Journalistikkens autoritet

Dette er min avhandling til doktorgraden, som ble forsvart (og godkjent!) 20.02. 2015. Avhandlingen ligger her (permanent lenke): 

http://hdl.handle.net/10642/2694

Hvis du vil laste ned en PDF fra min hjemmeside

  kan du laste den ned ved å trykke her

Da får du ikke opp den permanente lenka. Viktig å være obs på når du skal oppgi kilde.

Her er en samleside med intervjuer og artikler om avhandlinga. 

Norsk sammendrag

Abstract in English

Avhandlingen beskriver utviklingen i norske journalisters selvoppfatning og skrivemåte fra midten av 1950-tallet til avhandlingen ble levert i 2014. For å finne et håndterbart materiale som kunne dokumentere utviklinga har jeg valgt å studere serien av journalistpriser, fra den første Narvesenprisen som ble gitt for 1954, til Den Store Journalistprisen og SKUP-prisen som ble delt ut i 2014. Disse prisene danner et historisk spor som er lagt igjen av journalistenes egne organisasjoner. Tre av de fire prisene jeg har studert er utdelt av Norsk Presseforbund.

Når man studerer ærespriser fanger man idealer. Det materialet som er studert her, er selvfølgelig søndagsversjonen av norsk journalistikk. Hverdagsjournalistikken er ikke med her. Den må man finne i andre studier. Samtidig er det viktig å forstå idealenes betydning. Journalistikk er et fag som er styrt av sterke normer, og utviklingen i disse normene slår ut i prisutdelingene. Den lange serien av priser (Det er 130 av dem) kan derfor fortelle noe viktig om utviklingstendenser i norsk journalistikk.

Underveis i arbeidet fant jeg ut at det samlende motivet var hvordan journalistene markerte sin egen autoritet. Jeg valgte å konsentrere med om hvordan journalistene markerte autoritet i forhold til den politiske institusjonen. Det valget gir seg selv når man ser på historien. Den største endringen i norsk presse i den aktuelle perioden er partipressens sammenbrudd, som skjedde i perioden 1972-1990.

I den undersøkte perioden skjedde det også en annen viktig endring i norsk presse: Mediekonsernenes innmarsj på slutten av 1980-tallet. Denne omstillingen var stort sett ferdig i 1990/91. Disse to begivenhetene legger grunnlaget for periodene i avhandlingen: Partipressens tid (strengt tatt fra ca 1880-jeg har studert den fra 1954) 1954-1972, Oppløsningens tid (1972-1990) og Konsernpressens tid (1991-i dag). Vi har kanskje endret en ny periode allerede: Den digitale distribusjonens tid (ca 2010- ), men den  overlater jeg til bransjens mange digitale spåmenn.

Avhandlingen er bygd over en ganske strengt definert problemstilling. Men jeg gjør oppmerksom på at den godt kan leses på tvers. Underveis dukket det opp en mengde spennende undertemaer som sier sitt om journalistikk: Utenriksjournalistikkens høye status, lokaljournalistikkens lave status, velskrivernes skjebne, sosialjournalistikkens forhold til velferdsstatens utvikling, pressens vanskelige forhold til kristenfolket, pressens forhold til organisasjonssamfunnet, angsten for å utfordre den kalde krigens rammer, den moralske retorikkens innmarsj, feministenes forhold til ryggsekkturisme i Afrika, kreftbehandling, den allmektige redaktør som også var aktivist, redaktørenes fascinasjon av offset, den trege anerkjennelsen av fotografene, den undersøkende journalistikkens framvekst, den personlige journalistens retorikk, markedstilpasning gjennom fjernsynets sendeskjema, SKUPs forhold til skandalen, kjønningen av undersøkende journalistikk, melodramaets styrkete stilling, og helt til slutt: Den heltemodige utenriksreporteren som korreks til mediebedriftenes prioriteringer. Utenriksreporterne danner selve rammen om det hele. Både den første og den siste prisen gikk til dem.

Jeg har forsøkt å bruke et lettlest språk uten for mye akademisk sjargong. Dette skulle altså være noe for alle som er interessert i norsk presse. De som leter etter spesielle temaer kan bruke innholdsfortegnelsen. Avhandlingen trenger ikke nødvendigvis leses fra A til Å.

Avhandlingen er skrevet ved Senter for Profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, som også finansierte stipendet. Takk til dem!

Nøkkelord: Pressehistorie, pressepriser, journalistiske skrivemåter, profesjon, profesjonsbygging, profesjonsideologi, Narvesenprisen, Hirschfeldprisen, Den store journalistprisen, SKUP-prisen, presseetikk, Vær Varsom-plakaten, kritisk undersøkende journalistikk, skandale, skandalejournalistikk, utenriksjournalistikk, reportasje, mediekonsern.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.