2014.07.26 Valgfrihet uten frie valg

Klassekampen “I Dag” 26.07.2014

Valgfrihet er selve honnørordet i den blåblå regjeringas reformer. Det er et utmerket utgangspunkt. Økt frihet for den enkelte har vært et av venstresidas viktigste mål gjennom mer enn hundre år. Hva er da galt med  høyresidas frihetsretorikk?

Svaret er er enkelt. Problemet med vår tids liberale tenkere er at det budskapet de forfekter, er teoretisk fundert. Men det  finnes ingen ren, abstrakt frihet til å velge. Alle valg skjer i en konkret situasjon. Valgfriheten bestemmes av to faktorer: den formelle friheten til å velge, og den graden av frihet som blir gitt av de sosiale forutsetningene til den som velger. Det hjelper ikke å ha frihet uten å kunne bruke den.

For å si det enkelt snakker høyresida mest om det første, og venstresida har tradisjonelt vært opptatt av det siste. Dette kan også føres tilbake til situasjonen til de som snakker. Den som har nok av muligheter, vil gjerne å rydde formelle hindringer av veien. Den som ikke har de samme mulighetene, har vært mest opptatt av å fjerne det som står i veien.

Hindringene kjenner vi alle: Lite penger, kjønnsroller, patriarkalske holdninger, sosial diskriminering, religiøse, sosiale, kulturelle og geografiske fordommer. Alt dette innskrenker den enkeltes frihet, samme hvor stor den formelle friheten er. En situasjon med mange muligheter kan til og med gjøre valgfriheten mindre for de som er hindret fra å bruke den, når den bare kan utnyttes av de som allerede har et forsprang.

Valgfrihet er altså ikke bare snakk om prinsipper. Den som vil øke friheten må ha sosiologisk innsikt. Vår tids liberalister har gjennomgående svak sosial innsikt, eller bryr seg ikke om å diskutere slike spørsmål. Derfor framstår de som større  utopister enn sosialistene.

Sosialistene er på sin side trengt opp i et hjørne, der de forsvarer gamle reguleringer. Hvis de skal lykkes med dette, må forsvaret koples til en konkret analyse av om friheten er tilgjengelig for alle. Da vil man raskt se at det er nødvendig med tiltak som en streng arbeidsmiljølov, en aktiv statsfeminisme, forbud mot diskriminering, og kanskje en streng begrensning av religiøse skoler. Reell valgfrihet krever at man både regulerer fordelingen av ressurser og bekjemper kulturelle barrierer. Bare da får vi en valgfrihet der alle kan velge fritt.    

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.