Dødens byråkratspråk

Magne Lindholms hjemmeside

2007.11.15 Dødens byråkratspråk

Klassekampen " I dag" 15. 11.2007

I våre dager ser det ut til å være lettere å gå til krig enn å innrømme at man er i krig. I hvert fall hvis man er norsk politiker. Men hva gjør de militære? De har ikke samme mulighet til å lukke øynene for virkeligheten.

Likevel har Forsvaret utviklet et spesielt fagspråk, som skal holde det ubehagelige på en viss avstand. Her er litt av ordlista:

Operasjon = krig
Teater = krigsavsnitt
Løse en oppgave = gå i krig
Skarpe operasjoner = skyte for å drepe
Stridskontakt = å kjempe
Ta ut en fiende= drepe en fiende
Tap = død

Dette er mer enn forskjønnende omskrivinger. Det er en del av en særpreget sjargong. All virksomhet blir definert som tekniske oppgaver. Setningsbygningen domineres av passiv, slik at den som gjør jobben nevnes så sjelden som mulig. Tilsvarende må de som rammes av handlingen beskrives som gjenstander, og ikke som mennesker. Jo verre handling, jo mer følelsesnøytralt er verbet. Å dø eller drepe må alltid omskrives.

Slik er dødens byråkratspråk. Det er funksjonelt, fordi det bryter en rekke sammenhenger. Når forbindelsen mellom den som utfører handlingen og resultatet av handlingen blir uklar, dekker man til det politiske og moralske ansvaret. Når fienden er en gjenstand, blir det uklart når man har gjort et overgrep. Uansett hva de foretar seg, kan soldatene hevde at de holder en profesjonell standard, bare prosedyrene blir fulgt.

De siste årene har forsvaret gjennomgått en storstilt profesjonalisering. Det har gitt norske soldater en ny rolle. De er forvandlet til topptrente brikker i et storpolitisk spill, hvor de er fullstendig uten innflytelse. I dette spillet er ikke alltid målet militær seier. Afghanistan er i dag et showroom, der USAs allierte får lov å demonstrere offervilje mens de støtter opp om et mislykket felttog. Målet med innsatsen er ikke å skape demokrati i et krigsherjet land. Målet er å vise at Norge er så lojale mot USA at vi kan tigge amerikansk militærstøtte på Natobørsen hvis vi trenger det en gang i framtida.

Skal det være mulig å lure oppegående ungdom til å risikere livet som brikker i dette spillet, må det tildekkes. Helt til soldatene vender hjem, og martres av psykiske senskader. Fordi de kom så altfor nær virkeligheten.