Agnar Mykle

Denne artikkelen sto i tidsskriftet ARR i 1994, kort tid etter at Agnar Mykle var død. Den er ikke en nekrolog. Årsaken til at jeg skrev den, var at jeg hadde laget en radiodokumentar om Agnar Mykles skjebne i 1993, og hadde satt meg grundig inn i forfatterskapet. Artikkelen er skrevet før Anders Hegers store biografi om Mykle kom ut. 

Opp til artikler om litteratur

1994:Han som sa for mye (Agnar Mykle)




HAN SOM SA FOR MYE

Agnar Mykle er død. 

Det skulle vel ikke gjøre så stor forskjell for Norge, når mannen har vært taus i et kvart århundre?

Jo, det er en forskjell. 

Det er forskjellen mellom den valgte tausheten og en påtvungen taushet.

Agnar Mykle valgte tausheten. Hvorfor skulle han jabbe videre med Norge, når han allerede var slått så hardt fordi han hadde sagt for mye?


Det udefinertes tyngde

Bare det udefinerte kan oppfattes som absolutt og uforanderlig. Derfor ligger samfunnets tabuer alltid litt mer enn en en armlengdes avstand inne i en eller annen materie det er vanskelig å orientere seg i. Det er likegyldig om de ligger i det helliges blendende lys eller det vemmeliges fuktige tusmørke. Virkningen er den samme. Ikke er forskjellen særlig stor heller.

 Først når grensen defineres kan man stille spørsmålstegn ved den: Hvor begynner skattesnyteriet? Hvorfor er det forbudt å røyke hasj når staten selger sprit? Hvorfor er hengepikker kunst og ståpikker porno?

Når grensen er kommet opp på bordet i klartekst kan den alltid flyttes. Et tabu er verre å håndtere. Det glir vekk. Det er hele meningen.


Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.