1992.09.10 Brikt Jensen Dagbladet kommentar

Oppklarende kommentar i 2008

Det som utløste kommentaren var at Brikt Jensen ble lansert som hovedanmelder i Dagbladet samtidig som har var hovedkonsulent i Gyldendal. 

Man skal ikke se bort fra at han ble valgt av Dagbladet fordi han var landets største litterære kjendis, etter å ha ledet bokprogrammet Bokstavelig talt i beste sendetid NRK TV i seks år. Dette kunne man selvfølgelig også stille spørsmålstegn ved, for det var en like tvilsom dobbeltrolle. Men det var det ingen som gjorde den gangen. 

Brikt Jensens litterære kvalifikasjoner var formidable. Det var derfor ingen grunn til å kritisere hans posisjon i Gyldendal.

Det ble debatt om saken, og Brikt Jensen var ikke hovedanmelder i lang tid.

Kommentar: Brikt Jensens dobbeltroller 

NRKs Kritikertorget 1992.09.10


Brikt Jensens nye dobbeltrolle som både hovedkonsulent i Gyldendal og hovedanmelder i Dagbladet har vært ukas skandale på kulturområdet. 

Tilfellet Brikt Jensen er likevel annerledes og langt grovere brudd på prinsippene om habilitet enn andre eksempler på litterære dobbeltroller. Som regel dreier dette seg om frilanseren som verken har fast lønn eller en sentral stilling i forlagene. Brikt Jensen derimot sitter nært knyttet til ledelsen i landets største kulturforlag. Stilling som hovedkonsulent er en retrettstilling han fikk da han gikk av som direktør i Gyldendal. Og i denne perioden har han ikke vært en løsmedarbeider som sendte innstillingene sine i posten. Med høy lønn og eget kontor har Brikt Jensen har vært selve sjuende far i Gyldendalhuset, selve det faglige ankeret. Slik har han hatt sterk innflytelse på hele forlagets utgivelsesprofil. 

Uansett hvor elskelig den gode og kunnskapsrike Brikt er som person, er det helt umulig for ham å være, eller bli oppfattet som en uavhengig litteraturkritiker. Dette gjelder ikke bare Gyldendals bøker, men i like høy grad bøkene fra konkurrerende forlag.

Dette er innlysende på alle andre områder i samfunnet, og burde også vært innlysende for Dagbladets redaksjon. 

Men der i huset mener man at det skal gjelde ett habilitetsprinsipp for Brikt Jensen, og ett annet for alle andre. Derfor skandaliserer man ikke bare Jensen, men selger også avisens egen troverdighet for å smykke seg med et kjent navn. 

Dette er en naturlig konsekvens av deres egen politikk. 

Grunnen til at frilanserkritikerne er nødt til å ha så mange dobbeltroller er at det er umulig å leve av å være litteraturkritiker her i landet. Man må gjøre noe annet, og forlagene er svært ivrige etter å sikre seg tjenestene til de talentfulle litterater som dukker, for en like billig penge. De lusne arbeidsforholdene avisen tilbyr kritikerne virker som et effektivt filter: De beste talentene forsvinner til andre typer jobber, eller inn i små spesialtidsskrifter. De dårligste blir igjen i avisen. 

Hva må så en tidligere kulturavis som Dagbladet gjøre for at ikke alle skal oppdage at de sitter igjen med en svak anmelderstab? Hvis det var kvalitet de var ute etter, kunne Dagbladet lett rekruttert en håndfull talenter. For det er ikke sant at det litterære miljøet er så lite. 

Men kulturredaktør Steinar Hansson gjør det trekket som er naturlig for en tabloidavis. Han ansetter en kjendis. Og han var heldig og kapret den største av dem: Brikt Jensen. For å få til det må Steinar Hansson fuske med habilitetsprinsippene og innføre dobbeltmoralen som Dagbladets etiske standard. Også på litteraturkritikkens område.

Brikt Jensens dobbeltrolle som inhabil, men populær Gyldendalagent på Dagbladets kultursider topper foreløpig en tragisk utvikling i norsk litteraturkritikk. Kanskje gjør det ikke gjør noe fra eller til. Vi trenger kanskje ikke noen seriøs litteraturkritikk i Norge. Bokomsetningen er lagt i rør likevel, gjennom bokklubbsystemet. Og de bøkene som ikke kommer i bokklubbene er det ytterst få som leser.

Derfor er det et tegn i tida at Brikt Jensen er engasjert som koselig, inhabil overdommer i den gamle kulturavisen Dagbladet. Man kan jo ikke lenger lese slike aviser for å bli informert. Det viktigste er at man hygger seg. 

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.