1970 Mardøla Blues

Dette er ingen artikkel, men en sangtekst, som ligger her.

I august 1970 var jeg på jazzfestivalen i Molde, og da festivalen var slutt, ble jeg med i en buss som brakte meg til teltleiren som var satt opp i Sandgrovbotn i Mardalen i fjellet ovenfor Eikesdal, for å stoppe utbyggingen av  Mardalsfossen i elva Mardøla.

Det vil si: Bussen gikk ikke helt fram. Vi måtte først ta båten over Eikesdalsvatnet    (i strålende sol, -uforglemmelig) og så gå opp en fjellside med 1000 meters stigning. En fantastisk tur i et av verdens vakreste naturområder. Men utstyret til demonstrantene var ikke akkurat tilpasset  denne turen. Jeg gikk med gitarkasse og ryggsekk, de andre slepte på alskens festivalpikkpakk. Noen gikk i sandaler. De lærte raskt at det lønner seg å bruke ullsokker med bærepose rundt  når man bruker sandaler i  norske høyfjell. 

Leiren i Sandgrovbotn var en stor opplevelse, og et levende miljøseminar. En dag satt vi og ventet på å bli arrestert av politiet, men ingen politifolk kom. Da plukket jeg fram gitaren og sang noen viser, blant annet en improvisert bluestekst over et enkelt boogie-woogie skjema, som jeg nettopp hadde lært av Jan Borring. (Scenen er faktisk avbildet i tredje bind av "Det skjedde i Norge", bind 3 av Yngvar Ustvedt.)  Teksten ble så populær  i leiren at bluesen måtte gjentas mange ganger, og utviklet seg raskt. Noen av de bedre (?) versene ble siden trykt i klatrebladet "Mestre fjellet" nr 1 1971. Det var et temanummer om Mardølaaksjonen, og tåler godt å leses førti år seinere. 

Her er den! 

Noter kommer kanskje seinere.

Noen vil hevde at dette er slagord og ikke stor kunst. De har helt rett. Argumentasjonen er også litt skjev. Vi var faktisk ute etter å verne Mardalsfossen. Men i teksten later jeg som om vi var der for å beskytte Eikesdalen mot fraflytting. Det var i tidas venstrepopulistiske ånd. (Ja, det fantes faktisk en livskraftig venstrepopulisme i dette landet, på 1970-tallet. En utmerket, demokratisk tankeretning, som ikke må forveksles med ettertidas forferdelige høyrepopulisme.)

Jeg skylder også befolkningen på Sunndalsøra en liten unnskyldning. Det går definitivt an å leve godt der, - og både fagbevegelse og forurensningsmyndigheter har gjort en stor innsats for å stoppe fluorforurensningen.

Illustrasjonen er laget av Sigmund Kvaløy Sætereng. Vår banebrytende økofilosof, (Sigmund begynte før hans gode venn Arne Næss kom på banen) som i tillegg til å være ustoppelig aktivist også er en original og frodig tegner.  Han tenker best når han sitter med tegneblokka og assosierer.

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.