2014.04.30 Blomstene og byggene

Klassekampen "I dag" 30.4.2014

Nybygg blir stadig hindret av blomster. I Oslo har fylkesmannen stoppet utbyggingen av en såkalt midlertidig barnehage på Ola Narr. Som om barnehager kan være midlertidige i en by som Oslo. Kommunen har alt planert tomta til brakkeriggen barna skulle oppbevares i, og fylt den med pukk. Det gir dårlige vekstforhold for verneverdige planter som smaltimotei og knollmjødurt. Bakkehumlene må fly et annet sted.

Hjemmelen til fylkesmannen er Naturmangfoldsloven. Før den ble vedtatt i 2009 var naturen rettsløs. Det var mulig å verne enkelte trær og planter, men ikke livsmiljøet de er avhengige av. I snaue fem år har det vært mulig å verne biotoper, men først må biologer påvise rødlistearter. Nå har vår nye regjering varslet at de vil  gjennomgå hvordan loven praktiseres. Det kan bare bety at de vil styrke utbyggernes interesser.

Dermed er de mest sårbare av våre medskapninger utkommandert som frontsoldater i kampen for å redde naturmangfoldet. Det er en strid på liv og død, for dragehode og kvitmure, klippeblåvinge og elveperlemusling. Arter som lever på kanten av å bli utryddet. Arter de færreste vet om, og som utbyggerne skulle ønske ikke fantes.

I avisene blir som regel slike stoppvedtak slått opp som absurde. Hvordan kan noen la den ukjente planten dragehode hindre et rekkehus på en utsiktstomt? Hvorfor i all verden skal motorveien stoppe ved en gjengrodd dam? Journalistene spør som de har vett til. De har aldri hørt om flytegro og kammarimjell. For mange av dem er salamander et et skomerke.

Hele samfunnet vårt lider under massiv uvitenhet om det biologiske mangfoldet vi er en del av. Hvis du setter deg på kne i en slåtteng, eller løfter et vissent blad, åpenbarer det seg en eventyrverden. Utbyggere gjør ikke slikt. De ser ikke sandbier. De ser tomter.

På Ola Narr har kommunen begynt å rasere et av byens fineste friområder. Det er ikke bare utsikten som er storartet. Parken er en rest av en sjelden naturtype. Der ligger små fliker av de tørre bakkene, engene og beitemarkene som en gang dekket de kalkrike knausene rundt indre Oslofjord. En unik biotop, full av varmekjære arter. Nå er alt nedbygd og borte. Unntatt noen spredte flekker, som kommunen dekker med stein.

Kanskje eksisterer heller ikke de om noen år, hvis våre kunnskapsløse politikere får bygge som de lyster.    

Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.