Produksjonstabuet

Magne Lindholms hjemmeside

2007.07.25 Produksjonstabuet

Klassekampen ”I dag” 25.07.2007

Her forleden traff jeg på en tidligere NRK-kollega. En glitrende programskaper, som er både kunnskapsrik og nysgjerrig, og derfor passer dårlig inn i vår tids journalistikk. Til gjengjeld stilte hun med et spørsmål: Hvorfor er vår tids medier bare interessert i forbruk, og ikke i produksjon? Er ikke produksjonen viktig lenger?

En sommerkveld kan brukes til så mangt. For eksempel til å lete etter svar på den slags gåter.

Produksjonssfæren er omgitt av noen av våre sterkeste tabuer. Hvis vi tar Oslo som eksempel, ser vi at både den mentale og den geografiske strukturen i byen bygger på frykten for produksjonen. Den skapte skillet mellom øst og vest, som fortsatt er markant. Definisjonen på et fint strøk er ikke at det er fint å være i, men at det ligger i størst mulig avstand fra den gamle industrien. Middelklassen våget først å kolonisere sentrum øst for elva etter at vareproduksjonen var nedlagt. Slik unngikk de å bli besmittet.

Produksjonstabuet er ført opp til et høyere niva av mediene, som dyrker livsstilssamfunnet. Et slikt samfunn fortolker seg selv ved hjelp av estetiske kategorier. Den enkelte plasserer seg i systemet av livsstiler ved å vise fram et knippe forbruksvarer, som har tydelig symbolfunksjon. Slik demonstrerer man hvem man er. I dag er symbolverdien til varene langt viktigere enn det materielle, så ryktene om at vår tid er materialistisk er sterkt overdrevet.

Men hvordan skal man vite hvilke varer som symboliserer hva? Her trår mediene til med forbrukerjournalistikk. Aviser og elektroniske pratemedier byr på uendelige drøftinger av hva de ulike gjenstandene forteller om deg som person, og hva som gir høyest status. Produksjonen slipper de å nevne, for den skjer på behagelig avstand i Kina. Varene kunne like gjerne falt ned fra himmelen, eller oppstått på mirakuløst vis i butikken. Slik ser det i hvert fall ut i livsstilsjournalistikkens verden. Den dyrker en åpenbaringsreligion med profeter, nådegaver og en stor, betalingsvillig menighet. Læren legger stor vekt på å holde seg på det symbolske plan, ren og ubesmittet av produksjonens sfære. Den er i ferd med å omklamre oss alle.

Heldigvis finnes det ennå lommer i samfunnet, der mennesker som fortsatt lurer på hva som skjer der tingene blir skapt, møtes for å snakke i sommernatta.