Vær Varsom-plakaten med kommentarer

Dette er Vær varsom-plakaten med mine personlige kommentarer. 

Den til enhver  tid gjeldende plakaten finner dere på 

 http//presse.no. Der slipper dere mine kommentarer også.

Denne sida er sist revidert i august 2015

Her er Vær Varsom-plakaten med Magne Lindholms helt personlige kommentarer. Kommentarene står i kursiv. Dere må ikke forveksle det som står i kursiv med Vær Varsom-plakatens innhold! Det som står med normal skrift er plakatens offisielle tekst. Må ikke publiseres uten tillatelse fra ML.

Vær Varsom-plakaten finner dere på  Norsk Presseforbunds nettsider: http://www.presse.no/

Se også Gunnar Bodal Johansen: Presseetikk fra A til Å 

som ligger her-og selvfølgelig den grundige behandlingen i  Svein Brurås: Etikk for journalister.


Plakaten ble sist revidert i juni 2015. 

Endringen i 2015 er ganske omfattende, siden Tekstreklameplakaten nå er innlemmet i Vær Varsom-plakaten. Den gamle Tekstreklameplakaten var fyldigere og mer detaljert, og ligger fortsatt på http//presse.no

Vær Varsom-plakaten 

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

-Dette innledningpunktet er viktig, for det understreker at etikken gjelder alle medier og hele arbeidsprosessen, ikke bare publiseringsfasen. Det siste ble presisert etter den såkalte Hedrumsaken,  som var en svært tragisk barnemordsak der pressens nyhetjakt gikk langt over streken. 

Legg for øvrig merke til de stadige oppdateringene. De er nødvendige fordi både pressen og verden omkring endrer seg raskt.  

1. Pressens samfunnsrolle 

1.1.Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

-Viktig mediepolitisk erklæring. Her må man ta Presseforbundets medlemmer på ordet. 
-Mest brukt som legitimering. Men viktig nok

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

-Viktig mediepolitisk erklæring. Her må man ta Presseforbundets medlemmer på ordet.  
-felling: redigering/sensur av leserbrev

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

-Viktig mediepolitisk erklæring. Her må man ta Presseforbundets medlemmer på ordet. 

-Markering av redaksjonsfriheten (2. setning). Siste setning om eksklusiv formidling av arrangementer kom inn i 2007, etter en større debatt om betalingsjournalistikk og redaksjonell frihet. Formålet er å unngå at pressen skal binde sin dekning på grunn av avtaler med kilder som står som arrangører. 

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

-Ingen kan kreve at negative forhold skal balanseres av positive. Men de personene som er angrepet har tilsvarsrett. (4.14)

-Legg merke til at punkt 1.4 og 1.5 pålegger pressen å ta standpunkt! Ingen kan avdekke kritikkverdige forhold uten å gå ut fra en norm. Da har man tatt standpunkt. Men dette må kombineres med et strengt saklighetskrav. Avveiningen mellom normative standpunkter og saklighet er journalistens viktigste profesjonelle utfordring.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

-Igjen  et etisk påbud om å ta standpunkt. Nøytralitet er altså ikke pressens fremste dyd. 

2.Integritet og ansvar

2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

-Dette er kjernen i redaktøransvaret. Ingen andre har dette ansvaret. Det gjelder også annonser. Dette punktet er sterkt utvidet de siste åra. Det er lett å se at det har vært viktig å presisere dette i en periode der eierne har kommet med stadig sterkere krav om inntjening. Dårlig økonomi og sterke eiere svekker redaktørenes stilling.

2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

-Troverdighet kom inn først i 1994. I dag er det utvidet til fire punkter. (2.2. 2.6. 3.1, 4.11)
-Hva er integritet? Det er en personlig egenskap. Den kan styrkes gjennom redaksjonelle rutiner.
-2.2 og 2.3 er nylig revidert, slik at dobbeltroller er skilt fra bakenforliggende forhold. Det er mer ryddig slik. Vær oppmerksom på at dette står i et spenningsforhold til punkt 1.4 og 1.5 som krever at man tar standpunkt.  Det er også problematisk fordi mange journalister er samfunnsengasjert. Her må man følge redaksjonens linje, som må være klar. Diskuter habilitet!

2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

-Mens forrige punkt handlet om den enkeltes ulike interesser, handler dette om struktur, finansiering osv. Husk at det viktigste er åpenhet. Ingen journalist svever i et vakuum.
-Åpenhet gjør det mulig for andre å bedømme både deg og saken. 

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

-Her grenser vi opp mot korrupsjonen. 
-Si nei til gaver eller kjøp av tjenester fra kildene, verken før eller etter. Det er nok av de som vil være “greie” mot journalister.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. 

