2006.06.23 Integrert? Jeg?
Klassekampen 23.06.2006
Det har vært sommerfest i vårt vidunderlig varierte nabolag, med barn og foreldre. Hun som satte i gang dagens betrakning, var en helt vanlig stilk av en tenåring. Hun hadde kledd seg opp slik dagens kleskode foreskriver for tenåringsjenter. Det vil si minst mulig stoff pr. plagg, med tilsvarende hull i klesdrakten. Min første tanke var at hvis det hadde vært min datter, ville hun aldri fått lov til å gå kledt sånn.
Mora hennes var åpenbart mer liberal. Hun satt med hijaben på, smilte og lo. Selv om datteren definitivt så ut til å være det noen kaller ”altfor norsk”. Det fikk meg til å lure på hva dette ”norske” består i, som det altså kan bli for mye av.
Et kjennetegn ved norsk kultur er at den er hemmelig. En nordmann forteller aldri hvordan han eller hun vil at ting skal fungere. Normer skal formidles indirekte. Dette stikker så dypt at de færreste nordmenn kan formulere de kulturelle reglene de praktiserer. De oppdager dem først når de møter fremmede, som har en tendens til å oppføre seg merkelig.
Denne manglende evnen til å uttrykke egne kulturelle valg har en konserverende effekt. Det er nemlig slik at når du formulerer en regel, blir det mye lettere å stille spørsmålstegn ved den. En regel som er uttalt, roper på en gjennomtenkt begrunnelse. Denslags er det ikke mye av i den norske tenkemåten. Kulturen ligger i et lag av beskyttende tåke.
Hvordan skal en innvandrer da lære seg nordmennenes hemmelige kode? Det krever et godt nettverk blant de innfødte. Det har få innvandrere. Alternativet blir å avlese kulturen der den er tilgjengelig. Det vil si på medienes overflate.
I kommersielle TV-kanaler, reklame og kioskhyller virker det som om livet i Norge består av skilsmisser og intriger, spedd opp med praktiske sextips foran helgas bytur. Den som prøver å overleve i det landet som beskrives på VGs forside, kan ikke ha det lett.
Det er ikke det minste rart om innvandrerforeldre reagerer hvis barna tilpasser seg en slik type norskhet. Men hvis dette er norsk kultur, er det mange andre her i landet som også er dårlig integrert. Til og med blant de innfødte finnes det aktive integreringsmotstandere. Selv ville jeg regne det som en personlig ulykke, dersom jeg skulle være så uheldig å bli integrert i den kulturen reklamen og de brede massemediene plasserer oss alle i.