Religion og religiøsitet

Magne Lindholms hjemmeside

2005.09.29 Religion og religiøsitet


Klassekampen 29.09.2005

Når radikale sosialister blir tvunget til å se sin egen maktesløshet i øynene, begynner de gjerne å diskutere religion. Det er derfor en dyp, indre sammenheng mellom den rødgrønne regjeringas moderate profil og Klassekampens nyvakte interesse for det åndelige. Jeg vil gjerne bidra til det gode klimaet under regjeringsforhandlingene, så jeg holder meg unna politikken jeg også.

Det er et slående fellestrekk ved de fleste religiøse aktører at de tildekker det viktige skillet mellom religion og religiøse forestillinger. Hvorfor gjør de det? La meg forklare:

Religiøse forestillinger er tanker om hvordan verden henger sammen. Slike tanker har vi alle, uten å begrunne dem rasjonelt. Det er for tungvint. Verden er rett og slett så komplisert at vi er nødt til å operere med dårlig underbygde forestillinger av generell karakter. Den som vil innvende at en slik definisjon ikke skiller klart mellom religiøsitet og vanlige konvensjoner, har nettopp oppdaget en viktig side ved religiøsiteten.

Religiøse forestillinger varierer mellom mennesker og over tid. De kan diskuteres, hvis man klarer å formulere dem. Og de kan endres.

Religioner er forsøk på å systematisere slike forestillinger, og låse dem i et system. Dette fikserer forestillingene, og gir dem større kraft. Religionen blir et maktapparat og et bur for tanken. Når Lars Gule hevder at religion er på vei ut, er det denne virksomheten han viser til. Selv ikke han kan påvise at religiøsiteten er borte. Når våre liberale prester gjeter den folkelige religiøsiteten for å lose de søkende inn i sin innhegning, kamuflerer de sin lille tankefelle ved å tildekke skillet mellom religion og religiøsitet.

En slik analyse er også nyttig for sosialister, for sosialismen har et sterkt troselement. Leninistene har alltid vært ivrige religionsbyggere, med streng kirketukt. Frihetlige sosialister tillater variasjon blant sine trosfeller.

Hvorfor skal man bry seg om sånt? Fordi det religiøse ikke er til å komme forbi. Uten religiøse forestillinger er ingen kunst mulig. Heller ikke den som vil tenke analytisk, kan unnslippe tankemønstre som er preget av religion og folkelig religiøsitet. Den teksten du nettopp har lest, er for eksempel hundre prosent protestantisk. Den mest konsekvente protestant er jo ateist, som kjent.