1989.11.16 Tanker rundt et null

Rundtallspreik

Hver gang det dukker opp et null på kalenderen skal journalistene ut og feire. Det er en moderne form for rituell tallmagi. Tenk om vi var født med seks fingre i stedet for fem? Eller hadde tidfestet Jesu fødsel litt mer nøyaktig? Da hadde alt dette kommet på helt andre dager. 


Jaja. Noe må man produsere, for å være med i markedsføringa av egen kanal. 

Tanker rundt et null

Programbladet. Om romjuls/nyttårsserie. 

Skrevet 16. 11. 1989


Dette er en forhåndsomtale av en programserie, som antakelig er trykt i Programbladet. På grunn av produksjonstida er det skrevet i november, selv om det handler om romjul og nyttår 1989, rett før 80-tallet tok slutt. 

TANKER RUNDT ET NULL. 

Snart er tida inne for framsynte tilbakeblikk. Et tiår er omme, og neste gang det skjer, er det selve årtusenet som tar den store rundhvælven i vannskorpa før det forsvinner i dypet, mens vi pusler rundt i vår lille robåt og forsøker å få oversikt og sammenheng i det hele. Man kan blir filosofisk av slikt. 

Særlig hvis man er ansatt i massemediene, og slett ikke har som jobb å være filosofisk, men skal føle tida på pulsen og gripe dagen. Da tåler man ikke for mange historiske linjer verken på kryss eller tvers. Det blir så ugreit å tegne nyhetsbildet da. 

Kavalkaderiet 

Men så viser nullet seg på toppen av kalenderen, og hva gjør journalisten da? Da lager han en kavalkade. Og spør forskere og politikere hva det nye tiåret vil bringe. Og får til svar at det vil det helt sikkert. Så går han ut i vinternatta og fyrer av ekstra mange raketter mens han småfryser på føttene. For nå, ved midnatt, begynner den nye tid. 

Tallet null er den gjeveste oppfinnelsen i vårt tallsystem. men de fleste forandringer som betyr noe for oss gir blaffen i nullenes vakre rutenett. De kommer snikende, stille eller voldsomme, i suveren uorden. Hvem la for eksempel merke til en av de store sosiale revolusjonene i vår tid, nemlig at flertallet av norske kvinner tok seg lønnet arbeid? Ingen. De var jo så stille, hjelpepleierne. Og når overtok økonomene eneretten til å skrive politiske begrunnelser her i landet, på det poetiske botanikkspråket de har laget seg, fylt av vakre bilder som vekst, sunnhet og blomstring? Ikke på nyttårsaften 

i hvert fall. 

Hva drar vi med oss? 

Selvfølgelig må vi legge kalenderens rutenett over tilværelsens kaos for å orientere oss. Og kulturredaksjonen i P2 er ikke noe mindre rutete i hodet enn andre. I en serie romjulsprogrammer hver dag kl. 1802 vil den sette lys på et utsnitt av den ballasten vi drar med oss inn i det nye tiåret: Synthesizerens kalde klanger, parabolenes diaboli,mannens roller, vår spesielle olympiske kulturforvirring og 80-tallets generelle orienteringsproblem. Et forvirrende mangfold som henger sammen, fordi det er her. Samtidig. 

Så får vi heller ta til etterretning at vi skal feire overgangen til det nye tiåret samtidig som vi er kommet et stykke ut i jødenes år 5750, litt lenger ut i muslimenes år 1410 og godt inn i år 197 etter den franske revolusjons tidsregning. Religionsforskerne er jo ennå ikke blitt enige om Jesus ble født i år 2 eller 6 før Kristus. 

P2 HVER DAG I ROMJULA KL. 1802 

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.