Mardøla blues tekst

Magne Lindholms hjemmeside

1970 Mardøla Blues

Dette er ingen artikkel, men en sangtekst.

I august 1970 var jeg på jazzfestivalen i Molde, og da festivalen var slutt, ble jeg med i en buss som brakte meg til teltleiren som var satt opp i Sandgrovbotn i Mardalen i fjellet ovenfor Eikesdal, for å stoppe utbyggingen av Mardalsfossen i elva Mardøla.

Det vil si: Bussen gikk ikke helt fram. Vi måtte først ta båten over Eikesdalsvatnet (i strålende sol, -uforglemmelig) og så gå opp en fjellside med 1000 meters stigning. En fantastisk tur i et av verdens vakreste naturområder. Men utstyret til demonstrantene var ikke akkurat tilpasset denne turen. Jeg gikk med gitarkasse og ryggsekk, de andre slepte på alskens festivalpikkpakk. Noen gikk i sandaler. De lærte raskt at det lønner seg å bruke ullsokker med bærepose rundt når man bruker sandaler i norske høyfjell.
mardola-blues
Leiren i Sandgrovbotn var en stor opplevelse, og et levende miljøseminar. En dag satt vi og ventet på å bli arrestert av politiet, men ingen politifolk kom. Da plukket jeg fram gitaren og sang noen viser, blant annet en improvisert bluestekst over et enkelt boogie-woogie skjema, som jeg nettopp hadde lært av Jan Borring. (Scenen er faktisk avbildet i tredje bind av "Det skjedde i Norge", bind 3 av Yngvar Ustvedt.) Teksten ble så populær i leiren at bluesen måtte gjentas mange ganger, og utviklet seg raskt. Noen av de bedre (?) versene ble siden trykt i klatrebladet "Mestre fjellet" nr 1 1971. Det var et temanummer om Mardølaaksjonen, og tåler godt å leses førti år seinere.

Noen vil hevde at dette er slagord og ikke stor kunst. De har helt rett. Argumentasjonen er også litt skjev. Vi var faktisk ute etter å verne Mardalsfossen. Men i teksten later jeg som om vi var der for å beskytte Eikesdalen mot fraflytting. Det var i tidas venstrepopulistiske ånd. (Ja, det fantes faktisk en livskraftig venstrepopulisme i dette landet, på 1970-tallet. En utmerket, demokratisk tankeretning, som ikke må forveksles med ettertidas forferdelige høyrepopulisme.)

Jeg skylder også befolkningen på Sunndalsøra en liten unnskyldning. Det går definitivt an å leve godt der, - og både fagbevegelse og forurensningsmyndigheter har gjort en stor innsats for å stoppe fluorforurensningen.

Illustrasjonen er laget av Sigmund Kvaløy Sætereng. Vår banebrytende økofilosof, (Sigmund begynte før hans gode venn Arne Næss kom på banen) som i tillegg til å være ustoppelig aktivist også var en original og frodig tegner. Han tenkte best når han satt med tegneblokka og assosierte. Alle som kjente Sigmund savner ham voldsomt.

Her er pdf!