-Klar grense mot lovbrudd eller uetiske metoder. 
(Provosere kriminelle handlinger, plante narkotika, avlytting?)
-Husk at du ikke kan pålegges noe som strider mot din egen religiøse og politiske overbevisning 
-Lær deg å avverge slike pålegg ved å komme med bedre forslag.

2.6.  Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

-Første setning er litt merkelig, siden dette skillet slett ikke er så klart alltid.

-Her er vi inne i de reviderte punktene som integrerer hovedpunktene i Tekstreklameplakaten.
-Dette punktet er revidert slik at det skal peke direkte mot digitale reklameformer.-Her går dagens medieutvikling i motsatt retning, siden nesten alle større nyhetsmedier har avdelinger som arbeider med innholdsreklame, “Content Marketing”.

2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

-Enda et punkt som er justert for å legge inn Tekstreklameplakaten.

-Vær obs på at også journalistiske medier er kommersielle bedrifter som driver markedsføring. her gjøres det mye rart. Les punktet en gang til!

2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

-Tekstreklameplakaten var et stort dokument, så her har Presseforbundet strevd med å få inne så mange punkter som mulig i et kort avsnitt. Det ble langt likevel. Legg merke til at norsk presseetikk først og fremst krever at sponset innhold og reklame skal være tydelig merket. Det er ikke koplingen til kommersielle interesser som er uetisk. Her ser vi at det er etablert en gråsone. I denne gråsona gjøres det mange framstøt for å gi reklamen mer innpass i journalistikken. Grunnen er at nettmediene må ha større inntekter. Følg med! Dette er konfliktsone nr 1 i dag!

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

-Enda en advarsel mot dobbeltroller. 

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene. 

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. 

- Identifisering av kildene skal være regelen. Bare på denne måten kan publikum bedømme informasjonen fritt, og eventuelt etterprøve den. 

-Kildevernet er et vern av kilden, ikke av journalisten.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

-Dette punktet er endret flere ganger. Det har vært mer detaljert, men nå åpner det for mer bruk av skjønn i PFU. Det er nok fornuftig. Legg merke til at anonymitet og eksklusivitet er problematisk. Dette er vanlige kildestrategier som skal kontrollere journalistene.
-Kildekritikk er journalistens dyd nr 1. 
-Alle kilder har egeninteresser. Aktive kilder er ute etter å påvirke. 
-Unngå enkildejournalistikk. Vær varsom når  den "andre" siden er avskåret fra å gi korrekt informasjon.
 

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

-Vær nøye med forhåndssamtalen FØR selve intervjuet begynner! Ta den gjerne opp hvis du har med opptaker.
-All medvirkning i medier bygger på avtaler. Forklar hva du vil, hva stoffet skal brukes til og hvordan det skal publiseres.
-Fortell alltid når et intervju begynner, eller spør om å få bruke uttalelser.
-Unntaket fra dette er "selvsagte intervjusituasjoner" og offentlige talspersoner. 
-Bland ikke sammen forundersøkelser og intervju.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

-Kildevernet er et vern om kilden, ikke et vern av journalisten.
-Kildevern er en viktig del av ytringsfriheten. 
-Regelen er åpne kilder. Når du bruker anonyme kilder skal redaktøren kjenne identieteten til kilden. 

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

-Dette er et grovt tillits- og avtalebrudd. 
-Heng ikke ut en kilde du misliker eller som har et ærend du ikke aksepterer. Du skal aldri hevne deg på en kilde ved å oppgi hvem som var kilden, selv om du ble lurt av kilden. Du skal i stedet bli bedre i kildekritikk.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

 -Dette er det punktet hvor VVP legger opp ti en del brudd  med norsk lov. Upublisert materiale utleveres ikke til politiet, selv om politiet kan ha rett til å kreve det. 
-Legg merke til at dette er “som hovedregel”. Norsk presse beskytter ikke kriminalitet. De beskytter sine kilder. Her er det rom for skjønn, men det skal ikke du utøve alene. Dette må avgjøres av redaktøren!
-Løsningen kan være å publisere det aktuelle materialet. Da beholder redaksjonen kontrollen.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

-Nøyaktighet, nøyaktighet, nøyaktighet.
-Skjul ikke en kommentar i nyhetssaken eller intervjuregien. Skriv heller kommentaren!
-Tankestrek = korrekt innhold
-"Sitattegn" = ordrett sitat.
(NB! Dette skillet mellom "korrekt innhold" og ordrett sitat er en særnorsk tradisjon. I USA ville det aldri blitt godtatt. Der skal alle sitater være ordrette. Vi burde gjøre det slik i Norge også.) 

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. 

