1994.10.16 Øystein Sunde Du må'kke komme her og komme her

Øystein Sunde:  Du må'kke komme her og komme her

Kritikertorget  NRK P2 16-10-1994


Intro:

CD: Fra  kutt 3 (pengeinnsamlern)

Inn: 0,47: Vi sender ut småbarn som hoster og nyser

ut: 1.22: Når alle slepper plate samme uke

(fades ned under tekst)

 

Han som slepper sin plate i kledelig  avstand til årets  TV-aksjon er altså Øystein Sunde. Mannen som har den samme holdninga til ordkonstruksjon som til modellflykonstruksjon: Jo mer innvikla det er, jo bedre.

Dette har det blitt mye harmløs moro av. Men den revyvisa vi hørte her er ikke det minste harmløs. Tvert imot er “Pengeinnsamleren” en av de råeste, frekkeste og ikke minst modigste visene jeg har hørt på norsk det siste tiåret.  Den glade humoristen Øystein Sunde har gått til angrep på det aller helligste i norsk kultur: nemlig givergleden.

 

Verden er altså blitt ganske rar.

Mens de gamle marxistene som en gang sang om verdens elendighet er blitt PR-assistenter for Ja til EU-ministre, har den  gamle tullebukken og   ordspilleren Øystein Sunde forvandlet seg til samfunnsrefser.


Samtidig er ingen så markeds-og medietilpasset som  ham. Hver eneste vise på denne plata kunne ha vært, eller har allerede vært,  et midtsideoppslag i Lørdags-Dagbla-VG: Gammalrock og verdens nød, livsstilstrender, nytt bad, trimbølgen, sexy gospeldamer og forvirrende datatips.

 

Musikken er medstrømsmusikk. Øystein Sunde har skrudd sammen et knippe av utslitte amerikanske popfraser, og den trivielle musikalske informasjonen blir framført av førsteklasses musikere.

 

Men hvordan kan det ha seg at nettopp denne medstrømsmusikeren stiller opp offentlig med en sang om å spy?

 

Litt av svaret finner vi i de øyeblikkene hvor Øystein Sunde ikke er ironisk, men sentimental. Dette er definitivt ikke hans beste øyeblikk som tekstforfatter. Men det er da han røper seg. Han røper at også turborimsmeden har en lengsel etter livets mening. Dypt under alle de kjappe ordene til Sunde ligger det en skremmende, filosofisk innsikt: Den ressursen som forbrukersamfunnet tærer aller mest på er ikke oljen. Det som går tapt først, er  livets mening.


CD

kutt 12

: Jeg sprengte TV-n i går. (inn på forspill under tekst, sang opp når anmeldelsen er slutt.)

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.