2013.02.19 Troens faste grunn

Klassekampen "I dag" 19.02.2013 

Religiøse krefter i hele verden ønsker at statens virksomhet skal bygges på fast grunn, det vil si på troen. Her hjemme vil de kristne verne om vår kristne og humanistiske arv. I muslimske land vil islamistene innfører sharia.

Drømmen om å bygge samfunnet på troens faste grunn kan være besnærende. Men det er en riktig dårlig ide.

Den mest åpenbare grunnen er at alle samfunn består av ulike trosretninger. I et demokratisk samfunn er det ikke legitimt å undertrykke livssynsminoriteter. Problemet dukker opp umiddelbart: Det som er Guds åpenbaring for den ene, er ren overtro for den andre. Hvis ulike trosretninger skal leve sammen, kan man ikke bygge samfunnet på den enes åpenbaring. Resultatet blir at majoriteten undertrykker minoriteten.

Men også der de fleste tror det samme, er det en dårlig ide å bygge lovene på religiøst grunnlag. Det henger sammen med politikkens vesen.

Politikk er en såre verdslig aktivitet. Lover og regler er avtaler mellom mennesker. Statens styre har ingen ting med det hellige å gjøre. Staten kan heller ikke begrunnes med forestillingen om en alternativ, åndelig verden, selv om man tror det finnes. Statsstyret kommer aldri til å bli noe annet enn noe som skjer blant oss, her og nå.

Når vi diskuterer hvordan vi skal innrette oss i politiske spørsmål vil mange hente inspirasjon fra religiøs tenkning. Slik må det være. Religioner har alltid virket som kulturelle beholdere, der menneskene har samlet livserfaring og tanker om moralske spørsmål. Det er utenkelig at dettereligiøse reservoaret ikke skal  påvirke samfunnsdebatten. Det sentrale poenget er at i samme øyeblikk som ideene blir hentet ut av den religiøse sfæren og lagt inn i den politiske diskusjonen, forlater de religionen. De blir verdslige.

Hvorfor må det være slik? Det kommer av at forestillingen om det hellige bryter med forutsetningene for demokratisk diskusjon. Hvis et prinsipp er hellig, er det hevet over debatt. Dette bryter med et grunnleggende prinsipp i demokratiet, hvor alt som er viktig må kunne diskuteres. Den som framstiller sine egne prinsipper som hevet over diskusjon, får dialogen til å bryte sammen.

Det er akkurat det de religiøse ønsker, når de kjemper for å bygge politikken på troens faste grunn. De vil sikre at de selv sitter igjen med siste stikk. Så får man heller ofre demokratiet.


Tekstene er lagt ut til personlig bruk, og kan ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse. Alle rettigheter tilhører forfatteren.