-Redaksjonsfriheten  i praksis. 
-Det er nokså mange som vil endre sine standpunkter i ettertid. Det skal de ikke få lov til. 
-Du må ikke forveksle "kritisk journalistikk" med å publisere forsnakkelser. Skriv heller en kommentar. 
-Vær åpen mot kildene. Vis dem hele teksten, hvis du ikke har spesielle grunner til å holde deler av den skjult.. Aksepter bare endring av sitater.
-Vær real først. Da kan du være tøff etterpå. 

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. 

-Etikken begynner når du velger hvilket telefonnummer du skal slå!
Det er du som er den profesjonelle og skal utøve skjønnet. Det holder ikke at kilden sier det er OK å offentliggjøre navn eller følsomme opplysninger. Det er DU som skal vurdere skadevirkningene for en uprofesjonell kilde!
-Vær varsom med  berusete, syke, skadete, mindreårige. 
-I ulykker er det hendelsen selv som har offentlig interesse. Ikke enkeltpersoners lidelse.
- Bryt deg ikke inn i sørgendes privatliv ved sorgmarkeringer

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. 

-Bruk aldri skjult kamera  eller mikrofon for å gjøre en reportasje mer spennende. 
-Skjult mikrofon er lov i intervjuer der du selv deltar, men likevel uetisk. 
-Unntaket er når du ikke har andre sjanser til å avsløre ting av stor samfunnsmessig betydning. 
-Stor nysgjerrighet eller publikumsappell skaper ikke samfunnsmessig betydning. 

3.11 Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

Dette punktet  ble vedtatt høsten 2007 etter en opphetet diskusjon om betalingsjournalistikk. Opphavet til debatten var  Håvard Melnæs’ bok om Se og Hørs metoder. Dette finner man spor av i siste setning. Dette punktet er svært forsiktig utformet i forhold til mange av de synspunktene som ble hevdet i debatten. Denne debatten er stor, viktig og forholdsvis komplisert. For en større rapport om temaet, se http://presse.no/filestore/Rapportombetalingsjournalistikk.pdf 


4. Publiseringsregler 

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

-Saklighet: Holde seg til sakens fakta, unngå spekulasjoner. 

-Omtanke:  Hensynsfullhet overfor personer. Pressen skal være ubehagelig, men bare når det er saklig grunn til det.  

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. 

-Skillet mellom fakta og kommentar er grunnfestet i norsk presse. 
-Skillet er tvilsomt, på språkfaglig grunnlag. 
-Skal du angripe dette skillet, må du kunne alt om åpen og skjult argumentasjon. Les leksene dine.
-Skillet blir angrepet av tabloidjournalister som skriver moraliserende enkelthistorier på reportasjeplass. De har ikke lest denne språkfaglige leksa.
-Legg deg ikke til en moraliserende tone i reportasjen.
-Legg ikke spekulasjonene til kommentaren når du har et dårlig faktagrunnlag, for å gi kampanjen din mer trykk. 

4.3 Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv,etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. 

Interessant endring: Setning nummer to kom inn. Dermed måtte man stryke ordet “rase” i dette punktet samtidig.
-Skillet mellom offentlig og privat er et grunnleggende skille. 
-Dette skillet, og VVP- punktet, blir sterkt utfordret i dag.
-Det nærmeste man kommer et antirasistisk, antinasjonalistisk eller antisexistisk  standpunkt i VVP. 

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

-Sett deg i respekt på desken. Hold en nøktern tone, og lag gode, begrunnete forslag til ustyring av artikkelen.  
-Lek ikke blodigle. Snylt ikke på andre journalisters arbeid. 
-Krediter konseskvent! Du
skal fortelle hvilken liten lokalavis du har hentet den gode saken fra!

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. 

-Vil du leke detektiv, bør du søke Politihøgskolen.
-Lær deg gangen i en rettssak, og de ulike stadiene fra mistenkt til dømt. Det er ikke tilfeldig at det er nevnt fem rettstilstander i dette punktet. Det er en slags voksenopplæring.
-Fortell hvordan det går, også når den mistenkte blir frikjent. Her finner vi faktisk et positivt påbud i plakaten.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. 

-Den kritiske journalist skal ikke være sladderkonge. 
-Vær varsom med fotografering! Overlat ikke det etiske ansvaret til desken.
-Hold tett kontakt med politiet om de pårørende er varslet ved ulykker. Hold tilbake identifiserende personopplysninger.
-Dette punktet er blitt svært komplisert på grunn av at nettnyheter publiseres kontinuerlig. Fortell hva som har skjedd, men ikke hvem som er rammet.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

-Oisan, denne  var svær! Det kommer selvfølgelig av at identifikasjon i straffesaker er et  av de største konflikttemaene i norsk presseetikk i dag. Dette punktet inneholder en huskeliste.

