Digital revolusjon?

Magne Lindholms hjemmeside

2006.07.18 Digital revolusjon?

Klassekampen 18.07.2006

Massene har hatt en svingende popularitetskurve. I tjue- og tredveåra var de kulturkonservative livredde for massesamfunnet. Fascister og sosialister likte massene godt, så lenge de marsjerte i deres retning. Etter kommunismens fall stilnet masseretorikken. Den individuelle forbruker sto i fokus, med sin smak og sin lommebok.

Nå er det plutselig blitt populært å hylle massenes inntog igjen. Årsaken er Internett.

De nye revolusjonsprofetene hevder at Internett er så interaktivt et medium at massene, som igjen er de virkelige heltene, er i ferd med å oppheve mediesamfunnets gamle kastesystem. I mediene var det som kjent en elite som produserte innholdet, mens massene konsumerte. Nå skal brukerne snu opp ned på dette, i Den Virkelige Webrevolusjonen.

Mon det. Hvem som dominerer i de mediene som er størst på Web, kan alle kontrollere selv. Trafikktallene ligger på http://www.tns-gallup.no. De viser at det fortsatt er profesjonelle firmaer som kontrollerer den brede informasjonsstrømmen på nettet. Selv søkeportalene bygger opp redaksjonelle tjenester. Alle disse aktørene er eid av store konsern. Det endres ikke av at hippe journalister kaller tekstene sine for blogg. De er fortsatt elite, selv om de sleiver med syntaksen.

Det mest interessante ved denne kritikken av eliten er at den likner retorikken fra kretsen rundt George W. Bush. Der kritiserer man ikke eliten fordi den er for rik, men fordi den vet for mye. De samme holdningene dominerer i debattsentralene på norske nettsteder. Iført utspekulerte psevdonymer, som fungerer som digitale finlandshetter, slår tekstbøllene ned de tvilende og ettertenksomme. Personangrep er regelen, særlig hvis en liberal stakkar utfordrer konvensjoner, tradisjonalisme og maskuline verdier. Alle som har innflytelse i samfunnet, eller ønsker å ha det, holder seg langt unna disse debattene. Med god grunn.

Også nettsamfunnet er i ferd med å bli klassedelt, som resten av verden. I det nederste segmentet legger mediekonsernene opp til at tekstuniversets undersåtter skal bruke kreftene til å føre gladiatorkamper mot hverandre. Slike slagsmål skaper oppmerksomhet, som igjen genererer inntektsgivende trafikk, som kan selges videre til annonsørene. Det forutsetter i og for seg en massebevegelse. Men noen revolusjon er det neppe.