Misjonens senskader

Magne Lindholms hjemmeside

2006.03.02 Misjonens senskader


Klassekampen 02.03.2006

Det kan virke som om hele landet er blitt mer religiøst i det siste. Men ingen står fram som mer nyomvendt troende enn Carl I. Hagen.

Litt kulturteori kan kanskje dempe overraskelsen over dette. Fremskrittspartiet er Norges mest postmoderne parti, med et partinavn som er helt fristilt fra politikkens innhold. Det er ikke det minste rart at en slik bevegelse leter med lys og lykte etter en tro den kan forankre sjåvinismen sin i. Næringsliberalisme var en begrenset suksess. Oljepenger i alle lommer er mer populært. Men ingen ting slår religionen, når man bekjenner seg til angsten for et muslimsk Norge.

Det triste er at denne kampanjen mot en fullstendig hypotetisk utvikling har ført partiet til topps på gallupen. Det kan ikke tolkes som noe annet enn et utslag av en kollektiv norsk lidelse: senskader av misjonen.

Mange har kritisert misjonens herjinger på misjonsmarken. Færre har tenkt over hvilke skader misjonen har påført den norske befolkning. Misjonærene kunne tross alt gjøre nytte for seg, hvis de hadde medisiner nok. De var nødt til å se levende mennesker i øynene. En slik virkelighetskorreksjon opplevde ikke strømpestrikkerne i misjonforeningen hjemme.

I hele vår moderne tid har vi levd med en gigantisk folkebevegelse her i landet, som har hatt som hovedformål å snakke nedsettende om andre kulturer. Den har fortalt oss nordmenn at vi er et utvalgt folk, som sitter inne med det eneste budskap som kan frelse verden. Misjonsskipet Betel og andre mobile propagandasentraler har reist kysten rundt med filmer som viste europeiske menn som slengte uerstattelige afrikanske kulturskatter på bålet, mens småjentene vandret rundt i krattskogen iført hvite småkjoler. Det hele til akkompagnement av salmesang og indre jubel.

Det er ikke det minste rart at ikke-vestlige innvandrere lurer på hvorfor det er så vanskelig å bli akseptert i Norge. Ingen forteller dem om misjonen. I mer enn hundre år har vårt viktigste møte med fremmede kulturer vært besørget av en bevegelse som dyrker vår egen kulturelle overlegenhet. Dette har påført nordmennene en kollektiv hjerneskade. Den fører til at det oppstår panikk hver gang noen kommer utenfra og foreslår at alle mennesker skal møtes på like fot. Eller det aller verste, at vi skal bli som dem. Guds plan er, som kjent, at de skal bli som oss.