-Identifikasjon i kriminalsaker er omstridt. Ulike medier har ulik praksis.
-Du og ditt medium skal alltid gjøre en selvstendig vurdering. Nabomediets handlinger skal ikke styre ditt medium.
-Bruk ikke magefølelsen. Bruk hodet.
-Bruk "Øvrums tabell". (Graderer forbrytelsens karakter, forbryterens sosiale status,  sakens stadium -mistenkt eller dømt?) 
-Husk at offeret også har krav på personvern.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker. 

-Husk at barnet har selvstendig krav på vern. 
-En sint far eller mor kan ikke legitimere at barnet blir eksponert.
-Husk at det er mange barn som lever i kompliserte skilsmissesaker, og noen står i fare for å bli hentet ut av landet. Du skal ikke fortelle hvor de er, heller ikke gjennom bilder.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

-Selvmordspunktet er betraktelig utvidet de siste åra, fordi praksis er liberalisert. Da gjelder det å gå varsomt fram, og det skaper lengre punkter. Det gamle punktet var enklere: 

Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.

-Vær ikke den første til å bryte ned dette tabuet ytterligere. Et selvmord er en større tragedie, som berører en stor krets mennesker. 
-Husk at selvmord smitter. Metoder fungerer som tips. 

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. 

-Bilder inneholder alltid informasjon du selv ikke er oppmerksom på. Gjenbruk lager nesten alltid uønskete koplinger.
-Ved gjenbruk velg nøytrale bilder.
-Merk alle arkivbilder.
-Husk at du har rett til å publisere bilder som har nyhetsverdi. Når det ikke er en nyhet lenger, kan personene på bildet ha rett til å stoppe bildet. Da trer prinsippet om “retten til eget bilde” inn med full kraft.  

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

-Det sentrale for PFU er troverdighet.
-PFU hevder faktisk at bilder er troverdig dokumentasjon, også etter Photoshop (!)
-PFU aksepterer en viss humoristisk bruk.
-Samme hva dere mener om VG: Husk at avisen har forbudt bruk av manipulerte bilder i avisen. For å bevare fotografiets troverdighet.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. 

-Vær spesielt aktsom med bruk av private bilder i kriminalsaker.
 (Eks: Bryllupsbilde ved konedrap.)

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. 

-Sørg alltid for å rette opp feilaktige opplysninger.
-Den som synder på dette punkt blir alltid felt av PFU. 

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

-Retten til samtidig imøtegåelse.  De fleste som felles, felles på 4.14 eller 4.15.
-Konfronter den angrepne med angrepene, og la ham/henne få svare, helst i samme nummer/nyhetssak. 

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. 

-Dette er tilsvarsretten, som trer i kraft når forrige punkt ikke er oppfylt.
-Retten til tilsvar kan regnes som en forsinket imøtegåelse. Det er snakk om en tidsforskjell.
-La tilsvaret stå rent og ukommentert.
-Rediger varsomt, etter saklighetsnormer.
-Debatter utløser ikke tilsvarsrett til alle utspill. det du skal sørge for er at alle kommer til orde i debatter, og at alle får forsvare seg. Redaktøren bestemmer når debatten er slutt.

4.16. Vær varsom med å opprette lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. 

-Et eksempel på at nye medier fører til nye punkter i plakaten. 
-Unngå å snike deg unna ansvaret for uetisk innhold ved å legge ut en lenke i stedet.
-Husk at digitale spor åpner for overvåkning og kommersiell utnyttelse. Fortell publikum hva du gjør, og gjør det du lover.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. 

-Det var strid om dette punktet sommeren 2005. Revisjonskomiteen ville ha forhåndsredigering av all nettdebat, slik det er i papiravisenet. Men det forslaget falt. Spørsmålet blir bare om det er en vesentlig forskjell på nett og papir når det gjelder etikk.
-Det er mye forvirring her. Som profesjonell må du heller ha kontroll enn å la humla suse. Ellers lar du andre ta kontroll over ditt medium.
 -Redaktøransvaret gjelder også på Internett!!!!!!
-Sørg for god kontroll av diskusjonsgrupper på dine nettsider.
-Fortell om kontrollreglene.


Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

-Denne setningen er aldri endret. 

Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005, 2007, 2013 og 2015 (gjeldende fra 12.06.2015).

12. juni 2015 vedtok styret i Norsk Presseforbund å innlemme Tekstreklameplakaten i Vær Varsom-plakaten. Her er Tekstreklameplakatens ordlyd slik den gjaldt fram til denne datoen.

 

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.