2009.03.11 Feilaktig om markaloven

Aftenposten Aften 11.03.2009

Det har vært underlig opplevelse å lese Aftenpostens dekning av markaloven i helgen. Både Aslak Sira Myhre og Vegard Ulvang har stått frem på første side med en blanding av feilinformasjon og misforståelser.

Aftenpostens journalist vært så kunnskapsløs at han fungerte som mikrofonstativ. Det hjelper lite at Naturvernforbundet også ble intervjuet. Feilinformasjonen ble stående, og slikt er dårlig journalistikk.

Det er riktig at markaloven innfører et generelt byggeforbud i Marka. Men byggeforbudet lettes av en rekke unntak, som sikrer at normal bruk til friluftsformål blir tillatt. Dette er en vanlig måte å lage slike lover på, for da blir de lettere å håndheve. Når loven trer i kraft blir unntakene beskrevet i forskrifter og planer, som bygger på lovens forarbeider. Alt dette kan man lese i Ot. Prp. 23 2008-2009. Den ligger åpent på nett.

Prinsippene er enkle: Det skal være lov å vedlikeholde hus og tosporsløyper uten søknad. Større tiltak, som løyper der man må flytte masse, må byggemeldes. Kommunene kan lage egne planer som regulerer større områder, og dette vil forenkle saksbehandlingen. Disse enkle fakta ser det ikke ut til at markalovens kritikere har forstått. Eller ønsker de å villede avisens lesere? Markaloven vil ikke skape noen som helst problemer for vanlige markabrukere. Den er tvert imot en gave til alle friluftsfolk, fordi den sikrer at vi fortsatt har sammenhengende friluftsområder rundt Oslo om 50 år.

Det er vanskelig å skjønne hva Aslak Sira Myhre har tenkt da han skrev sitt innlegg, men det viser i hvert fall at han har misforstått hvordan denne loven er bygd opp. Vegard Ulvangs ærend er lettere å forstå. Ulvang er leder for langrennskomiteen i FIS, det internasjonale skiforbundet. I denne saken er han talsmann for idrettens særinteresser. Idretten (og Skiforeningen) har i de siste årene levert noen av de verste planene for å ødelegge Marka, med forslaget om en gigantbakke i Rødkleiva som det verste eksemplet. Markaloven krever ikke annet enn at idrettens planer om store inngrep vurderes av reguleringsmyndighetene. Ulvangs påstand om at loven ikke skiller mellom store og små inngrep, er positivt feil. Hytteeiere kan fortsatt reparere hytta. Skileikområdene i Markas randsone kan kommunene klarere i sine planer. Enkelt og greit.

Marka er i dag beskyttet av en skjør avtale om markagrensen. Den kan sprekke når som helst. Angrepene kommer i en jevn strøm, fra alle kanter. Det er derfor markaloven tar utgangspunkt i et generelt byggeforbud, for å sikre det vanlige friluftslivet gjennom unntak fra forbudet. Markaloven er faktisk en unik sjanse til å sikre dette unike området for overskuelig fremtid. Hvordan i all verden kan lovens motstandere hevde at de tjener friluftsfolket?

Magne Lindholm,  Årvoll


Bildetekst: Markaloven er en gave til alle friluftsfolk, fordi den sikrer at vi fortsatt har sammenhengende friluftsområder rundt Oslo om 50 år, skriver Magne Linholm. 

Illustrasjon: Faksimile av Aftenposten 8. mars.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.