1989.05.16 Blitzbombe Kommentar

Bombe mot Blitz

Det har vært så mye støy om, fra og i Blitz-huset opp gjennom åra at de færreste husker at det ble kastet en bombe inn i huset  en maidag i 1989. 

Det var altså ikke Blitzhuset som var farlig. Det var de utafor huset.

Kommentar i Notabene, 

NRK P2  16.5.1989


En bombe er en bombe. Det har både asylsøkere og Blitz- ungdommen fått merke i disse dager, når de rydder opp i splintrete epletrær og utbrent innbo. Vi andre dødelige har et annet problem. Bombene skal nemlig forstås. Og det ser ikke ut til å være særlig lett. 

Mange har reagert sterkt mot at politiet kaller bombekastinga på cafe Blitz og asylmottaket på Eidsvoll for fyllerør, pøbelstreker, guttestreker og liknende. Det kan virke som en bagatellisering av politisk terror. Det er et viktig poeng å ikke miste åpolitikken av syne.Men hva med bagatellen? Hvis det er en bagatellisering å kalle bombekasting for guttestreker og fyllerør, må det jo bety at vi synes det er Ok at fulle unggutter kaster bomber. I kampen om språkbruken ligger det en moralsk test. Og i dette tilfellet dreier saken seg om det skal være lov å være annerledes i Norge. 

Helt siden Stein Lillevolden ble riks-fy-kjendis har pressen og politiet ført en kampanje for å stemple Blitz-miljøet som en utgruppe. Slik deler de skjebne med innvandrerne, som jo er en utgruppe pr. definisjon. 

Alle samfunn og sosiale grupper har forskjellig rettsvern for de som er inni gruppa og de utenfor. Det følger en skala fra hakkeloven i en vanlig skolegård, til det ekstreme tilfellet i krig, der man får medalje for å drepe fienden. Og om doseringa er forskjellig, er grunntanken den samme: de som er utenfor, er fritt vilt. Til jakta på det frie viltet trengs ingen offisiell organisering. Det klarer seg med oppnavn: Gooks, svartinger, avskum. det betyr: De andre. de som kan tas. Et sterkt demokrati bygger på en grunnleggende norm: At man skal forsvare sin motstanders rett til å være uenig. Et demokratisk samfunns moral må bygges på et tilsvarende prinsipp: Man må tillate andre å være annerledes. 

Når den uorganiserte høyrevolden nettopp blinker ut de som er annerledes gjør de ikke det i et tomrom. Vi har så mange som forvalter det normale her i landet: Politiet, pressen og bygdesladderen. Og jo mer vi insisterer på det normale, jo mer presser vi avvikerne ut i en posisjon som mobbeoffer. For mobberen legitimerer aldri sin vold med et avvik. det er avviket det slås ned på. 

Bomben mot Blitz-huset kommer etter et farlig rollespill. Først får vi en stor kampanje som brennemerker Blitz- miljøet. Deretter kommer mobben og tar dem. 

Vi opplever nå en systematisk bombekampanje mot annerledes levende her i landet. Det er tragisk at elementer i norsk politikk skal synke så dypt. Men hvis vi andre på noen måte mener at dette er en bagatell, at det er normalt for fulle unggutter å sette andres liv i fare, da er hele vårt moralske begrepsapparat i ferd med å gå i oppløsning. For en bombe er en bombe. det vet den som får den i fanget. 

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.