Clemets rederfinansierte ideologibyrå å stjele frihetsbegrepet og putte det i Høyres lomme. Det er ikke lett, for det krever at publikum mangler sosiologisk, økonomisk og historisk innsikt.
Eier venstresidas organisasjoner nok innsikt til å motvirke tyveriet? De kunnskapsrike i leserkretsen får ha meg unnskyldt, men svaret er antakelig nei. Det problematiske er ikke at Civita ansetter en filosof eller tre. Problemet er at venstresidas kjerneparti SV har utviklet seg til en kunnskapsfiendtlig organisasjon som konsentrerer seg om barnepass. Som om verden blir god bare små stoler står i ring, slik at vi kan holde hverandre i hendene.