2017.07.11 Faktasjekk

Klassekampen 11.7.2017 s 2

Faktasjekkbyrået Faktisk ble lansert 5. juli, og reaksjonene har vært som ventet. Noen få politikere ble småsure, og en gretten redaktør ønsket flere avsløringer. Det ble fort klart at Faktisk er et ordinært nettbasert pressebyrå, som redigeres etter aktualitet og gir fra seg stoffet gratis, fordi eierne ønsker å gjøre stoffet kjent. Foreløpig framstår Faktisk som et norsk mainstreamorgan, som spesialiserer seg på å faktasjekke seriøse norske politikere. Med noen kuriøse avvik, som makronbaking på Stortinget og en sak fra Document.no.

Artiklene på Faktisk.no er grundige, veldokumenterte og holder en saklig tone. Hvis alle journalister hadde skrevet som dem, ville kvaliteten i norsk presse gått til himmels. Hvordan lesertallene ville blitt er et annet spørsmål.

Faktisk er altså påfallende normalt, samtidig som det skal være noe helt spesielt. Dette gjør at byrået kan gi oss spesiell innsikt i hva som regnes som normalt i norsk presse.

Redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk hevder at ”det er viktig for oss å skille mellom faktapåstander og meninger.” Denne forestillingen har journalister dyrket i mer enn hundre år, fordi den tilslører at journalistikk nesten alltid dreier seg om normative spørsmål. Siden sakene på Faktisk.no insisterer på dette skillet, demonstrerer de ufrivillig at det er helt umulig å opprettholde. Samtlige faktapåstander Faktisk har sjekket er brukt som argumenter i en løpende politisk debatt. Uten meningene de skal underbygge, ville ingen spurt etter akkurat disse saksopplysningene.

De politikerne som ble sure, har bedt Faktisk holde seg unna politiske verdispørsmål. De tror nemlig også på skillet, men vil trekke linja rundt seg selv, slik at de unngår faktasjekk og kan fortsette å være unøyaktige når de lanserer politiske vurderinger.

Hvis man går gjennom sakene på Faktisk.no demrer enda en ubehagelig innsikt: Vår tids seriøse journalister er helt avhengige av ferdigproduserte analyser fra institusjoner som behandler informasjon med samfunnsvitenskapelige metoder. Nesten all dokumentasjonen på sida stammer fra forskere, Statistisk Sentralbyrå eller departementene. Alle disse institusjonene leverer statistikk og analyser, som er styringsverktøy i et moderne, byråkratisk samfunn. Det meste av denne statistikken er det som kalles registerdata. Det er data som skapes av byråkratiet mens de behandler sakene sine.

Siden Norge har et enormt statsapparat, dreier store deler av den politiske debatten seg om hvordan man skal tolke registerdata. Disse tolkningene er premisser i diskusjonen om det store temaet i norsk politikk, som er hvordan byråkratiet skal arbeide.

Det stunder mot valg, og norske politikere kommer til å produsere et hav av drøye påstander om utviklingstendenser i samfunnet. Påstandene er tett integrert i de politiske verdimarkeringene. Standardoppgaven til journalistene i Faktisk blir å ringe en forsker eller byråkrat for å undersøke om tallene er riktige og tolkningen rimelig. Hvis redaksjonen fortsetter som den har begynt, vil Faktisk.no bli et nettsted breddfullt av gode kommentarartikler om norsk politikk.

Journalistene vil fortsatt strides om kildekritikk er den enkelte redaksjonens jobb, eller om den kan settes bort til et felles sjekkekontor. Vi andre får prise oss lykkelige over at Norge holder seg med et profesjonelt byråkrati, og at vi har samfunnsforskere som kan levere gode analyser til journalister som tar seg bryet med å sjekke tall, og spør eksperter til råds om hvordan de best kan tolkes.

(I denne versjonen er det strøket en gjentakelse i avsnitt fire.)

PDF fra avisen ligger her.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.